Jeg trenger trygghet og stabilitet

[AnonymBruker]

Dette gjelder både i arbeidslivet og privat. Jeg tror ikke det er helt uvanlig blant de med bipolare lidelser.

Men livet er dessverre ikke slik. Vi lever i et samfunn med stadig endring. Noen nødvendige endringer, og mange unødvendige. Jeg er midt inne i en dramatisk endring som for mange vil kunne være vanskelig. Som for meg føles umulig. Usikkerhet er i ferd med å gjøre meg sykere. Dette har vært og blir en lang prosess. 

Anonymkode: e11bf...740

[AnonymBruker]

Ok. Og hva vil du med dette innlegget? 

Anonymkode: 109ca...9d5

[ISW]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Og hva vil du med dette innlegget? 

Anonymkode: 109ca...9d5

Kanskje hun i alle fall ikke vil ha sånne svar når hun åpenhjertig forteller om noe som er vanskelig?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om dette er noen trøst men hele samfunnet går mot større usikkerhet. Arbeidsledighet, midlertidige ansettelser, boliglån og kostnader for nødvendigheter er skyhøye. Helsevesenet stinker osv. Presset på samtlige av oss øker og vi må yte 120% på jobb, fremstå som velstående og moralske langt utover det man normalt kan forvente.

Om man ikke allerede har psykiske problemer så får man det garantert. Takken kan vi sende til våre folkevalgte.

Anonymkode: 5e357...824

[AnonymBruker]

Jeg forstår hva du mener Ts. Jeg er i en blandet periode og har vert det i flere måneder nå. Jeg er desperat etter ro og stabilitet for enn så lenge jeg ikke har medisiner å ta så er stabilitet i livet det eneste som kan få meg ut av dette. Jeg har en jobb som gir "f" så der har jeg måtte love min mann å aldri sette bena igjen. Ungene merker godt jeg er syk og jeg bør nok ta en prat med dem om hva som skjer men desverre,-deres far vet å utnytte mine dårlige sykdomsperioder så jeg våger ikke si noe da jeg vet han lusker i buskene nå. 

Anonymkode: a8ad1...bd8

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke om dette er noen trøst men hele samfunnet går mot større usikkerhet. Arbeidsledighet, midlertidige ansettelser, boliglån og kostnader for nødvendigheter er skyhøye. Helsevesenet stinker osv. Presset på samtlige av oss øker og vi må yte 120% på jobb, fremstå som velstående og moralske langt utover det man normalt kan forvente.

Om man ikke allerede har psykiske problemer så får man det garantert. Takken kan vi sende til våre folkevalgte.

Anonymkode: 5e357...824

Jeg har sett denne utviklingen som jeg opplever skremmende. Føler ikke det er plass til slike som meg i livet.

Anonymkode: e11bf...740