Bare noe jeg tenkte på

[AnonymBruker]

Går det egentlig an å ha et "fullverdig" liv?

Hva vil det si?

Finnes det mennesker som har "max uttelling" i livskvalitet?

Hvordan måler man livskvalitet?

Har det noe med innstilling å gjøre?

Finnes det noen som aldri har det vondt?

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Anonymkode: 551d4...d3f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Går det egentlig an å ha et "fullverdig" liv?

Hva vil det si?

Finnes det mennesker som har "max uttelling" i livskvalitet?

Hvordan måler man livskvalitet?

Har det noe med innstilling å gjøre?

Finnes det noen som aldri har det vondt?

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Anonymkode: 551d4...d3f

Det går opp og det går ned for de fleste, vel. Man må nok se på snittet over tid, kan jeg tenkte meg.

Anonymkode: 3aebe...461

[AnonymBruker]

24 minutes ago, AnonymBruker said:

Det går opp og det går ned for de fleste, vel. Man må nok se på snittet over tid, kan jeg tenkte meg.

Anonymkode: 3aebe...461

Da tror jeg at på DOL så kommer "visse" bedre ut enn "visse andre".

Sånn er det bare.

Tror disse "DOL-fruene" har det bra.

Ganske bekymringsløst tøffer de rundt i hverdagen.

Sånn er det nok.

Noen som har energi, og noen som ikke har det.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Anonymkode: 551d4...d3f

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da tror jeg at på DOL så kommer "visse" bedre ut enn "visse andre".

Sånn er det bare.

Tror disse "DOL-fruene" har det bra.

Ganske bekymringsløst tøffer de rundt i hverdagen.

Sånn er det nok.

Noen som har energi, og noen som ikke har det.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Anonymkode: 551d4...d3f

Det er forskjell på folk, vel.

Så sånn er det nok.

Men men.

Anonymkode: 3aebe...461

[thetipper]

Jeg tror absolutt man kan ha et fullverdig liv. Det kommer jo helt an på hva fullverdig betyr for akkurat deg! 

Man kan jo oversette ordet til å bli fullt av verdi.. 

Og da er det jo bare å sette i gangen og fylle opp livet ditt med ting som har en verdi for deg.. 

Da er det fullverdig! Kanskje ikke for naboen som liker andre ting enn deg, men for deg er det fullverdig!

[AnonymBruker]

En perfekt dag for meg, er ofte å være helt alene, med god mat, musikk og en interessant serie på netflix. Jeg er ikke sugen på kjæreste eller sex lengre heller. Jeg var det før.

 

Men det som ødelegger er bekymringer. Jeg bekymrer meg så mye. Er lei av det, og det tar livskvaliteten.

 

Forhold til andre mennesker, spesielt romantiske forhold, får frem det værste i psykdommen min, og jeg ødelegger alt ved å bli paranoid, eller full av tvangsforestillinger. Derfor er jeg glad for att jeg ikke har romantiske lengsler lengre.

Anonymkode: ce6e4...9ae

[laban]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror disse "DOL-fruene" har det bra.

Ganske bekymringsløst tøffer de rundt i hverdagen.

Anonymkode: 551d4...d3f

Jeg regner med at jeg er relativt representativ for de du kaller "DOL-fruene".  Hva får deg til å tro at vi tøffer så bekymringsløst rundt i hverdagen?  I løpet av 18 år har de / vi fortalt om barn med alvorlige sykdommer og diagnoser, konflikter med partner som evt. resulterer i samlivsbrudd og flytting, innskrenkninger eller endringer på jobb som gjør at man må finne seg noe annet før familieøkonomien bryter sammen, ulykker og sykdom som rammer partner eller en selv, tungt ansvar for gamle foreldre, osv. i det uendelige.  Og da ser vi bort fra alt det som ikke har havnet på DOL. 

Legg til alle de trivielle hverdagsbekymringene som ikke stikker så dypt, men som allikevel er der mer eller mindre hele tiden: Rekker vi å hente den yngste før stengetid den dagen det er meldt snø, kommer den eldste til å klare matteeksamen uten å få sammenbrudd, husker h*n å fornye månedskortet, kommer servicen på bilen på samme lønning som sesongbetalingen for fotballen, hvem må ha nytt pass før ferien, hvor ble det av det skjemaet som skulle fylles ut og returneres til skolen, hvem skal gå på den foreldrefrokosten som passer dårlig for begge - og i disse tider: Hvor la vi Luciatøyet og nissedrakten da vi ryddet i sommer?  Ja, de er trivielle, men det er mange av dem.  Konstant i et tosifret antall år.  Det kalles livet. 

Vi klarer oss fint, og vi er veldig mye bedre stilt enn de fleste "fruer" i andre deler av verden.  Men å påstå at vi "ganske bekymringsløst tøffer rundt i hverdagen" lyder som en parodi. 

[Høstløv]

Hvilke forventninger har du til livet? 

[morsan]

Man vet ikke hvor skoen trykker den som ikke har den på, heter det. Og det er jammen sant. Det er ikke alltid den som hyler høyest som har det verst. 

Men tilbake til spørsmålet: Kan man ha et fullverdig liv? Det er umulig å svare på all den tid det ikke finnes noen skikkelig definisjon av dette begrepet. Men jeg vet iallfall at det er fullt mulig å være fornøyd med livet selv om det har sine mangler og nedturer. 

Sorger og gleder er dog ikke likt fordelt. Noen har åpenbart større helsemessige utfordringer enn andre. Og man kan ha opplevd mye uflaks eller foretatt valg i livet som på sikt ikke viste seg å være så bra. Det er langtfra slik at det bare er å ta seg sammen.

Likevel mener jeg at om man klarer å se litt mer positivt på ting og kunne glede seg over også de små ting tror jeg at man klarer å føle seg litt bedre i den situasjonen man befinner seg i. 

 

[AnonymBruker]

1 hour ago, laban said:

Jeg regner med at jeg er relativt representativ for de du kaller "DOL-fruene".  Hva får deg til å tro at vi tøffer så bekymringsløst rundt i hverdagen?  I løpet av 18 år har de / vi fortalt om barn med alvorlige sykdommer og diagnoser, konflikter med partner som evt. resulterer i samlivsbrudd og flytting, innskrenkninger eller endringer på jobb som gjør at man må finne seg noe annet før familieøkonomien bryter sammen, ulykker og sykdom som rammer partner eller en selv, tungt ansvar for gamle foreldre, osv. i det uendelige.  Og da ser vi bort fra alt det som ikke har havnet på DOL. 

Legg til alle de trivielle hverdagsbekymringene som ikke stikker så dypt, men som allikevel er der mer eller mindre hele tiden: Rekker vi å hente den yngste før stengetid den dagen det er meldt snø, kommer den eldste til å klare matteeksamen uten å få sammenbrudd, husker h*n å fornye månedskortet, kommer servicen på bilen på samme lønning som sesongbetalingen for fotballen, hvem må ha nytt pass før ferien, hvor ble det av det skjemaet som skulle fylles ut og returneres til skolen, hvem skal gå på den foreldrefrokosten som passer dårlig for begge - og i disse tider: Hvor la vi Luciatøyet og nissedrakten da vi ryddet i sommer?  Ja, de er trivielle, men det er mange av dem.  Konstant i et tosifret antall år.  Det kalles livet. 

Vi klarer oss fint, og vi er veldig mye bedre stilt enn de fleste "fruer" i andre deler av verden.  Men å påstå at vi "ganske bekymringsløst tøffer rundt i hverdagen" lyder som en parodi. 

 

1 hour ago, Høstløv said:

Hvilke forventninger har du til livet? 

 

37 minutes ago, morsan said:

Man vet ikke hvor skoen trykker den som ikke har den på, heter det. Og det er jammen sant. Det er ikke alltid den som hyler høyest som har det verst. 

Men tilbake til spørsmålet: Kan man ha et fullverdig liv? Det er umulig å svare på all den tid det ikke finnes noen skikkelig definisjon av dette begrepet. Men jeg vet iallfall at det er fullt mulig å være fornøyd med livet selv om det har sine mangler og nedturer. 

Sorger og gleder er dog ikke likt fordelt. Noen har åpenbart større helsemessige utfordringer enn andre. Og man kan ha opplevd mye uflaks eller foretatt valg i livet som på sikt ikke viste seg å være så bra. Det er langtfra slik at det bare er å ta seg sammen.

Likevel mener jeg at om man klarer å se litt mer positivt på ting og kunne glede seg over også de små ting tror jeg at man klarer å føle seg litt bedre i den situasjonen man befinner seg i. 

 

Dere vet ikke hva et liv i ensomhet innebærer.

Anonymkode: 551d4...d3f

[laban]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere vet ikke hva et liv i ensomhet innebærer.

Anonymkode: 551d4...d3f

Jeg har bodd alene i ti år, så det er ikke sånn at jeg har hatt familie rundt meg bestandig.

Jeg har aldri ment at de som lever et liv som er forskjellig fra mitt, ikke har bekymringer eller problemer.  Jeg reagerer på det motsatte, nemlig på påstanden om at "DOL-fruene tøffer bekymringsløst rundt i hverdagen".  Det er like meningsløst som å påstå at den som er alene (og, som mange i kjernefamilie-tidsklemma liker å tilføye, "bare har seg selv å tenke på" - noe jeg synes er en ganske teit påstand), ikke har bekymringer.

Poenget mitt er noe i retning av at vi har alle vårt.  Livet er ikke en konkurranse om å ha det verken best eller verst.  Men alle voksne har et visst ansvar for selv å skape litt innhold i hverdagen.  Det kommer ingen og gjør det for en.    

[Høstløv]

9 minutter siden, laban skrev:

....

Poenget mitt er noe i retning av at vi har alle vårt.  Livet er ikke en konkurranse om å ha det verken best eller verst.  Men alle voksne har et visst ansvar for selv å skape litt innhold i hverdagen.  Det kommer ingen og gjør det for en.    

Nettopp!

Derfor er det verdt å reflektere litt over spørsmålet om hvilke forventninger en har, utfra de forutsetninger en har i tilværelsen.

[AnonymBruker]

1 time siden, laban skrev:

Jeg har bodd alene i ti år, så det er ikke sånn at jeg har hatt familie rundt meg bestandig.

Du misforstår nok problemet.

Anonymkode: 3aebe...461

[laban]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du misforstår nok problemet.

Anonymkode: 3aebe...461

Jeg vet at jeg ikke har kjennskap til hvordan det er å være helt isolert og ensom, hvis det er det du mener.  Men jeg vet også at jeg, den tiden jeg bodde alene, kunne vært langt mer isolert og ensom, hvis jeg hadde forholdt meg passiv selv. 

Jeg tror ikke at noe er veldig enkelt - heller ikke at det som er naturlig for meg, er like naturlig for alle.  Man må gjøre som Høstløv beskriver ovenfor - analysere forventningene og forsøke å gjøre noe med det man har kontroll over. 

[stjernestøv]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Går det egentlig an å ha et "fullverdig" liv?

Hva vil det si?

Finnes det mennesker som har "max uttelling" i livskvalitet?

Hvordan måler man livskvalitet?

Har det noe med innstilling å gjøre?

Finnes det noen som aldri har det vondt?

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Anonymkode: 551d4...d3f

Ingen er lykkelige hele tiden, det går opp og ned med alle. 

[AnonymBruker]

40 minutes ago, laban said:

Jeg vet at jeg ikke har kjennskap til hvordan det er å være helt isolert og ensom, hvis det er det du mener.  Men jeg vet også at jeg, den tiden jeg bodde alene, kunne vært langt mer isolert og ensom, hvis jeg hadde forholdt meg passiv selv. 

Jeg tror ikke at noe er veldig enkelt - heller ikke at det som er naturlig for meg, er like naturlig for alle.  Man må gjøre som Høstløv beskriver ovenfor - analysere forventningene og forsøke å gjøre noe med det man har kontroll over. 

Hva hvis problemet er ens evne til å gjøre noe med ting?

Anonymkode: 551d4...d3f

[laban]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva hvis problemet er ens evne til å gjøre noe med ting?

Anonymkode: 551d4...d3f

Uansett gjelder jo prinsippet om å sette seg mål og vurdere hva som er mulig for å komme nærmere dem, om det så er å få hjelp til det.  Svært få oppnår alle sine mål og ønsker, men de fleste kan finne noe som de kan ha en bevegelse / retning mot, med eller uten hjelp. 

Men jeg er veldig sikker på én ting: Mestringsopplevelser er viktig for mennesker, uansett hvor små / "dårlige" de er på en større skala.  Selv det å oppnå noe som mange vil mene er en bagatell, kan gi framgang for en som sliter (innenfor det feltet).  Så i stedet for å tenke på å forandre seg slik eller sånn fordi man kanskje burde det eller noen andre synes det, er det kanskje lurt å lete etter noe som kan gi egne mestringsopplevelser.

Men jeg er ikke behandler eller noe sånt, så nå er jeg på gyngende grunn...

[AnonymBruker]

4 minutes ago, laban said:

Uansett gjelder jo prinsippet om å sette seg mål og vurdere hva som er mulig for å komme nærmere dem, om det så er å få hjelp til det.  Svært få oppnår alle sine mål og ønsker, men de fleste kan finne noe som de kan ha en bevegelse / retning mot, med eller uten hjelp. 

Men jeg er veldig sikker på én ting: Mestringsopplevelser er viktig for mennesker, uansett hvor små / "dårlige" de er på en større skala.  Selv det å oppnå noe som mange vil mene er en bagatell, kan gi framgang for en som sliter (innenfor det feltet).  Så i stedet for å tenke på å forandre seg slik eller sånn fordi man kanskje burde det eller noen andre synes det, er det kanskje lurt å lete etter noe som kan gi egne mestringsopplevelser.

Men jeg er ikke behandler eller noe sånt, så nå er jeg på gyngende grunn...

Jeg tenkte mer generelt jeg da, at man ikke klarer å oppnå noen som helst mål.

Anonymkode: 551d4...d3f

[laban]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenkte mer generelt jeg da, at man ikke klarer å oppnå noen som helst mål.

Anonymkode: 551d4...d3f

Da bør man vel enten senke kravene, dvs. finne noen mål som ikke er fullt så fjerne, eller få hjelp.  Men det krever at målene er konkrete, det nytter ikke bare å ønske seg et nytt og bedre liv. 

 

[AnonymBruker]

3 minutes ago, laban said:

Da bør man vel enten senke kravene, dvs. finne noen mål som ikke er fullt så fjerne, eller få hjelp.  Men det krever at målene er konkrete, det nytter ikke bare å ønske seg et nytt og bedre liv. 

Nei, jeg kommer ikke på noe som vesentlig kunne gjort livet bedre.

Ang. hjelp så er det ikke alle som får annen hjelp enn et mangelfullt og dårlig drevet kommunetilbud. Som i praksis kan gjøre at en får det verre.

Anonymkode: 551d4...d3f