Ekspertsvar Lykkes barn og unge med sunne interesser bedre senere i livet?

[Gjest Gargamel]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Over gjennomsnittet interessert i korps og musikk her. Egentlig en skikkelig korpsnerd...MEN, jeg lykkes ikke i arbeidslivet. Men jeg har lykkes innen musikk. Er i dag ufør.

Anonymkode: 0df1e...9df

Å lykkes innen musikk er bedre enn ingenting. 

Man kan vel få bedre psykisk helse av fritidsinteresser selv om man ikke takler jobb.

[Inner self]

Drev med både korps og riding. Mistet all interesse i 15 års alderen. Før det skoleflink. Nå ufør og "schizofren".

[Nicklusheletida]

1 time siden, Xtra skrev:

Å jo da, dette har nok med geografi å gjøre.  Jeg (ørlite eldre enn deg) trente også langrenn i svært så organiserte former, ja, nesten i meste laget vil jeg si. Tror kanskje jeg ville holdt på lengre enn jeg gjorde om det var litt løsere organisert såpass tidlig.

Jeg burde ha skrevet : Var ikke mulighet for det i bygda jeg kom fra Nå er det annerledes. 

 

[påskelilje]

Jeg spilte piano og volleyball gjennom store deler av oppveksten. Var innom speider og jazzballett også, samt ungdomsforening i kirka. Er i jobb, men synes absolutt ikke at livet bare er en dans på roser.

Av de jeg kjenner som ikke er i jobb, så er det muligens en overvekt av personer som ikke hadde faste fritidsaktiviteter som barn/ungdom.

Alle mine barn er aktive med ulike aktiviteter, og jeg håper de holder ut med dette lengst mulig utover i tenårene. Men ser at det kan være vanskelig å kombinere idrett og skole i 16-17 års alderen. Det er viktig å ha tid til å ha FRI også, og ikke ha all "fri"-tid bundet opp til faste aktiviteter.

[Gjest Xtra]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lykkes barn og unge med sunne interesser bedre senere i livet? Altså, de som driver med/har drevet med ting som speidern, korps, amatør teater, hest, organisert idrett etc. Finnes det noen forskning på dette?

Anonymkode: 28a9a...9ed

Vi liker å tro det når vi kjører til treninger, smører ski og stiller opp i ulike dugnader  

[AnonymBruker]

Jeg gikk et år på håndball, men slutta på grunn av mobbing og utfrysning. Prøvde også fotball, men det samme skjedde der. Var veldig musikk interessert som barn (og voksen) men det var liksom ikke aktuelt for mine foreldre, så jeg drev ikke med noe til slutt... 

Anonymkode: 3e62d...b96

[påskelilje]

2 timer siden, Xtra skrev:

Vi liker å tro det når vi kjører til treninger, smører ski og stiller opp i ulike dugnader  

Sant det da

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Over gjennomsnittet interessert i korps og musikk her. Egentlig en skikkelig korpsnerd...MEN, jeg lykkes ikke i arbeidslivet. Men jeg har lykkes innen musikk. Er i dag ufør.

Anonymkode: 0df1e...9df

En av mange fine ting med korps er at det ikke finnes noen innbytterbenk :-)

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

En av mange fine ting med korps er at det ikke finnes noen innbytterbenk :-)

Jeg elsket også korps og musikk. Gledet meg til å spille i 17.mai hvert år.  Men jeg hatet det når det var pauser fordi jeg ikke hadde noen å være sammen med. Jeg hatet også stevner og slikt fordi jeg ble baksnakket og utestengt, ellers ville det vært en flott opplevde. 

Anonymkode: 30413...464

[AnonymBruker]

Jeg har alltid mislikt (hatet kan man vel si) organiserte fritidsaktiviteter, så det forklarer vel hvorfor det gikk som det gikk.

Men men.

Anonymkode: 28a9a...9ed

[laban]

I klassen jeg gikk i, deltok nesten alle jentene på minst en fritidsaktivitet, selv om dette var på 60-tallet og ikke noe "fint" strøk.  Det var mange tilbud i nærmiljøet - musikk og sang var mest utbredt for oss jenter, men det var diverse innen idrett også.  Jeg var veldig aktiv - spilte to instrumenter og sang i kor.  Dette holdt jeg på med lenge.  Jeg gikk også på turn noen år, men det var ikke særlig seriøs trening, mer som skolegym. 

Jeg tror barn og ungdom har godt av å delta på noe de kan trives med, av de grunnene NHD nevner.  I tillegg er jeg opptatt av at de skal oppleve mestringsfølelse.  Alle er ikke like skoleflinke, og det er veldig viktig å erfare at de kan trene / øve på noe, bli bedre, følge regler / et system (enten det er noter eller sportsregler) som brukes over hele verden og som de kan ha glede av å kunne hele livet.  Veldig mange typiske fritidsaktiviteter drives på mange nivåer for voksne også, så selv om man legger bort fotballen eller slutter i korpset som tenåring, er det mulig å gjenoppta hobbyen senere, selv om man ikke var noen barnestjerne.

For å finne denne mestringsfølelsen, må de få lov til å prøve og feile litt før de finner ut hva de vil drive med - uten at de hele tiden skal slutte og begynne på ting helt ukritisk. 

[AnonymBruker]

Spilte fotball fra 11 til 18. Omsorgssvikt hjemme, mobbing, plaging og utestengning på fotballaget og på VGS (de samme personene på de to) gikk Idrettsfag så hadde nok aktiviteter egentlig. I tillegg ledet jeg allidrettskole med 4-7 åringer og trente 11 åringer siste året på videregående. 

I dag er jeg mislykket. 

Når man blir deprimert før tenårene er det ikke mye håp, ikke når ikke engang foreldre bryr seg om å snakke med barna.

Anonymkode: 4965f...e84