Noen mødre her inne?

[AnonymBruker]

Noen mødre her inne som sliter med angst/ depresjon? Hvordan gjør dere det med barna når dere har det slikt? Jeg har ME så det med angst på toppen er ett helvette kjenner jeg. 

Anonymkode: cbe4c...46b

[Sokk]

Jeg har bipolar 2 og er alenemor. I perioder med depresjon tillater jeg f.eks mye tv-tid, og jeg gjør det så enkelt som overhodet mulig med mat. Jeg sørger bare for at de får nok mat og noenlunde det de trenger av næringsstoffer. Matpakken inneholder brødmat med smør og pålegg og frukt, evt yoghurt eller ost, og de får også tilbud om frukt og melk i barnehagen, så da har de dekket det viktigste. Da kan vi spise McDonald’s til middag hvis det er det jeg orker.

Jeg kan streve med ekstremt mye dårlig samvittighet og tankene kan kverne lenge med alle episodene og alle «feil» jeg har gjort overfor barna i løpet av dagen. Hvor utilstrekkelig og dårlig mor jeg er! For meg har medisiner virket best på dette, for å ta meg ut av depresjon og gjøre det lettere for meg å styre oppmerksomheten min.

For barna kan det bety mye med en god kos på sofaen, sitte sammen å se på tv, eller sitte sammen å lese bok. Så får det heller bare være at jeg ikke orker å være med i rollespillet den dagen, men heller kan være publikum for det de finner på.

Jeg kjører dem til fritidsaktiviteter. Det synes de er stas, og jeg får «outsourcet» dem litt, og jeg kan senke skuldrene i 45 minutter. 

Jeg er ikke som alle andre mødre. På noen områder stiller jeg sterkt, og på andre har jeg svakheter. Men akkurat det siste har jeg nok til felles med de fleste. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (4 minutter siden):

Jeg har bipolar 2 og er alenemor. I perioder med depresjon tillater jeg f.eks mye tv-tid, og jeg gjør det så enkelt som overhodet mulig med mat. Jeg sørger bare for at de får nok mat og noenlunde det de trenger av næringsstoffer. Matpakken inneholder brødmat med smør og pålegg og frukt, evt yoghurt eller ost, og de får også tilbud om frukt og melk i barnehagen, så da har de dekket det viktigste. Da kan vi spise McDonald’s til middag hvis det er det jeg orker.

Jeg kan streve med ekstremt mye dårlig samvittighet og tankene kan kverne lenge med alle episodene og alle «feil» jeg har gjort overfor barna i løpet av dagen. Hvor utilstrekkelig og dårlig mor jeg er! For meg har medisiner virket best på dette, for å ta meg ut av depresjon og gjøre det lettere for meg å styre oppmerksomheten min.

For barna kan det bety mye med en god kos på sofaen, sitte sammen å se på tv, eller sitte sammen å lese bok. Så får det heller bare være at jeg ikke orker å være med i rollespillet den dagen, men heller kan være publikum for det de finner på.

Jeg kjører dem til fritidsaktiviteter. Det synes de er stas, og jeg får «outsourcet» dem litt, og jeg kan senke skuldrene i 45 minutter. 

Jeg er ikke som alle andre mødre. På noen områder stiller jeg sterkt, og på andre har jeg svakheter. Men akkurat det siste har jeg nok til felles med de fleste. 

Kjenner igjen på den dårlige samvittigheten og føler at man ikke strekker nok til barna. Det er en så ekstrem vond følelse. Jeg har litt større barn enn deg, mine er 19 og snart 15. så de forstår og har sett mye mer. Det er ekstremt vanskelig å være så syk når man har tenåring. Er evig glad for at ungdomen er på aktivitet flere ganger i uka

Anonymkode: cbe4c...46b

[Sokk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kjenner igjen på den dårlige samvittigheten og føler at man ikke strekker nok til barna. Det er en så ekstrem vond følelse. Jeg har litt større barn enn deg, mine er 19 og snart 15. så de forstår og har sett mye mer. Det er ekstremt vanskelig å være så syk når man har tenåring. Er evig glad for at ungdomen er på aktivitet flere ganger i uka

Anonymkode: cbe4c...46b

Ja, da har de litt andre behov. De kan jo egentlig ordne det meste av mat og fysiske behov selv. Så det viktigste er kanskje å være en stødig voksenperson rent psykologisk.

Og skjule den verste angsten, så de ikke trenger å ta hensyn til din angst. Jeg har vokst opp med en nokså engstelig og nevrotisk mor og det har vært og er slitsomt at hennes behov skal stå i sentrum hele tiden. Samtidig så tenker jeg at mødre ikke skal trenge å være fullstendig selvoppofrende og late som vi ikke eksisterer som egne individer. Jeg tenker det er fint for barna å innse at de må ta hensyn til andre menneskers behov - i passe mengde. Men her er nok barna våre på helt ulike nivåer, ja.

Den dårlige samvittigheten gnager, ja. Som nevnt er det medisiner, bl.a. antidepressiva, som har hjulpet meg mest med denne. 

[Glitter]

Jeg har barn, men de bor ikke hos meg for jeg er for syk. Har mye dårlig samvittighet og mye sorg over det. De er 11 og 14. 

[AnonymBruker]

Jeg har. Barna var 12 og 16 da sykdommen brøt ut hos meg. Inn og ut av sykehus i 2-3 år. Far følgte opp barna/ungdommene. Mitt fravær og sykdom har fått konsekvenser for barna. Angst og rusbruk. Veldig trist🥲

Anonymkode: 4ccc1...a4a

[AnonymBruker]

Sokk skrev (1 time siden):

Ja, da har de litt andre behov. De kan jo egentlig ordne det meste av mat og fysiske behov selv. Så det viktigste er kanskje å være en stødig voksenperson rent psykologisk.

Og skjule den verste angsten, så de ikke trenger å ta hensyn til din angst. Jeg har vokst opp med en nokså engstelig og nevrotisk mor og det har vært og er slitsomt at hennes behov skal stå i sentrum hele tiden. Samtidig så tenker jeg at mødre ikke skal trenge å være fullstendig selvoppofrende og late som vi ikke eksisterer som egne individer. Jeg tenker det er fint for barna å innse at de må ta hensyn til andre menneskers behov - i passe mengde. Men her er nok barna våre på helt ulike nivåer, ja.

Den dårlige samvittigheten gnager, ja. Som nevnt er det medisiner, bl.a. antidepressiva, som har hjulpet meg mest med denne. 

Ja rent praktiske ting kan de det. Men ja det er sant det du sier. Jeg prøver å snakke med henne på kveldene for da er jeg bedre i form både i psyken og ME. Nå sliter jeg ikke med angst generelt i den vanlige dagen men er i en periode igjen nå. Sist var for 3 år siden. Er veldig tungt og man får litt angst for at ting skal bli enda verre. Var skikkelig syk og dårlig for 3 år siden for angsten påvirker negativt MEen som gjor at jeg kom i en ond spiral

Anonymkode: cbe4c...46b

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Jeg har barn, men de bor ikke hos meg for jeg er for syk. Har mye dårlig samvittighet og mye sorg over det. De er 11 og 14. 

sender deg en stor klem❤️ det skjønner jeg godt du har, men husk det er ikke din feil. Du har ikke valgt å være syk. ❤️

Anonymkode: cbe4c...46b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg har. Barna var 12 og 16 da sykdommen brøt ut hos meg. Inn og ut av sykehus i 2-3 år. Far følgte opp barna/ungdommene. Mitt fravær og sykdom har fått konsekvenser for barna. Angst og rusbruk. Veldig trist🥲

Anonymkode: 4ccc1...a4a

Huff det var vondt å lese😔 

Anonymkode: cbe4c...46b

[AnonymBruker]

 

Ja; tre barn 11-15. De var 6-10 år da jeg ble syk. Mye sykehus, akutt og uforutsigbarhet. Så det har preget store deler av livene deres. 
 

Det er vondt, men jeg prøver så godt jeg kan å skjerme dem for det de kan skjermes for. Dessverre går det ikke alltid like bra.

 

Anonymkode: 9878a...70c

[Livetsperle]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

 

Endret 19 minutter siden av Livetsperle