Sen til alt i livet...?

[umakenverdt]

Jeg tror kanskje jeg er dårlig utviklet mentalt, at jeg henger langt bak andre. 

Kan man ha sosial angst selv om man ikke har noe problem med å snakke i og foran grupper, men når man må holde en samtale med en enkeltperson så blir det et stort problem?

Settes det spiseforstyrrelsesdiagnoser bare ved at man har problemer med mat?

Kanskje jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse. Kanskje det karakteriserer meg som person. Er det noe man kan vokse seg litt ut av? Er det noe håp om endring hvis man har dette? 

Jeg vet ikke når det er lov å bli sint eller irritert. 

[Trine]

Har ikke du høyere utdanning da? Man får vel ikke det om man er dårlig utviklet mentalt?

Jeg kan ikke svare på noen av spørsmålene dine, men jeg begynner å lure på om ikke du burde tatt en nevropsykologisk undersøkelse. Jeg tror du kunne trenge en grundigere utredning enn det du har fått.

Og forresten, det er lov å bli sint og irritert når man føler seg sint og irritert. Så får man se an situasjonen litt før man buser ut med sitt sinne så andre ser det.

[Gjest Gargamel]

Jeg tror rett og slett du er for selvkritisk. Så selvkritisk at det blir et handicap. 

[umakenverdt]

1 time siden, Trine skrev:

Har ikke du høyere utdanning da? Man får vel ikke det om man er dårlig utviklet mentalt?

Jeg kan ikke svare på noen av spørsmålene dine, men jeg begynner å lure på om ikke du burde tatt en nevropsykologisk undersøkelse. Jeg tror du kunne trenge en grundigere utredning enn det du har fått.

Og forresten, det er lov å bli sint og irritert når man føler seg sint og irritert. Så får man se an situasjonen litt før man buser ut med sitt sinne så andre ser det.

I mitt hode henger ikke utdanning sammen med mental utvikling hos meg. Jeg kan lese og det er jo det som har ført til at jeg har kunnet ta utdanning. Men vet ikke helt om mentalt utviklet er riktig ord heller, men finner ingen bedre ord. Jeg har ikke utviklet meg som menneske på den måten jeg skal. Jeg ligger langt etter på det relasjonelle og mentale tenker jeg...

Jeg er nok blitt utredet, men vet ikke om det er kommet noe konkret ut av det, eller hvor viktig det er... 

 

 

[umakenverdt]

1 time siden, Gargamel skrev:

Jeg tror rett og slett du er for selvkritisk. Så selvkritisk at det blir et handicap. 

Jeg har jo grunner til å være litt kritisk også. Og jeg er virkelig sent ute til det meste man skal gjennom...

[Gjest Gargamel]

30 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg har jo grunner til å være litt kritisk også. Og jeg er virkelig sent ute til det meste man skal gjennom...

Alle har vel grunn til å være litt selvkritiske, men du viker mentalt overutviklet når det gjelder selvrefleksjon og selvkritikk. Hvis du er sent ute som du sier tror jeg det kommer av "unnskyld at jeg er til" holdningen din.

[Trine]

2 timer siden, umakenverdt skrev:

I mitt hode henger ikke utdanning sammen med mental utvikling hos meg. Jeg kan lese og det er jo det som har ført til at jeg har kunnet ta utdanning. Men vet ikke helt om mentalt utviklet er riktig ord heller, men finner ingen bedre ord. Jeg har ikke utviklet meg som menneske på den måten jeg skal. Jeg ligger langt etter på det relasjonelle og mentale tenker jeg...

Jeg er nok blitt utredet, men vet ikke om det er kommet noe konkret ut av det, eller hvor viktig det er... 

 

 

Og hvordan skal man utvikle seg som menneske? Jeg tror ikke det er noen fasit på det. Jeg syns ikke du henger etter på det mentale. At du henger etter på det relasjonelle skyldes nok at du har de utfordringene som du har. Jeg syns det blir litt feil å si at du henger etter, det er vel mer det at du ikke helt tør å prøve. Du bør kanskje tillate deg selv å feile innimellom, uten å tro at du er et elendig menneske av den grunn.

Jada, du har nok blitt utredet, jeg er bare usikker på om du har blitt utredet godt nok.

[umakenverdt]

2 timer siden, Gargamel skrev:

Alle har vel grunn til å være litt selvkritiske, men du viker mentalt overutviklet når det gjelder selvrefleksjon og selvkritikk. Hvis du er sent ute som du sier tror jeg det kommer av "unnskyld at jeg er til" holdningen din.

Det kan vel også være en grunn til at jeg er sen til alt i livet. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få til å leve, men jeg kommer meg kanskje litt videre i sneglefart. 

[XbellaX]

2 minutter siden, umakenverdt skrev:

Det kan vel også være en grunn til at jeg er sen til alt i livet. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få til å leve, men jeg kommer meg kanskje litt videre i sneglefart. 

 

Det kan du få til ved å våge ta den risikoen det er å forsøke, øve, øve, og feile. Går det galt, ok- fint! Da vet du det og så forsøker du heller noe annet neste gang. 

[umakenverdt]

44 minutter siden, Trine skrev:

Og hvordan skal man utvikle seg som menneske? Jeg tror ikke det er noen fasit på det. Jeg syns ikke du henger etter på det mentale. At du henger etter på det relasjonelle skyldes nok at du har de utfordringene som du har. Jeg syns det blir litt feil å si at du henger etter, det er vel mer det at du ikke helt tør å prøve. Du bør kanskje tillate deg selv å feile innimellom, uten å tro at du er et elendig menneske av den grunn.

Jada, du har nok blitt utredet, jeg er bare usikker på om du har blitt utredet godt nok.

Den veien mange går. Jeg er sen til stort sett de fleste opplevelser og mestringssituasjoner. Mange har jeg heller ikke opplevd. Igjen det å krype sammen og gjemme seg konstant. Kanskje det har noe med det.

Du skulle bare visst hvor mange ganger jeg feiler...

 

[umakenverdt]

7 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Det kan du få til ved å våge ta den risikoen det er å forsøke, øve, øve, og feile. Går det galt, ok- fint! Da vet du det og så forsøker du heller noe annet neste gang. 

Ja, det er vel kanskje ikke noe annet å gjøre enn å forsøke. Og godta at jeg er sent ute til det meste. Hvis det går noe fremover, om enn hvor sakte, så er jo det positivt da...

[Trine]

37 minutter siden, umakenverdt skrev:

Den veien mange går. Jeg er sen til stort sett de fleste opplevelser og mestringssituasjoner. Mange har jeg heller ikke opplevd. Igjen det å krype sammen og gjemme seg konstant. Kanskje det har noe med det.

Du skulle bare visst hvor mange ganger jeg feiler...

 

Ja, om man bare gjemmer seg så går man jo glipp av opplevelser og mestringssituasjoner.

Joda, du feiler sikkert noen ganger, men klarer du feile uten å trykke deg selv ned etterpå?

[umakenverdt]

1 time siden, Trine skrev:

Ja, om man bare gjemmer seg så går man jo glipp av opplevelser og mestringssituasjoner.

Joda, du feiler sikkert noen ganger, men klarer du feile uten å trykke deg selv ned etterpå?

Hva gjør andre når de feiler da? Når man feiler gang på gang på gang..

[Trine]

2 minutter siden, umakenverdt skrev:

Hva gjør andre når de feiler da? Når man feiler gang på gang på gang..

Reiser seg opp og prøver på nytt eller finner noe annet å gjøre. Nei, jeg vet ikke, jeg er omtrent like flink som deg til å kappe hue av meg selv og fortelle meg hvor totalt ubrukelig jeg er. Det hjelper overhode ingenting. Men du har jo noen sterke sider. Du er smart, omtenksom, snill osv. Kanskje du heller bør flytte fokuset over på de tingene du kan og ikke så mye på de tingene du ikke kan?

[XbellaX]

2 timer siden, umakenverdt skrev:

Ja, det er vel kanskje ikke noe annet å gjøre enn å forsøke. Og godta at jeg er sent ute til det meste. Hvis det går noe fremover, om enn hvor sakte, så er jo det positivt da...

Ja, det er positivt, det er ikke farten det kommer ann på. 

 

4 minutter siden, umakenverdt skrev:

Hva gjør andre når de feiler da? Når man feiler gang på gang på gang..

Jeg tror ikke at det er et så rent skille mellom rett og feil (om vi snakker om relasjoner vel og merke og ikke regnestykker der svaret kun har en mulighet og ikke 15 alternativer). Jeg tror derimot at du må lære deg å hente frem noen positive momenter du gjorde i de episodene du selv opplever du "feilet". 

Dersom man til stadighet opplever å ha feilet kan det være nyttig å ta en vurdering. Stopp opp og se om det kan være andre måter å tolke sine handlinger på enn at det så bombastisk skal være feil hver eneste gang. 

[umakenverdt]

4 minutter siden, Trine skrev:

Reiser seg opp og prøver på nytt eller finner noe annet å gjøre. Nei, jeg vet ikke, jeg er omtrent like flink som deg til å kappe hue av meg selv og fortelle meg hvor totalt ubrukelig jeg er. Det hjelper overhode ingenting. Men du har jo noen sterke sider. Du er smart, omtenksom, snill osv. Kanskje du heller bør flytte fokuset over på de tingene du kan og ikke så mye på de tingene du ikke kan?

Men det er jo jeg som ikke får til, jeg som feiler... Men det hjelper jo ikke å fortelle seg selv hvor udugelig jeg er. Før trodde jeg kanskje at jeg ble bedre av det, men jeg gjør jo ikke det. Flytte fokus over på det jeg er akseptabel på, det må jeg øve på..

[umakenverdt]

5 minutter siden, XbellaX skrev:

Ja, det er positivt, det er ikke farten det kommer ann på. 

 

Jeg tror ikke at det er et så rent skille mellom rett og feil (om vi snakker om relasjoner vel og merke og ikke regnestykker der svaret kun har en mulighet og ikke 15 alternativer). Jeg tror derimot at du må lære deg å hente frem noen positive momenter du gjorde i de episodene du selv opplever du "feilet". 

Dersom man til stadighet opplever å ha feilet kan det være nyttig å ta en vurdering. Stopp opp og se om det kan være andre måter å tolke sine handlinger på enn at det så bombastisk skal være feil hver eneste gang. 

Det gir jo litt mening  Selv om det kjennes som jeg har feilet som menneske, så hjelper ikke det noe heller. Jeg kommer ikke videre av det. Jeg jobber med å revurdere i en del situasjoner.

[Trine]

8 minutter siden, umakenverdt skrev:

Men det er jo jeg som ikke får til, jeg som feiler... Men det hjelper jo ikke å fortelle seg selv hvor udugelig jeg er. Før trodde jeg kanskje at jeg ble bedre av det, men jeg gjør jo ikke det. Flytte fokus over på det jeg er akseptabel på, det må jeg øve på..

Alle feiler. Men jeg forstår hva du mener, tror jeg. Tror du sitter med samme følelse av deg selv som det jeg gjør av meg. Man blir ikke flinkere av å hele tiden fortelle seg selv hvor udugelig man er. Vi kan øve sammen på å flytte fokuset, jeg prøver stadig på det.

[umakenverdt]

12 minutter siden, Trine skrev:

Alle feiler. Men jeg forstår hva du mener, tror jeg. Tror du sitter med samme følelse av deg selv som det jeg gjør av meg. Man blir ikke flinkere av å hele tiden fortelle seg selv hvor udugelig man er. Vi kan øve sammen på å flytte fokuset, jeg prøver stadig på det.

Nei, man blir jo ikke flinkere av det, det er ikke en hensiktsmessig metode for å klare mer. Vi kan prøve på det. Dette er noe jeg også prøver på, men feiler mye der... Men bra at vi prøver i alle fall

[Trine]

3 minutter siden, umakenverdt skrev:

Nei, man blir jo ikke flinkere av det, det er ikke en hensiktsmessig metode for å klare mer. Vi kan prøve på det. Dette er noe jeg også prøver på, men feiler mye der... Men bra at vi prøver i alle fall

Jeg feiler mye der jeg også. Har gått i flere dager og tenkt på hvor ubrukelig jeg er. At jeg vil så mye mer enn det jeg får til. Så var det noen som minnet meg på at jeg jo faktisk ikke er frisk og at jeg kanskje bør senke kravene til meg selv litt. Så nå prøver jeg å være fornøyd med det jeg får til. Forholdene er jo ikke akkurat lagt til rette for meg. F.eks så er det ikke noe å skryte av at jeg trente lydighet i 5 min etter en tur her om dagen, dersom jeg skal sammenligne med andre. Men egentlig orket jeg ikke trene noe fordi det er så mye kaos i hodet, men fordi kråkebolla så gjerne ville så tenkte jeg at jeg får gjøre et forsøk. Han ble kjempe happy, så glad at han klarte å dra fram et lite smil hos meg også. Så istedefor å tenke at jeg bare klarte å trene i 5 min, så prøver jeg å tenke at jeg klarte å trene i 5 min. Det jeg sliter med er at jeg fortsatt tenker at andre har høyere forventninger til meg og at jeg ikke vil fortelle alle at jeg har visse handicap. Jeg føler liksom at det blir oppfattet som en dårlig unnskyldning.