Ekspertsvar Alvorlig depresjon. Må vente 2 mnd?

[Student4321]

Hei, 
jeg har vært hos lege og hos psykologtjeneste gjennom studentsamskipnaden, men de mente de ikke kunne tilby hjelp. Og ville henvise videre etter å ha tatt en test som gjorde at de mente jeg var alvorlig deprimert. Henger etter med studier, har ikke vært noe særlig på forelesning den siste måneden og det har generelt vært tungt. Syntes hun på SiT var veldig god å snakke med og synes det er veldig dumt at jeg ikke kan ha kontakt med de. 

Fikk svar fra DPS om at jeg har rett på hjelp, men får ikke time før 8.desember, med behandlingsfrist 19.des. Og det er kun for "registreringssamtale". Men jeg hadde jo en slik samtale hos SiT, der jeg synes hun traff veldig bra på hva jeg sliter med og årsaken, men jeg greier ikke å få det frem selv. 

Hva skal jeg gjøre? Føles ikke som at det er noe vits med å prøve å få hjelp. Det er også noe av grunnen til at jeg ikke har orket å prøve tidligere også. Papirmølle, ventetid, behandlingsfrister som er hull i hodet og i det hele tatt. Vurderer sterkt å dra til privat psykolog, men har ikke råd til å dra dit så mange ganger akkurat da jeg er student. 

[Trine]

8. des er jo ikke lenge til. Du har fått time ganske raskt i forhold til hva som er normalt. Uten at det er noen trøst i det.

Om du har problemer med å få fram problemene selv så hør med SiT om de har notater/journal som du kan få og ta med til DPS. Og bruk tiden fram til timen på å skrive ned hva som plager deg. Vet ikke om det er likt på alle DPS, men jeg hadde først to timer som gikk med til utredning. Var en haug med søprsmål jeg skulle svare på. Det er viktig å få en grundig utredning slk at man kan få en mest mulig riktig behandling. Man blir ikke frisk i en fei av psykiske lidelser. Men kanskje du kan få noe AD som kan gjøre det litt lettere for deg. Det kan du spørre om i registreringssamtalen.

[Student4321]

Hei, 
medisin er utelukket for min del, da jeg er stor motstander av det, og hvor lett det er å få medisiner. 8.desember føles lenge når jeg har flust av eksamener jeg skal takle før den tid, og jeg er nesten ikke-fungerende. I tillegg har jeg gått i hele år og vært deprimert, og nå skal jeg få hjelp, og så får jeg ikke før i desember. Og med den henvisningen får jeg heller ikke hjelp hos Sit siden jeg har rett på hjelp andre steder. Noe av grunnen til at jeg bruker å drite i å prøve å få hjelp. Det tas ikke hensyn til om man trenger noen å snakke med NÅ, ikke om 40 dager. Så, det var min frustrasjon. 

[AnonymBruker]

Du er heldig som har 2 mnd å vente. 

Anonymkode: 16b31...bff

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Student4321 skrev:

Hei, 
medisin er utelukket for min del, da jeg er stor motstander av det, og hvor lett det er å få medisiner. 8.desember føles lenge når jeg har flust av eksamener jeg skal takle før den tid, og jeg er nesten ikke-fungerende. I tillegg har jeg gått i hele år og vært deprimert, og nå skal jeg få hjelp, og så får jeg ikke før i desember. Og med den henvisningen får jeg heller ikke hjelp hos Sit siden jeg har rett på hjelp andre steder. Noe av grunnen til at jeg bruker å drite i å prøve å få hjelp. Det tas ikke hensyn til om man trenger noen å snakke med NÅ, ikke om 40 dager. Så, det var min frustrasjon. 

Hvis du har vært deprimert så lenge,hvorfor har du ikke kontaktet helsevesenet før? Og du kommer garantert til å få tilbud om medisin. Hvis du ikke vil ha det må du også ta følgende av det.

Anonymkode: bebca...8be

[Trine]

4 minutter siden, Student4321 skrev:

Hei, 
medisin er utelukket for min del, da jeg er stor motstander av det, og hvor lett det er å få medisiner. 8.desember føles lenge når jeg har flust av eksamener jeg skal takle før den tid, og jeg er nesten ikke-fungerende. I tillegg har jeg gått i hele år og vært deprimert, og nå skal jeg få hjelp, og så får jeg ikke før i desember. Og med den henvisningen får jeg heller ikke hjelp hos Sit siden jeg har rett på hjelp andre steder. Noe av grunnen til at jeg bruker å drite i å prøve å få hjelp. Det tas ikke hensyn til om man trenger noen å snakke med NÅ, ikke om 40 dager. Så, det var min frustrasjon. 

Om medisiner er utelukket så tror jeg uansett du må belage deg på å være ikke-fungerende ganske mye mer enn 2 mnd. Vet ikke hva de tenker, alle de med barn, mann/kone, en jobb de desperat forsøker å beholde, som må vente et år på time hos DPS. Jeg er faktisk enig med bff, du er heldig som bare må vente 2 mnd. Ikke er det 2 mnd engang, det er 6 uker. Noen må vente i 6 uker bare for å få time hos fastlegen. Du er ikke alene om å ha et liv du forsøker å få til å fungere.

[Student4321]

Jeg har tatt kontakt før, men fikk beskjed om at det ikke var noe vits. Grunnen til at jeg er i mot medisin er at jeg kjenner noen som har fått medisin i en årrekke uten at problemet til vedkommende er løst. Medisin fungerer sikkert for noen, men ikke for alle. I tillegg har jeg fått medisiner for et par år siden, noe som endte dårlig. Det er vel ikke medisiner som skal være løsningen på alt eller?

[Student4321]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er heldig som har 2 mnd å vente. 

Anonymkode: 16b31...bff

Ja, jeg føler jeg er veldig heldig som har slitt med depresjoner siden jeg var 13, dvs. 10 år og aldri følt jeg har fått riktig hjelp, så jeg har prøvd å takle det selv.  I am blessed. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Student4321 skrev:

Jeg har tatt kontakt før, men fikk beskjed om at det ikke var noe vits. Grunnen til at jeg er i mot medisin er at jeg kjenner noen som har fått medisin i en årrekke uten at problemet til vedkommende er løst. Medisin fungerer sikkert for noen, men ikke for alle. I tillegg har jeg fått medisiner for et par år siden, noe som endte dårlig. Det er vel ikke medisiner som skal være løsningen på alt eller?

Nei det er klart, det må være andre valg enn kun medisin. Det er noe som irriterer meg grundig! 

[Student4321]

Jeg har altså vært i kontakt med psykolog osv. opp i gjennom årene, men aldri noen som har greid å knekt koden da. Sånn er det når man bor på et lite sted og det er få psykiatere o.l. å velge mellom. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Student4321 skrev:

Ja, jeg føler jeg er veldig heldig som har slitt med depresjoner siden jeg var 13, dvs. 10 år og aldri følt jeg har fått riktig hjelp, så jeg har prøvd å takle det selv.  I am blessed. 

Du er heldig som får hjelp. Noen av oss blir ikke priortitert i det hele tatt, får ingen hjrlp.

Anonymkode: bebca...8be

[Trine]

1 minutt siden, Student4321 skrev:

Ja, jeg føler jeg er veldig heldig som har slitt med depresjoner siden jeg var 13, dvs. 10 år og aldri følt jeg har fått riktig hjelp, så jeg har prøvd å takle det selv.  I am blessed. 

Jada jada, prøv 35 år før noen gadd å hjelpe i det hele tatt du

[Student4321]

1 minutt siden, Trine skrev:

Jada jada, prøv 35 år før noen gadd å hjelpe i det hele tatt du

Leker vi "hvem har det verst" eller? Haha, angrer på at jeg skrev noe inne på dette forumet  Følte jeg slet og var negativ, men det er visst om å gjort å ha det verst gitt. *Jeg bøyer meg i støvet. *

[Trine]

6 minutter siden, Student4321 skrev:

Jeg har tatt kontakt før, men fikk beskjed om at det ikke var noe vits. Grunnen til at jeg er i mot medisin er at jeg kjenner noen som har fått medisin i en årrekke uten at problemet til vedkommende er løst. Medisin fungerer sikkert for noen, men ikke for alle. I tillegg har jeg fått medisiner for et par år siden, noe som endte dårlig. Det er vel ikke medisiner som skal være løsningen på alt eller?

Nei, medisiner skal ikke være løsningen på alt, men den beste behandlingen mot depresjon er en kombinasjon av AD og samtaleterapi. Og man vil vel ha best mulig behandling? Om man går på en type medisin i en årrekke uten å si ifra at de faktisk ikke fungerer så får man vel nesten skylde seg selv for akkurat det. Jeg har ikke problemer med å forstå at du er skeptisk til medisiner dersom du har hatt dårlig erfaring med dem. Men kanskje du da fikk feil type medisin. Det er ikke alle som har effekt av medisiner heller, men det vet man ikke før man har testet. Jeg syns bare det er veldig merkelig å klage på at man må vente 6 uker på dps samtidig som man ikke er villig til å gjøre det man kan for å få det bedre.

[Student4321]

Hei, 
jeg mente ikke å fremstille det som at ingen andre sliter osv. Jeg har det bare veldig dårlig nå, og ville bare lufte litt frustrasjon da det holder på å renne over. Jeg vet at hvis man ser objektivt på det så er ikke 8.desember lenge til, men jeg føler meg helt jævlig nå og greier ikke å se for meg hvordan jeg skal greie noe frem til da. Beklager hvis jeg har støtt noen eller noe. Jeg fikk brevet i dag fra DPS og måtte bare høre om det var vanlig ventetid når man har alvorlig depresjon, da jeg bare har hatt moderat når jeg har vært hos lege tidligere. 

Jeg lot meg terge litt i noen av disse innleggene og ble litt for dum og typisk sånn "dum i nettforum". Beklager dette og håper dere som har svart har det OK.

[Trine]

3 minutter siden, Student4321 skrev:

Leker vi "hvem har det verst" eller? Haha, angrer på at jeg skrev noe inne på dette forumet  Følte jeg slet og var negativ, men det er visst om å gjort å ha det verst gitt. *Jeg bøyer meg i støvet. *

Nei, vi leker ikke "hvem har det værst", men du trenger en påminnelse om at hele verden ikke sirkler rundt deg og dine problemer alene, men at det faktisk er mange som sliter og som hadde vært overlykkelig om de hadde fått time på dps innen 2 mnd.

[Student4321]

 

2 minutter siden, Trine skrev:

Nei, medisiner skal ikke være løsningen på alt, men den beste behandlingen mot depresjon er en kombinasjon av AD og samtaleterapi. Og man vil vel ha best mulig behandling? Om man går på en type medisin i en årrekke uten å si ifra at de faktisk ikke fungerer så får man vel nesten skylde seg selv for akkurat det. Jeg har ikke problemer med å forstå at du er skeptisk til medisiner dersom du har hatt dårlig erfaring med dem. Men kanskje du da fikk feil type medisin. Det er ikke alle som har effekt av medisiner heller, men det vet man ikke før man har testet. Jeg syns bare det er veldig merkelig å klage på at man må vente 6 uker på dps samtidig som man ikke er villig til å gjøre det man kan for å få det bedre.

Jeg har flere i min nære familie og slekt som har gått på medisiner, og jeg har dessverre lite/ingen lyst til å gå på medisiner. Jeg føler ikke at det er en av tingene som vil forbedre min situasjon. Jeg vil hvert fall prøve å snakke om de tingene jeg trenger å snakke om i første om gang. Så får jeg heller vurdere i etterkant hvis det ikke er noen bedring. Jeg har da søsken, søskenbarn etc. som får kastet medisiner etter seg, men som har det like dårlig likevel. Da er det kanskje andre metoder som fungerer bedre enn å bli gående på medisiner fordi det ikke blir fulgt med på i ettertid. Forrige gang jeg fikk medisiner gikk det dårlig. Og en av grunnene til at jeg ikke ønsker å ha tilgang på medisiner er nettopp at når jeg har det slik jeg har det nå(når jeg blir tilbudt medisiner) fungerer det som en trigger for at jeg skal kaste i meg alle pillene og prøve å gjøre slutt på det hele. Har jeg ikke tilgang vil heller ikke noe slikt skje. 

[Student4321]

4 minutter siden, Trine skrev:

Nei, vi leker ikke "hvem har det værst", men du trenger en påminnelse om at hele verden ikke sirkler rundt deg og dine problemer alene, men at det faktisk er mange som sliter og som hadde vært overlykkelig om de hadde fått time på dps innen 2 mnd.

Leste du "alvorlig deprimert"? Vet du hva symptomene er? Gad, beklager, men du var særdeles irriterende her altså x) Kanskje vi er for like, eller så er du et nett-troll. Verden sirkler ikke rundt deg og dine meninger heller. Men det føles veldig som du trenger å 'prove a point'. Da kan du heller gå på kvinneguiden å krangle med noen hvis du føler det er viktig å få vist deg frem .

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Student4321 skrev:

Leste du "alvorlig deprimert"? Vet du hva symptomene er? Gad, beklager, men du var særdeles irriterende her altså x) Kanskje vi er for like, eller så er du et nett-troll. Verden sirkler ikke rundt deg og dine meninger heller. Men det føles veldig som du trenger å 'prove a point'. Da kan du heller gå på kvinneguiden å krangle med noen hvis du føler det er viktig å få vist deg frem .

Trine er en svært seriøs og fornuftig bruker her inne og som har vært ute i hardt vær selv. 

Anonymkode: 16b31...bff

[Trine]

27 minutter siden, Student4321 skrev:

 

Jeg har flere i min nære familie og slekt som har gått på medisiner, og jeg har dessverre lite/ingen lyst til å gå på medisiner. Jeg føler ikke at det er en av tingene som vil forbedre min situasjon. Jeg vil hvert fall prøve å snakke om de tingene jeg trenger å snakke om i første om gang. Så får jeg heller vurdere i etterkant hvis det ikke er noen bedring. Jeg har da søsken, søskenbarn etc. som får kastet medisiner etter seg, men som har det like dårlig likevel. Da er det kanskje andre metoder som fungerer bedre enn å bli gående på medisiner fordi det ikke blir fulgt med på i ettertid. Forrige gang jeg fikk medisiner gikk det dårlig. Og en av grunnene til at jeg ikke ønsker å ha tilgang på medisiner er nettopp at når jeg har det slik jeg har det nå(når jeg blir tilbudt medisiner) fungerer det som en trigger for at jeg skal kaste i meg alle pillene og prøve å gjøre slutt på det hele. Har jeg ikke tilgang vil heller ikke noe slikt skje. 

Det er helt greit at du ikke har lyst til å gå på medisiner. Jeg har heller ikke problemer med å forstå frykten for å svelge dem alle på engang. Men å føle at noe ikke vil være en av de tingene som vil forbedre situasjonen og derfor styre unna det kan være litt dumt. Og dersom det er en gjenganger hos deg så er det kanskje en forklaring på hvorfor ingen har klart å hjelpe deg. Selv i terapi, som ikke inkluderer medisiner, så kan det være mye ubehag og mye som føles helt feil og som gjør en værre, før man får det bedre. Du slår meg som en person som lett setter deg på bakbena og nekter å se ting fra en annen vinkel. Men skal man bli bra/bedre så må man endre seg selv. Og hva gjelder frykten for å svelge for mange piller så finnes det tiltak for slikt. F.eks at man ikke får ut medisiner for mer enn en uke av gangen. Men jeg skal ikke prøve å overtale deg til å ta medisiner. Jeg har bare lest veldig mange ganger at psykiateren her inne mener den beste behandlingen mot depresjon er en kombinasjon av samtale og medisiner. Og siden du uttrykte at det hastet å bli bra så tenkte jeg det var greit å informere om hva som, normalt, er mest effektivt.

25 minutter siden, Student4321 skrev:

Leste du "alvorlig deprimert"? Vet du hva symptomene er? Gad, beklager, men du var særdeles irriterende her altså x) Kanskje vi er for like, eller så er du et nett-troll. Verden sirkler ikke rundt deg og dine meninger heller. Men det føles veldig som du trenger å 'prove a point'. Da kan du heller gå på kvinneguiden å krangle med noen hvis du føler det er viktig å få vist deg frem .

Ja, jeg leste alvorlig deprimert. Men jeg trodde ikke dette var en konkurranse i å ha det værst. Men altså, jeg kan henge meg på jeg. Adhd, dystymi, sosial fobi, agorafobi og unnvikende pf. På en "god" dag tilsvarer symptomene på dystymien en moderat depresjon. Hatt suicidale tanker fra en alder av ca 8 år. Måtte vente 4 mnd på time på dps. Det var etter at jeg hadde ventet 3 mnd på Glenne og vært til en utredning som tok ytterligere 3-4 mnd. Enda måtte jeg vente ytterligere 4 mnd for time til nevropsykolog. Det orket jeg ikke så den biten tok jeg privat. Jo, det glemte jeg, skade i foten som gjorde at jeg ikke kunne fortsette i jobben min og sitter nå med studielån for et yrke jeg ikke kan utføre. I tillegg så har adhd-medisiner svært liten effekt på meg, så konsentrasjonen er fortsatt begredelig og fremtidsutsiktene skralle. Alikevel så har jeg det så utrolig mye greiere enn veldig mange andre her på DOL. Folk som ikke klarer få i seg vann pga traumer som gjør at de spyr bare de får noe i munnen, psykotiske manier, alvorlige personlighetsforstyrrelser, folk som blir lagt i bøyler fordi de er paniske o.s.v. Sånne som deg og meg, vi har det godt i forhold.

Jeg føler absolutt ikke det er viktig å få vist meg fram. Jeg har heller ikke forsøkt å vise meg fram. Et sted brukte jeg meg som eksempel fordi jeg ikke hadde noen andre. Men utenom det og dette så klart, så har jeg ikke snakket om meg i det hele tatt. Og jeg har ikke noe behov for å  "prove å point", men jeg hadde behov for å gi deg en liten "reality check" jeg sier ikke at du ikke har det fælt, det er grusomt å være deprimert. Men å klage på DOL fordi du må vente 6 uker på DPS det er nok ikke så lurt. Her er nemlig alvorlig deprimerte personer som ikke engang får time på DPS.

Forøvrig er det bra du klarer å bli irritert, da har du ikke kommet til det apatiske stadiet enda

Jeg vet utmerket godt