Ekspertsvar Pensjonist og psykisk helse

[AnonymBruker]

Det heter seg at det er alfa og omega å komme seg på jobb, om ikke i fulltid, om man er psykisk syk. Man blir dårligere av bare å gå hjemme hevdes det. Er ikke dette lenger et problem etter fylte 67 år, eller har pensjonister generelt sett dårlig psykisk helse?

Anonymkode: cf13b...755

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er en tid for alt. Til du er 19 er det ok å bo hos mor og far. Så er det fantastisk å bo alene på en liten hybel. Men etter noen år er det ikke ok lenger og du ønsker deg en større bolig. Det er ok å "leve livet" i tenår og tidlige tjueår. Så melder behovet seg for familie og barn. Det er også ønskelig og naturlig å ha en jobb å gå til, treffe arbeidskamerater, føle at en er med på å holde hjulene i gang, at en bidrar. Så er det vondt når barna flytter ut, men etter en tid er det godt å bruke tid på seg selv igjen. Så etterhvert føler en at en har bidratt nok, og at det er naturlig å trekke seg tilbake far arbeidslivet og overlate det til de yngre.

Så til ditt spørsmål: Det er for de aller fleste ikke et problem å gå over i pensjonistenes rekker når en er 67. De fleste finner andre aktiviteter som er meningsfylte. Men som alltid: Det finnes unntak. Noen blir deprimerte.