Ekspertsvar Hvor kan man få ut negativt dritt

[laban]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det gjelder nok ikke nye brukere.

Anonymkode: 19886...461

Tøys - ingen her klarer å skille nye fra gamle når en stor andel skriver (mest) anonymt og mange travere skifter nick ofte.

[AnonymBruker]

20 minutter siden, laban skrev:

Tøys - ingen her klarer å skille nye fra gamle når en stor andel skriver (mest) anonymt og mange travere skifter nick ofte.

Det er nok ikke tøys. Jeg merker stor forskjell når jeg bruker nick eller er anonym. For som du sier så vet de ikke hvem jeg er når jeg er anonym.

Anonymkode: 19886...461

[laban]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg merker stor forskjell når jeg bruker nick eller er anonym. For som du sier så vet de ikke hvem jeg er når jeg er anonym.

Anonymkode: 19886...461

Så poenget ditt er at du ikke får svar når du bruker nick fordi du er ny og vi er dårlige til å svare nye, men når du skriver anonymt, får du svar på linje med andre anonyme? Eller mente du noe helt annet?

[AnonymBruker]

Jeg syns det er supert at noen ikke er anonyme men samtidig er jeg selv anonym. Kanskje fordi jeg opplever det litt skummelt å utlevere meg. Jeg kan få angst og tvangstanker etter å ha skrevet noe.. Så godt å kunne være trygg på å spørre om ting... 

Anonymkode: 3335f...ccd

[AnonymBruker]

24 minutter siden, laban skrev:

Så poenget ditt er at du ikke får svar når du bruker nick fordi du er ny og vi er dårlige til å svare nye, men når du skriver anonymt, får du svar på linje med andre anonyme? Eller mente du noe helt annet?

Jeg mente noe annet. Men det jeg vil frem til er at det ikke er tøys. Flere av oss som har vært lenge på dol uten å ha fremgang eller blir frisk får mye negative tilbakemeldinger når vi skriver om det vi sliter med. Og jeg har fått direkte tilbakemelding om at jeg ikke trenger plage dolerne med det jeg ikke ønsker å plage familie og venner med. Forskjellen for meg når jeg velger å være anonym er at jeg slipper kommentarene som får meg enda lengre ned. 

Det blir tatt annerledes opp når nye skriver om at de har det vanskelig. 

Men jeg forstår delvis. Likevel har brukerne på dol et valg hva de vil lese. Venner og familie har ikke like stort valg hva de vil høre. Derfor forstår jeg ikke helt hvorfor det ikke er et større rom på et psykiatriforum. Men dette har blitt tatt opp før. Og jeg vet hva som er ønsket og hva som ikke er ønsket. 

Anonymkode: 19886...461

[laban]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Flere av oss som har vært lenge på dol uten å ha fremgang eller blir frisk får mye negative tilbakemeldinger når vi skriver om det vi sliter med. Og jeg har fått direkte tilbakemelding om at jeg ikke trenger plage dolerne med det jeg ikke ønsker å plage familie og venner med.

Det blir tatt annerledes opp når nye skriver om at de har det vanskelig. 

Men jeg forstår delvis. Likevel har brukerne på dol et valg hva de vil lese. Venner og familie har ikke like stort valg hva de vil høre. Derfor forstår jeg ikke helt hvorfor det ikke er et større rom på et psykiatriforum. Men dette har blitt tatt opp før. Og jeg vet hva som er ønsket og hva som ikke er ønsket. 

Anonymkode: 19886...461

Jeg trodde du mente at det var mindre toleranse for nye, men nå skjønner jeg at du mente stikk motsatt.  Det jeg mente var tøys, var at ikke nye kunne komme med sine frustrasjoner, tanker og spørsmål på lik linje med de som har vært her lenge.

Jeg vet ikke hvem som skrev til deg at du ikke skulle "plage" dolerne med mer enn det du forteller venner og familie, så jeg kan ikke utdype det - er du sikker på at det ikke handlet om en slags retningslinje som kan brukes for å verne om ditt eget privatliv?  Men det er uansett ingen her som kan bestemme hva du skal skrive om (bortsett fra NHD og admin).

Jeg tror det er litt lavere toleransegrense her nå som det nesten bare er psykiatriforum det er noe liv i, enn den gangen det var høy aktivitet overalt.  Vi som nesten aldri verken leste eller svarte på Psykiatri tidligere, leser nå nesten alt som kommer ut, inkludert en god del psykiatri.  Mange av oss er helt uten fagkunnskaper, vi svarer uten å vite hva som kjennetegner diagnosene og medisinene, og vi kan komme til å tråkke kraftig i baret.

Jeg synes godt man kan bruke DOL til å blåse ut, men jeg synes det er et poeng å være tydelig på hva man vil med et innlegg.  Noen ganger vil man ha forslag til hva man kan gjøre, andre ganger ikke.  Jeg skjønner veldig godt at man bare blir mer frustrert av å få kommentarer om at man f.eks. burde gå en tur, hvis man skriver et frustrert innlegg som man egentlig skriver bare for å lette litt på trykket.

[Kanonføde]

2 hours ago, laban said:

Jeg synes godt man kan bruke DOL til å blåse ut

Enig i det. Du er en som ser ut til å ha forstått det.

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er nok mye deprimert for tiden. Noe kan forklares med ytre påkjenninger, men ikke alt. Depresjoner kan komme og gå uavhengig av alt.

Det kan lette litt å få noe av dritten ut. Men jeg ønsker ikke å belaste venner og familie. Forstår at det heller ikke er ønskelig her på dol. Så hva gjør man når den vonde klumpen bare vokser og vil sprenges?

Anonymkode: 19886...461

Banker den inn i ei pute er mitt forslag.

Anonymkode: 19106...2dd

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

A-A-A-A.   De fire A-er.

På 80-tallet kom den første "Depresjonshåndboken". Der leste jeg første gang om de fire A-er. Disse skulle gjennomgås i behandlingen, og de skulle brukes i kronologisk rekkefølge. Alle var nødvendige, men en hadde ikke utført oppgaven om en stoppet opp i en av A-ene.

Avlaste - Dvs la pasienten fortelle om alt som var vondt og vanskelig. Behandleren skulle ta imot uten andre tiltak enn å lytte aktivt.

Akseptere - En aksepterte at dette var sykdom. Pasienten kunne ikke bare "ta seg sammen" så var alt greit. Akseptere tanker og følelser. Det betyr derimot ikke at en skal akseptere alle pasientens meninger om tiltak. Eksempel: Om pasienten mener en er for deprimert til å stå opp om morgenen, skal dette forstås og aksepteres som pasientens forståelse og ønske, men en skal likevel insistere på normal døgnrytme fordi dette er til pasientens beste.

Analysere - Drøfte hva som kan ligge til grunn for depresjonen uansett hva dette måtte være. Da hører det også med å diskutere "høna og egget". Har du en depresjon pga et samlivsproblem, eller er det en (endogen) depresjon som kommer av seg selv og gir dere et samlivsproblem?

Aksjonere - Som følge av analysen kommer en frem til at noe må gjøres. Dette må settes ut i livet. Hvis en ikke endrer ting, blir vanligvis ting som før. Hva dette er, kommer an på analysen. Det kan være å bestemme seg for å ta medisin nøyaktig slik det er foreskrevet og kanskje resten av livet, det kan være å slutte med rusmidler, skille seg, skifte jobb, jobbe mindre osv osv.

Dessverre stopper mange opp før de kommer til Aksjonere. Noen vil bare avlastes. De vil bare tømme seg uten å komme videre. Andre vil gjerne forbli i analysefasen. De vil finne ut hvorfor, men når de vet hvorfor, vil de ikke iverksette.

..

Hva har dette med denne tråden å gjøre? Jo, dette forum skal være åpen for å Avlaste. Folk må få tømme seg, skrive av seg dritten. Men ikke til evig tid. Skal en bli bedre, må en før eller siden komme videre i prosessen. Det skal vi hjelpe brukere med på en fin måte ved å si at "Nå er det kanskje nok om dette temaet. Hva har du tenkt må til for å komme videre? Hvordan kan vi hjelpe deg med det?"

[AnonymBruker]

Veldig oppklarende for meg det du skriver der ..... Min terapaut brukte en time på A nr 1 , hoppet over de to neste A- ene og hoppet rett på den  siste... 

Anonymkode: 3335f...ccd

[Gjest]

1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

A-A-A-A.   De fire A-er.

På 80-tallet kom den første "Depresjonshåndboken". Der leste jeg første gang om de fire A-er. Disse skulle gjennomgås i behandlingen, og de skulle brukes i kronologisk rekkefølge. Alle var nødvendige, men en hadde ikke utført oppgaven om en stoppet opp i en av A-ene.

Avlaste - Dvs la pasienten fortelle om alt som var vondt og vanskelig. Behandleren skulle ta imot uten andre tiltak enn å lytte aktivt.

Akseptere - En aksepterte at dette var sykdom. Pasienten kunne ikke bare "ta seg sammen" så var alt greit. Akseptere tanker og følelser. Det betyr derimot ikke at en skal akseptere alle pasientens meninger om tiltak. Eksempel: Om pasienten mener en er for deprimert til å stå opp om morgenen, skal dette forstås og aksepteres som pasientens forståelse og ønske, men en skal likevel insistere på normal døgnrytme fordi dette er til pasientens beste.

Analysere - Drøfte hva som kan ligge til grunn for depresjonen uansett hva dette måtte være. Da hører det også med å diskutere "høna og egget". Har du en depresjon pga et samlivsproblem, eller er det en (endogen) depresjon som kommer av seg selv og gir dere et samlivsproblem?

Aksjonere - Som følge av analysen kommer en frem til at noe må gjøres. Dette må settes ut i livet. Hvis en ikke endrer ting, blir vanligvis ting som før. Hva dette er, kommer an på analysen. Det kan være å bestemme seg for å ta medisin nøyaktig slik det er foreskrevet og kanskje resten av livet, det kan være å slutte med rusmidler, skille seg, skifte jobb, jobbe mindre osv osv.

Dessverre stopper mange opp før de kommer til Aksjonere. Noen vil bare avlastes. De vil bare tømme seg uten å komme videre. Andre vil gjerne forbli i analysefasen. De vil finne ut hvorfor, men når de vet hvorfor, vil de ikke iverksette.

..

Hva har dette med denne tråden å gjøre? Jo, dette forum skal være åpen for å Avlaste. Folk må få tømme seg, skrive av seg dritten. Men ikke til evig tid. Skal en bli bedre, må en før eller siden komme videre i prosessen. Det skal vi hjelpe brukere med på en fin måte ved å si at "Nå er det kanskje nok om dette temaet. Hva har du tenkt må til for å komme videre? Hvordan kan vi hjelpe deg med det?"

Jeg er enig. Men hva skal den som ikke har noen å snakke med/tømme seg for gjøre?

Hvis man har det tøft og stenger alt inne i lang tid så kan man jo bli syk av det?

Kanskje ansette noen i psykiatrien som folk kan snakke med rent forebyggende før det eventuelt ender med sykdom? 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

5 minutter siden, MxxM skrev:

Jeg er enig. Men hva skal den som ikke har noen å snakke med/tømme seg for gjøre?

Hvis man har det tøft og stenger alt inne i lang tid så kan man jo bli syk av det?

Kanskje ansette noen i psykiatrien som folk kan snakke med rent forebyggende før det eventuelt ender med sykdom? 

Det er bl.a. dette en har den kommunale psykiatritjenesten til.

[AnonymBruker]

Følte den kommunale psykiatritjenesten var mest opptatt å bruke spørreskjemaer for å diagnostisere. Det jeg lurer på er :  når man er helt ny og " grønn" som pasient i dette systemet . Hvordan kan man vite hvordan ting fungerer. ? Hvis ikke terapeuten informerer NOE om gangen i behandlingen. Når hver time begynner med: " hvordan har du det ? ". Så forteller man litt motvillig hvordan ting går..... Så er timen over .!!!. Savnet at terapeuten hadde en plan , hadde engagement og råd. Hjalp meg å ta valg . For meg var det å ta valg umulig i min situasjon.. Hun fortalte meg faktisk ingenting om diagnosene jeg fikk etter hvert heller. Har senere forstått at det å ha god kunnskap om sin diagnose er viktig i helbredelsesprossessen. Man kan ikke anklage noen for å henge fast i A nr 1 når ingen forteller om de andre Aene. 

Anonymkode: 3335f...ccd

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Enhver ny behandling bør starte med informasjon om hva det innebærer å gå i behandling, hva som forventes av pasienten og hva pasienten kan forvente av behandler/helsetjenesten. Min psykoterapiveileder gjentok stadig at pasienten først måtte lære å gå i terapi.

Slik info bør både være muntlig og skriftlig.  Burde kunne ligge ute på nettet.

[AnonymBruker]

Såå utrolig godt å høre. Da trenger jeg ikke å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke forstod. Jeg er litt snill pike som skal gjøre alt rett. Fikk ikke til å være pasient ... Skapte mye angst , mistenksomhet og forvirring hos meg. 

Anonymkode: 3335f...ccd

[Gjest]

2 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Enhver ny behandling bør starte med informasjon om hva det innebærer å gå i behandling, hva som forventes av pasienten og hva pasienten kan forvente av behandler/helsetjenesten. Min psykoterapiveileder gjentok stadig at pasienten først måtte lære å gå i terapi.

Slik info bør både være muntlig og skriftlig.  Burde kunne ligge ute på nettet.

Kan du ikke lage et sånt innlegg her på dol som feks legges i tråden "verdt å lese"? 

[AnonymBruker]

6 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

A-A-A-A.   De fire A-er.

På 80-tallet kom den første "Depresjonshåndboken". Der leste jeg første gang om de fire A-er. Disse skulle gjennomgås i behandlingen, og de skulle brukes i kronologisk rekkefølge. Alle var nødvendige, men en hadde ikke utført oppgaven om en stoppet opp i en av A-ene.

Avlaste - Dvs la pasienten fortelle om alt som var vondt og vanskelig. Behandleren skulle ta imot uten andre tiltak enn å lytte aktivt.

Akseptere - En aksepterte at dette var sykdom. Pasienten kunne ikke bare "ta seg sammen" så var alt greit. Akseptere tanker og følelser. Det betyr derimot ikke at en skal akseptere alle pasientens meninger om tiltak. Eksempel: Om pasienten mener en er for deprimert til å stå opp om morgenen, skal dette forstås og aksepteres som pasientens forståelse og ønske, men en skal likevel insistere på normal døgnrytme fordi dette er til pasientens beste.

Analysere - Drøfte hva som kan ligge til grunn for depresjonen uansett hva dette måtte være. Da hører det også med å diskutere "høna og egget". Har du en depresjon pga et samlivsproblem, eller er det en (endogen) depresjon som kommer av seg selv og gir dere et samlivsproblem?

Aksjonere - Som følge av analysen kommer en frem til at noe må gjøres. Dette må settes ut i livet. Hvis en ikke endrer ting, blir vanligvis ting som før. Hva dette er, kommer an på analysen. Det kan være å bestemme seg for å ta medisin nøyaktig slik det er foreskrevet og kanskje resten av livet, det kan være å slutte med rusmidler, skille seg, skifte jobb, jobbe mindre osv osv.

Dessverre stopper mange opp før de kommer til Aksjonere. Noen vil bare avlastes. De vil bare tømme seg uten å komme videre. Andre vil gjerne forbli i analysefasen. De vil finne ut hvorfor, men når de vet hvorfor, vil de ikke iverksette.

..

Hva har dette med denne tråden å gjøre? Jo, dette forum skal være åpen for å Avlaste. Folk må få tømme seg, skrive av seg dritten. Men ikke til evig tid. Skal en bli bedre, må en før eller siden komme videre i prosessen. Det skal vi hjelpe brukere med på en fin måte ved å si at "Nå er det kanskje nok om dette temaet. Hva har du tenkt må til for å komme videre? Hvordan kan vi hjelpe deg med det?"

Det høres jo greit nok teoretisk. Men hva når en ikke kommer frem til noe under analysen? 

Aksjonere. Medisiner hjelper ikke. Prøver å være fysisk aktiv. Når det ikke hjelper blir det dårlig samvittighet på toppen av det andre, for da gjør du ikke nok. Sosialiserer seg. Kommer seg på jobb uansett form. Tar heller benzo for å klare å utføre jobben på de dårligste dagene. Tar i mot hele familien til jul, med det som kreves. 

Jeg kunne helt sikkert gjort mer. Men jeg orker ikke svømme i strie strømmer lenger. Heldigvis er det pusterom innimellom der strømmen ikke er så stri. Det er vel det som gjør at jeg ikke har gått under for godt.

Anonymkode: 19886...461

[AnonymBruker]

14 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

 

Anonymkode: 19886...461

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Banker den inn i ei pute er mitt forslag.

Anonymkode: 19106...2dd

Det er bare fysisk smerte som kan hjelpe en kort stund, så jeg kan la være å belaste andre. Men det er heller ikke akseptert.

Anonymkode: 19886...461

[Gjest]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er bare fysisk smerte som kan hjelpe en kort stund, så jeg kan la være å belaste andre. Men det er heller ikke akseptert.

Anonymkode: 19886...461

Hvorfor trenger du aksept for det av andre? Du kan jo bare holde det skjult og ikke snakke om det?

Har hatt en grusom dag selv i dag, og jeg har også gjort ting idag som jeg ikke forteller til behandler en gang, for så lenge ingen vet så trenger jeg heller ingen aksept for det av andre. Men du har det sånn mesteparten av tiden. Har du søkt hjelp? Jeg synes du skal gi deg selv en klapp på skuldra, for du står i det pg overlever gang på gang.