AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2016 Skrevet 24. oktober 2016 Det har noe med et flashbacks fra et seksuelt overgrep da jeg var 5 år, som jeg ikke ønsker å gå nærmere inn på, som har ført til at jeg får brekninger når jeg forsøker å ta noe i munnen. Ikke engang vann går å smyge ned. Jeg brekker meg i refleks. En ting er at jeg ikke får til å spise - man kan klare seg lenge uten mat. Det er verre uten væske. Og enda verre at jeg ikke får ta medisiner. Uten medisin får jeg ikke sove. Jeg får ikke tatt epilepsimedisinene mine og faren for anfall øker når jeg blir sliten med lite/ingen søvn. Hva gjør jeg? Jeg går ikke til DPS, men en privatpsykolog med driftsstøtte. H*n har mange pasienter og har trolig ingen akuttimer. Jeg ønsker ikke innleggelse hverken på somatisk eller psykiatrisk avdeling. Hvor lenge lever man uten væske? Jeg vil ikke være i dette flashbacket mer! Jeg må drikke, men hvordan? Anonymkode: b59a3...b79 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 24. oktober 2016 Skrevet 24. oktober 2016 Det er vel bare tre muligheter: 1. Få til å drikke 2. Få intravenøs væske. Kan ordnes poliklinisk. 3. Dø etter en ukes tid. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2016 Skrevet 24. oktober 2016 Selv om IV kan ordnes poliklinisk, er jeg tilknyttet og avhengig av en somatisk avdeling. Det blir som å være innlagt for meg. Da velger jeg nr. 3, for å svelge er fysisk og psykisk umulig... Takk for svar Anonymkode: b59a3...b79 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2016 Skrevet 25. oktober 2016 ... Eller kan man fylle på væske fra springen? Og hva gjør jeg om veneflonen går ut av åren? Enda en natt uten søvn... Jeg hører musikk i hodet og alt jeg hører er som om det kommer gjennom sugerør.... Jeg tør ikke gå til psykologen min i dag. Stemmen tør ikke. Anonymkode: b59a3...b79 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2016 Skrevet 25. oktober 2016 Håper du møter opp hos psykologen idag. Anonymkode: 4756d...bb5 0 Siter
XbellaX Skrevet 25. oktober 2016 Skrevet 25. oktober 2016 Dersom du havner på "tidssklia" hvor du raser avsted til fortiden i tide og utide synes jeg du skal jobbe med å finne fotfeste i hverdagen. Det finnes helt konkrete teknikker som kan være til hjelp for å hente deg selv inn og jobbe med å holde deg i nåtid. Jeg har dessverre ikke tid til å skrive dem nå men siden du likevel skal til psykolog i dag foreslår jeg at du ber om tips på teknikker, slik at du kan bruke dem i situasjoner som dette. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2016 Skrevet 25. oktober 2016 Nei, jeg gikk aldri til samtalen i dag. Jeg fatter ikke hva psykologen ser i meg. At det er verdt å bruke tid og ressurser på en traumatisert, dissosiert, stemmestyrt og selvdestruktiv pasient... Jeg fikk endelig sove/døse etter at jeg hadde avlyst samtalen hos psykologen. Den plaget meg mer enn jeg trodde... Jeg forsøkte å spise krøstede poteter og fiskeboller med ketchup på. Det likte jeg når jeg var barn, men ikke nå... Jeg kastet opp (i tallerkenen ) etter andre munnfull... Jeg forbereder meg på å dø. Som et dyr som trekker seg tilbake for å dø. En lege sa til meg at nyrene trengte minst 200 ml væske i døgnet for å kunne rense systemet. Det får den ikke av meg. På 24 timer har jeg gått ned 1,5 kg. Jeg er bare glad for å gå ned i vekt, selv om BMI-en min er 17,4. Flashbacket har trukket seg litt unna nå, men det er vel som tidevannet... Faen for et liv! - og det pga. én pedofil jævel og "sadist" (som psykologen kaller ham). Anonymkode: b59a3...b79 0 Siter
Janus30 Skrevet 25. oktober 2016 Skrevet 25. oktober 2016 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nei, jeg gikk aldri til samtalen i dag. Jeg fatter ikke hva psykologen ser i meg. At det er verdt å bruke tid og ressurser på en traumatisert, dissosiert, stemmestyrt og selvdestruktiv pasient... Jeg fikk endelig sove/døse etter at jeg hadde avlyst samtalen hos psykologen. Den plaget meg mer enn jeg trodde... Jeg forsøkte å spise krøstede poteter og fiskeboller med ketchup på. Det likte jeg når jeg var barn, men ikke nå... Jeg kastet opp (i tallerkenen ) etter andre munnfull... Jeg forbereder meg på å dø. Som et dyr som trekker seg tilbake for å dø. En lege sa til meg at nyrene trengte minst 200 ml væske i døgnet for å kunne rense systemet. Det får den ikke av meg. På 24 timer har jeg gått ned 1,5 kg. Jeg er bare glad for å gå ned i vekt, selv om BMI-en min er 17,4. Flashbacket har trukket seg litt unna nå, men det er vel som tidevannet... Faen for et liv! - og det pga. én pedofil jævel og "sadist" (som psykologen kaller ham). Anonymkode: b59a3...b79 Håper du har familie og/eller venner som tar ansvar og får deg til legevakten, om nødvendig mot din vilje. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 25. oktober 2016 Skrevet 25. oktober 2016 13 minutter siden, Janus30 skrev: Håper du har familie og/eller venner som tar ansvar og får deg til legevakten, om nødvendig mot din vilje. Nei, ingen venner i en stor by. Jeg har hjemmesykepleie annenhver uke som kommer med dosett, psykolog og psykomotorisk fysioterapeut. Familien har jeg kun sporadisk kontakt med over telefon. Takk for omsorg Anonymkode: b59a3...b79 0 Siter
XbellaX Skrevet 25. oktober 2016 Skrevet 25. oktober 2016 42 minutter siden, AnonymBruker skrev: Nei, jeg gikk aldri til samtalen i dag. Jeg fatter ikke hva psykologen ser i meg. At det er verdt å bruke tid og ressurser på en traumatisert, dissosiert, stemmestyrt og selvdestruktiv pasient... Jeg fikk endelig sove/døse etter at jeg hadde avlyst samtalen hos psykologen. Den plaget meg mer enn jeg trodde... Jeg forsøkte å spise krøstede poteter og fiskeboller med ketchup på. Det likte jeg når jeg var barn, men ikke nå... Jeg kastet opp (i tallerkenen ) etter andre munnfull... Jeg forbereder meg på å dø. Som et dyr som trekker seg tilbake for å dø. En lege sa til meg at nyrene trengte minst 200 ml væske i døgnet for å kunne rense systemet. Det får den ikke av meg. På 24 timer har jeg gått ned 1,5 kg. Jeg er bare glad for å gå ned i vekt, selv om BMI-en min er 17,4. Flashbacket har trukket seg litt unna nå, men det er vel som tidevannet... Faen for et liv! - og det pga. én pedofil jævel og "sadist" (som psykologen kaller ham). Anonymkode: b59a3...b79 Det har du nok rett i, på samme tid synes jeg godt du kan minne deg selv på at det å droppe timer å hengi seg til alt som er vondt og vanskelig ikke fører noe sted. Det er ofte en stor kamp å bli mer stabil og få et litt roligere liv, en kamp som kan virke overveldende når man er midt i den. Men, små steg er ofte mer enn nok. I dag ville det holdt å gå til din behandler i noen minutter for å få hjelp til å lære noen teknikker du kunne hatt nytte av resten av uken og helgen. Valget ditt kjennes nok bra ut i og med du fikk slappet av, men i mine øyne er det destruktivt og meningsløst. Jeg håper fokuset er noe klarere til neste time slik at du får hjelp til å hjelpe deg selv ut av dette. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.