Selvmordstanker

[AnonymBruker]

De er en del av livet. For meg en stor del. Det skulle være enkelt å gjøre noe med det. Men jeg er redd. Jeg lever et skuespill som det forventes av meg. Men jeg er utslitt. Jeg er utslitt av depresjon. Livets harde påkjenninger. Sykdom. Mine tanker og følelser. Hva er hensikten med å kjempe videre?

Anonymkode: 828f3...cfa

[Fionys]

Det er vanskelig når det er som mørkest og man ikke ser noen lysglimt, men det finnes alltid et lys selv om man ikke kan se det.

Jeg har levd meg selvmordstanker i flere år og til slutt så begynte jeg å legge planer, heldigvis så klarte jeg å finne fram noen lysglimt med hjelp av medisiner og terapi. Så mitt råd er å søke hjelp hvis du ikke allerede har det.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Fionys skrev:

Det er vanskelig når det er som mørkest og man ikke ser noen lysglimt, men det finnes alltid et lys selv om man ikke kan se det.

Jeg har levd meg selvmordstanker i flere år og til slutt så begynte jeg å legge planer, heldigvis så klarte jeg å finne fram noen lysglimt med hjelp av medisiner og terapi. Så mitt råd er å søke hjelp hvis du ikke allerede har det.

Jeg vet det er lysglimt og jeg opplever de også. Er bare så sliten av livet og har vært det i flere år. Jeg bruker medisiner , men vurderer å slutte. Ser ikke hensikten når de har så lite effekt. Har prøvd de fleste kombinasjoner.

Anonymkode: 828f3...cfa