Sen til alt i livet...?

[umakenverdt]

1 minutt siden, Trine skrev:

Jeg feiler mye der jeg også. Har gått i flere dager og tenkt på hvor ubrukelig jeg er. At jeg vil så mye mer enn det jeg får til. Så var det noen som minnet meg på at jeg jo faktisk ikke er frisk og at jeg kanskje bør senke kravene til meg selv litt. Så nå prøver jeg å være fornøyd med det jeg får til. Forholdene er jo ikke akkurat lagt til rette for meg. F.eks så er det ikke noe å skryte av at jeg trente lydighet i 5 min etter en tur her om dagen, dersom jeg skal sammenligne med andre. Men egentlig orket jeg ikke trene noe fordi det er så mye kaos i hodet, men fordi kråkebolla så gjerne ville så tenkte jeg at jeg får gjøre et forsøk. Han ble kjempe happy, så glad at han klarte å dra fram et lite smil hos meg også. Så istedefor å tenke at jeg bare klarte å trene i 5 min, så prøver jeg å tenke at jeg klarte å trene i 5 min. Det jeg sliter med er at jeg fortsatt tenker at andre har høyere forventninger til meg og at jeg ikke vil fortelle alle at jeg har visse handicap. Jeg føler liksom at det blir oppfattet som en dårlig unnskyldning.

Ja, rart hvor mye ordet "bare" kan få ting til å virke ikke bra nok...

Jeg synes det er vanskelig å se om jeg faktisk har utfordringer som ikke er dårlige unnskyldninger. Jeg vet jo ikke om det er noe feil eller om det bare er jeg som er "svak". Men jeg vet jo heller ikke hvilke forventninger andre har til meg, hva som er deres forventninger og hva som er mine egne. Men skal ikke ta den diskusjonen, jeg vet at det er mange som synes det er for mange diskusjoner om er jeg syk eller bare lat/har lav viljestyrke etc. Men kjenner meg litt for godt igjen i de tankene også for egen del.

[Trine]

1 time siden, umakenverdt skrev:

Ja, rart hvor mye ordet "bare" kan få ting til å virke ikke bra nok...

Jeg synes det er vanskelig å se om jeg faktisk har utfordringer som ikke er dårlige unnskyldninger. Jeg vet jo ikke om det er noe feil eller om det bare er jeg som er "svak". Men jeg vet jo heller ikke hvilke forventninger andre har til meg, hva som er deres forventninger og hva som er mine egne. Men skal ikke ta den diskusjonen, jeg vet at det er mange som synes det er for mange diskusjoner om er jeg syk eller bare lat/har lav viljestyrke etc. Men kjenner meg litt for godt igjen i de tankene også for egen del.

Du er ikke svak, du er faen så sterk. Tenk på alt du gjør til tross for alle utfordringene du har. Noe andre syns er enkelt kan være kjempe vanskelig for deg, alikevel får du det til på et vis. Hvem er det egentlig som har fått til mest da? Forholdene tatt i betraktning så får du til masse som andre ikke hadde fått til om de var i din situasjon. Det spiller ingen rolle om det er noe feil eller ikke, utfordringene blir ikke mindre selv om de kanskje ikke har et navn. Men om du tenker det hadde hjulpet å få et navn på det så syns jeg du skal ta opp det med behandleren din.

Altså, du kan ikke sammenlignes med de som sitter i sofaen og drikker cola hele dagen. Jeg forstår at du kan kjenne deg igjen i de tankene, men dine innlegg kan ikke sammenlignes. Du er oppriktig interessert i å få råd og tips. Du kan diskutere hva du vil

[umakenverdt]

58 minutter siden, Trine skrev:

Du er ikke svak, du er faen så sterk. Tenk på alt du gjør til tross for alle utfordringene du har. Noe andre syns er enkelt kan være kjempe vanskelig for deg, alikevel får du det til på et vis. Hvem er det egentlig som har fått til mest da? Forholdene tatt i betraktning så får du til masse som andre ikke hadde fått til om de var i din situasjon. Det spiller ingen rolle om det er noe feil eller ikke, utfordringene blir ikke mindre selv om de kanskje ikke har et navn. Men om du tenker det hadde hjulpet å få et navn på det så syns jeg du skal ta opp det med behandleren din.

Altså, du kan ikke sammenlignes med de som sitter i sofaen og drikker cola hele dagen. Jeg forstår at du kan kjenne deg igjen i de tankene, men dine innlegg kan ikke sammenlignes. Du er oppriktig interessert i å få råd og tips. Du kan diskutere hva du vil

Nei, du har vel rett i at det ikke er av så stor betydning hva det eventuelt heter. Jeg vet ikke om det hadde hjulpet å få et navn. Men kanskje det hadde gjort at jeg ikke hadde følt at jeg bare kom med unnskyldninger... Jeg opplever at det er utfordrende, men jeg vet ikke om det er en unnskyldning. Jeg vet ikke hva andre ville fått til i min situasjon. 

Jeg prøver, men vet at jeg gjentar meg en del. Jeg er klar over at jeg ikke får til å følge alle de råd jeg får, men jeg er interessert altså. Jeg kjenner meg godt igjen i de tankene, og i kverningen. Men jeg håper at min interesse i råd gjør at dere bærer over med meg..

[Trine]

12 minutter siden, umakenverdt skrev:

Nei, du har vel rett i at det ikke er av så stor betydning hva det eventuelt heter. Jeg vet ikke om det hadde hjulpet å få et navn. Men kanskje det hadde gjort at jeg ikke hadde følt at jeg bare kom med unnskyldninger... Jeg opplever at det er utfordrende, men jeg vet ikke om det er en unnskyldning. Jeg vet ikke hva andre ville fått til i min situasjon. 

Jeg prøver, men vet at jeg gjentar meg en del. Jeg er klar over at jeg ikke får til å følge alle de råd jeg får, men jeg er interessert altså. Jeg kjenner meg godt igjen i de tankene, og i kverningen. Men jeg håper at min interesse i råd gjør at dere bærer over med meg..

Jeg syns det hjalp å få et navn på problemene. Ikke at problemene ble mindre av den grunn, men da visste jeg ihvertfall at det var en grunn. Også tror jeg det er lettere å få korrekt behandling dersom man vet hva man jobber med.

Ingen klarer å følge alle rådene man får. Da hadde jo alle vært veldig lette å behandle Du gjør så godt du kan, mer får du ikke gjort.