Takknemlig for å få være uføretrygdet

[Marigrete]

Hver dag tenker jeg på hvor takknemlig jeg er som får slippe å være i arbeid. Det at jeg allikevel får inn en sum hver mnd som alle dere friske bidrar til at er mulig. Hadde jeg levd i et land uten disse godene og måttet presse meg i jobb, ja da hadde jeg gått under.

Når jeg blir spurt om jeg synes det er trist å ikke være i jobb, så tenker jeg at jeg er glad for at jeg slipper.

Skulle ønsket at jeg hadde kapasitet og helse til å være arbeidsdyktig, men sånn som situasjonen er nå så har jeg ikke det.

Det at jeg ikke synes det er trist har nok noe med innstillingen min å gjøre. Nå er situasjonen slik, og det hjelper ingen om jeg klager og er trist over at jeg er uføretrygdet. Jeg er bare veldig TAKKNEMLIG.

Gir det noen mening?

[XbellaX]

4 minutter siden, Marigrete skrev:

Hver dag tenker jeg på hvor takknemlig jeg er som får slippe å være i arbeid. Det at jeg allikevel får inn en sum hver mnd som alle dere friske bidrar til at er mulig. Hadde jeg levd i et land uten disse godene og måttet presse meg i jobb, ja da hadde jeg gått under.

Når jeg blir spurt om jeg synes det er trist å ikke være i jobb, så tenker jeg at jeg er glad for at jeg slipper.

Skulle ønsket at jeg hadde kapasitet og helse til å være arbeidsdyktig, men sånn som situasjonen er nå så har jeg ikke det.

Det at jeg ikke synes det er trist har nok noe med innstillingen min å gjøre. Nå er situasjonen slik, og det hjelper ingen om jeg klager og er trist over at jeg er uføretrygdet. Jeg er bare veldig TAKKNEMLIG.

Gir det noen mening?

 

Ja, det gjør det absolutt. Jeg blir oppriktig glad av slike innlegg som dette.

[Kanonføde]

Problemet er stigmatisering.

[XbellaX]

2 minutter siden, Kanonføde skrev:

Problemet er stigmatisering.

 

Problemet for enda flere er selv-stigmatisering.

[Kanonføde]

4 minutes ago, XbellaX said:

Problemet for enda flere er selv-stigmatisering.

Ja, hvem vet.

*

Såklart er jeg glad for at jeg får penger. Men jeg hadde hatt det bedre hvis jeg forsørget meg selv. Som for de aller fleste! Nei, noe må gjøres.

[stjernestøv]

24 minutter siden, Marigrete skrev:

Hver dag tenker jeg på hvor takknemlig jeg er som får slippe å være i arbeid. Det at jeg allikevel får inn en sum hver mnd som alle dere friske bidrar til at er mulig. Hadde jeg levd i et land uten disse godene og måttet presse meg i jobb, ja da hadde jeg gått under.

Når jeg blir spurt om jeg synes det er trist å ikke være i jobb, så tenker jeg at jeg er glad for at jeg slipper.

Skulle ønsket at jeg hadde kapasitet og helse til å være arbeidsdyktig, men sånn som situasjonen er nå så har jeg ikke det.

Det at jeg ikke synes det er trist har nok noe med innstillingen min å gjøre. Nå er situasjonen slik, og det hjelper ingen om jeg klager og er trist over at jeg er uføretrygdet. Jeg er bare veldig TAKKNEMLIG.

Gir det noen mening?

Ja det gir mening,jeg er også takknemlig for det. 

[Kanonføde]

22 minutes ago, XbellaX said:

Problemet for enda flere er selv-stigmatisering.

Mener du at de oppfører seg så dårlig at folk misliker en? Ingen vet hva man gjør hvis man er anonym.

At man visstnok skaper stigma omkring uføretrygd fordi man oppfører seg dårlig, når man har uføretrygd.

Endret 13. januar 2017 av Kanonføde

[XbellaX]

Akkurat nå, Kanonføde skrev:

Mener du at de oppfører seg så dårlig at folk misliker en? Ingen vet hva man gjør hvis man er anonym.

 

Jeg mener at for enkelte mennesker som mottar stønader er det ikke nødvendigvis stigmatiseringen fra utsiden som er hovedproblemet (selv om det selvsagt forekommer). Det er i mange tilfeller deres egne destruktive og ødeleggende tanker om seg selv og det at man er mottaker av en stønad som gjør det vanskelig å gå med hevet hode i hverdagen.

[Marigrete]

26 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Ja, det gjør det absolutt. Jeg blir oppriktig glad av slike innlegg som dette.

Takk.Har tenkt at det klinger så dårlig, "takknemlig for å være uføretrygdet". At det kan misforstås. Så da svarer jeg at, jo det er trist å ikke være i jobb. Men egentlig tenker jeg, vet du, jeg er veldig glad og takknemlig for at jeg ikke behøver å jobbe. Da ville det isåfall vært at det er trist at jeg har en slik sykdom som fører til dette, men det har jeg forsonet meg med. Alle har noe! Og for meg gjør det at jeg ikke greier å jobbe, nå.

ifht stigmatisering så synes jeg faktisk det er greit at man får en god del mindre i "arbeidsinntekt". Jeg tenker iallefall at det ikke er mange som mener at man frivillig går ned 40% i lønn, hvis man egentlig greier å jobbe. Og ellers hva "folk" måtte tenke og mene, det har jeg ikke overskudd til å gjøre noe med. Og jeg velger å tenke at de fleste forstår. Og jeg kan uansett ikke gå rundt å unnskylde meg for at jeg ikke bidrar i arbeidslivet, og med skatt til felleskassen. Men jeg er ydmyk for at det er andre som betaler min "lønn", gjennom skatteseddelen. 

[Kanonføde]

22 minutes ago, XbellaX said:

Jeg mener at for enkelte mennesker som mottar stønader er det ikke nødvendigvis stigmatiseringen fra utsiden som er hovedproblemet (selv om det selvsagt forekommer). Det er i mange tilfeller deres egne destruktive og ødeleggende tanker om seg selv og det at man er mottaker av en stønad som gjør det vanskelig å gå med hevet hode i hverdagen.

Ja, det kan tenkes det. En vet ikke nødvendigvis hva som er virkelig.

[AnonymBruker]

Er selv ung ufør og savner veldig å kunne jobbe, er takknemlig for uføretrygden, men er skuffet over hvor lav trygden er, særlig når man aldri har hatt mulighet til å opptjene pensjonespoeng. Må ha supplerende sosialhjelp for å kunne klare en husleie.

Anonymkode: 80441...e3f

[AnonymBruker]

46 minutter siden, Marigrete skrev:

Hver dag tenker jeg på hvor takknemlig jeg er som får slippe å være i arbeid. Det at jeg allikevel får inn en sum hver mnd som alle dere friske bidrar til at er mulig. Hadde jeg levd i et land uten disse godene og måttet presse meg i jobb, ja da hadde jeg gått under.

Når jeg blir spurt om jeg synes det er trist å ikke være i jobb, så tenker jeg at jeg er glad for at jeg slipper.

Skulle ønsket at jeg hadde kapasitet og helse til å være arbeidsdyktig, men sånn som situasjonen er nå så har jeg ikke det.

Det at jeg ikke synes det er trist har nok noe med innstillingen min å gjøre. Nå er situasjonen slik, og det hjelper ingen om jeg klager og er trist over at jeg er uføretrygdet. Jeg er bare veldig TAKKNEMLIG.

Gir det noen mening?

Enig... Er så glad jeg bor i Norge.!!!. Ingen vet hva livet bringer. Arbeidslivet med psykisk lidelse ble så utfordrende for meg at jeg trodde døden var eneste utvei. Så sier psykiateren min:" tror du har strevd lenge nok nå. Jeg uføretrygder deg". Ser at det å være uføretrygdet også krever omstilling . Å finne sin egen rytme og menig i hverdagen.  Men det er det eneste alternativet for meg akkurat nå. 

Anonymkode: 0db5a...01d

[Marigrete]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er selv ung ufør og savner veldig å kunne jobbe, er takknemlig for uføretrygden, men er skuffet over hvor lav trygden er, særlig når man aldri har hatt mulighet til å opptjene pensjonespoeng. Må ha supplerende sosialhjelp for å kunne klare en husleie.

Anonymkode: 80441...e3f

 Kan bare tenke meg hvordan det er å bli ufør i ung alder, og det er sikkert mer sårt og økonomisk mye vanskeligere. Og det er klart, det er enklere å være takknemlig for trygda når man har så man greier seg.

[FjellOgDalar]

Ja, jeg er takknemmelig for at jeg bor i et land der det finnes gode støtteordninger for oss som av ulike årsaker faller utenfor arbeidslivet eller ikke har helse til å studere eller jobbe. Samtidig er jeg ikke glad for at jeg er der jeg er, men jeg har virkelig ikke valgt det selv. Psykisk lidelse, funksjonshemming og et par andre somatiske sykdommer... Hadde det vært i USA f.eks. Jeg tør nesten ikke tenke tanken!

Jeg tenker om de som skal ha det til at uføre er latinger de kan stigmatisere i øst og vest at de rett og slett bare kan pelle seg til H. De aner ikke hva de snakker om, de kunne jo prøve å leve med noen av de sykdommene vi trygdede har for en periode, og så få uttale seg på nytt. Jeg vet med meg selv at jeg har gode nok grunner til å gå på trygd, og at jeg bare for heve meg over de som slenger drit i media - i forstanden ikke ta det hardt innover meg. Provosert blir jeg avgjort, men de skal ikke få dra meg ned i driten. Vi må heller stå sammen om hvordan vi kan jobbe mot slike holdninger.

[Andreaswell]

19 timer siden, Marigrete skrev:

 Kan bare tenke meg hvordan det er å bli ufør i ung alder, og det er sikkert mer sårt og økonomisk mye vanskeligere. Og det er klart, det er enklere å være takknemlig for trygda når man har så man greier seg.

Får ikke de unge uføre mer?