Stempelet : mor i barnevernet....

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp på en gård med en  stor søskenflokk. Mye lek og latter. Vi var ikke så nøye med klærne vi gikk i eller om vi sprang barfot rundt i marka. Så flyttet jeg til storbyen og fikk noen barn selv. Jeg lot ungene leke , springer barfot om sommeren ( på gresset  ). Om klærne ble skitten og håret stod til værs tenke jeg : dette er sunne og glade barn . Selvfølgelig fikk de et bad om kvelden og rene klær neste morgen... Jeg har mange barn , de er full av liv og kan være høylydt . Jeg snakket mye med ungene mine. Hadde de alltid på fanget , leste for de. Hjalp med lekser osv. Fulgte opp møter i barnehage og skole. Jeg ELSKET å være mamma. En periode da mye skjedde i livet med travel jobb , sykdom og mye å gjøre med ungene var det rotete hjemme  hos meg. Jeg visste det selvfølgelig men var sliten. Men ungene led ingen nød. Så tok jeg et tak da jeg hadde tid igjen. Akkurat da tok en nabo bilder inne i huset mitt uten at jeg visste det. Bilder i alle  krinkler og kroker. Skuffer og skap..... En lang rapport ble skrevet til barnevernet . om barn som gikk i skitne klær og sprang barfot , som var høylydt, om et rotete hus og sliten mor...osv. Da vi ble  kalt  inn på teppet var vi trygge og hadde verdens beste samvittighet.Døren ble låst bak oss. Barnevernspedagogene var streng i blikket og sa : dette er alvorlig . Vi skal forfølge denne saken til siste slutt. Vi leste en lang rapport om naboens meninger om oss. Til slutt kom beviset , alle bildene av huset vårt .. De mente dette var omsorgssvikt . Da de senere kom hjem til oss satt hele familien der i stuen. Alt var i orden. Alle rapporter fra skole , lege , helsestasjon osv var bare positive . Men barnevernspedagogen var nedlatende og streng. Snakket om hva jeg måtte skjerpe meg på som mor. Dette mens ungene hører på. Noe ble ødelagt i mitt morshjerte den gangen. Min autoritet som mor var over. Jeg ble som en " slave " for ungene mine. Ryddet , vasket , passer på at alt var på stell. De begynte å anklage meg hvis det ikke var ryddig . Eller de ikke fikk alt de mente de trengte ...   De hadde jo lært at dette hadde de  " krav" på. Jeg har ikke gjester uten nærmeste familie, jeg får panikk hvis en nabo ringer på. Mange år seinere har jeg gått på en DPS pga andre grunner. Et gang  i terapien tok  jeg mot til meg for å snakke om denne episoden . Psykologens respons er : " fylkeslegen klager på at vi altfor skjelden  melder fra til barnevernet. Kanskje jeg skulle ha kontaktet barnevernet ang deg . Siden du har hatt kontakt med de før?". Jeg orker ikke en gang å forklare hvor vondt det gjorde ..... Jeg brøt helt sammen. Psykologen ble litt fornærmet og syns jeg  var  urimelig som reagerte slik ????? . 

Anonymkode: 53fcd...62a

[AnonymBruker]

Synes din historie er vond å lese . Ut i fra hvordan du skriver fornemmer jeg en mor som skjønner hva som er det viktigste ; kjærlighet ,et dypfølt engasjement  og en ansvarlig holdning . 

Jeg lurer på om du har fått frem deg selv og dine verdier og om barnevernet har møtt deg med et relativt ensrettet fokus.

Jeg har selv en erfaring med den ekstremt dype smerten det er å bli undersøkt , hvor urettferdig det kan kjennes og hvor "tilfeldig " du kan vekke bekymring . Også hvor mistenkeliggjort du kan føle deg og hvordan det setter seg som en mare i kroppen tross henlagt sak. Jeg er også nå redd for min utilstrekkelighet , og tenker hver dag på om jeg gjør noe feil og om det kan brukes mot meg . Når jeg har fått det litt på avstand blir jeg også opptatt av om det er noe feil jeg selv ikke ser , hva jeg Evt er blind for . Når depresjon har preget deg vil det på noe vis gå utover barna. Har fått en angst i meg , tross alle gode tilbakemeldinger , og den slipper ikke . Kanskje er det " meningen " men det kan og kjennes som bena er blitt avsagd og du er blitt litt ødelagt .

Anonymkode: 2370a...e3b

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes din historie er vond å lese . Ut i fra hvordan du skriver fornemmer jeg en mor som skjønner hva som er det viktigste ; kjærlighet ,et dypfølt engasjement  og en ansvarlig holdning . 

Jeg lurer på om du har fått frem deg selv og dine verdier og om barnevernet har møtt deg med et relativt ensrettet fokus.

Jeg har selv en erfaring med den ekstremt dype smerten det er å bli undersøkt , hvor urettferdig det kan kjennes og hvor "tilfeldig " du kan vekke bekymring . Også hvor mistenkeliggjort du kan føle deg og hvordan det setter seg som en mare i kroppen tross henlagt sak. Jeg er også nå redd for min utilstrekkelighet , og tenker hver dag på om jeg gjør noe feil og om det kan brukes mot meg . Når jeg har fått det litt på avstand blir jeg også opptatt av om det er noe feil jeg selv ikke ser , hva jeg Evt er blind for . Når depresjon har preget deg vil det på noe vis gå utover barna. Har fått en angst i meg , tross alle gode tilbakemeldinger , og den slipper ikke . Kanskje er det " meningen " men det kan og kjennes som bena er blitt avsagd og du er blitt litt ødelagt .

Anonymkode: 2370a...e3b

Tusen takk !

Anonymkode: 53fcd...62a

[AnonymBruker]

Denne historien var trist å lese. Den forteller om det viktige ansvaret barnevernet bør ha. Ikke bare hva de skal gjøre, men også hva de ikke bør gjøre. 

Selv er jeg glad barnevernet ikke var overivrig i den tiden jeg vokste opp. Alt var ikke fullkommemt. Men vi vokste opp i et trygt og godt hjem. 

Jeg lurer på hvor mange hjem barnevernet kunne ødelagt i den tiden hvis de var like ivrig som nå.

Anonymkode: f96e6...8c3

[Andreaswell]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne historien var trist å lese. Den forteller om det viktige ansvaret barnevernet bør ha. Ikke bare hva de skal gjøre, men også hva de ikke bør gjøre. 

Selv er jeg glad barnevernet ikke var overivrig i den tiden jeg vokste opp. Alt var ikke fullkommemt. Men vi vokste opp i et trygt og godt hjem. 

Jeg lurer på hvor mange hjem barnevernet kunne ødelagt i den tiden hvis de var like ivrig som nå.

Anonymkode: f96e6...8c3

Og hvor mange barn kunne blitt ødelagt om barnevernet ikke var "ivrige" og fulgte opp bekymringsmeldinger? Sier ikke at det var rett det som skjedde her, men vi skal være meget glade for det barnevernet vi har. 

Det å få en bekymringsmelding på seg, klart det kan gjøre noe med en. Men vi skal være glade for at vi har et så sterkt vern som beskytter våre barn. 

En annen sak er den naboen som tråkket over privatlivet deres til tusen, burde absolutt vurdert en anmeldelse der om det ikke er for sent.

Endret 14. januar 2017 av Master

[AnonymBruker]

1 time siden, Master skrev:

Og hvor mange barn kunne blitt ødelagt om barnevernet ikke var "ivrige" og fulgte opp bekymringsmeldinger? Sier ikke at det var rett det som skjedde her, men vi skal være meget glade for det barnevernet vi har. 

Det å få en bekymringsmelding på seg, klart det kan gjøre noe med en. Men vi skal være glade for at vi har et så sterkt vern som beskytter våre barn. 

En annen sak er den naboen som tråkket over privatlivet deres til tusen, burde absolutt vurdert en anmeldelse der om det ikke er for sent.

Ja , barns rettigheter skal vi hegne om. Dette kan bety at bv i blant gjør undersøkelser som henlegges . Men ; det bør forventes at de opptrer skånsomt og etisk og profesjonelt når de utfører  sitt virke .

Anonymkode: 2370a...e3b

[Andreaswell]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja , barns rettigheter skal vi hegne om. Dette kan bety at bv i blant gjør undersøkelser som henlegges . Men ; det bør forventes at de opptrer skånsomt og etisk og profesjonelt når de utfører  sitt virke .

Anonymkode: 2370a...e3b

Så absolutt.

[AnonymBruker]

1 time siden, Master skrev:

Og hvor mange barn kunne blitt ødelagt om barnevernet ikke var "ivrige" og fulgte opp bekymringsmeldinger? Sier ikke at det var rett det som skjedde her, men vi skal være meget glade for det barnevernet vi har. 

Det å få en bekymringsmelding på seg, klart det kan gjøre noe med en. Men vi skal være glade for at vi har et så sterkt vern som beskytter våre barn. 

En annen sak er den naboen som tråkket over privatlivet deres til tusen, burde absolutt vurdert en anmeldelse der om det ikke er for sent.

Vi trenger et barnevern. Men som jeg skrev så har de et stort ansvar. Det hjelper lite når de griper inn og alt blir mye verre.  Vi trenger et barnevern som står på for barna, men som er sitt ansvar bevisst, og også ydmyk til å se der de ikke strekker til eller gjør feil.

Anonymkode: f96e6...8c3

[Andreaswell]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi trenger et barnevern. Men som jeg skrev så har de et stort ansvar. Det hjelper lite når de griper inn og alt blir mye verre.  Vi trenger et barnevern som står på for barna, men som er sitt ansvar bevisst, og også ydmyk til å se der de ikke strekker til eller gjør feil.

Anonymkode: f96e6...8c3

Du skrev også at du lurte på hvor mange hjem barnevernet kunne ødelagt på den tiden. Jeg velger heller å tenke motsatt, på hvor mange barn son har vokst opp et sted de ikke burde. "Foreldrevern" har i lang tid styrt barnevernet, og foreldrerollen står litt for sterkt i forhold til hva den burde. Nok om det.

Så lenge det er mennesker som gjør en jobb vil feil skje. Dette skjer i alle yrker. Men, det er selvklart meget viktig å innrømme evt feil også. For ikke å snakke om dobbel og trippelsjekking ved vedtak om å ta barn ut av et hjem som er meget strengt. 

Dette er og vil forbli et vanskelig tema, med mye feilinformasjon og propaganda i mot barnevernet. Om man mister retten til sitt barns omsorg så klarer man å få med seg mange med på lasset som joiner en og blir i mot barnevernet. Hypotese: En famillie får med seg ti på lasset. Om de i tillegg er aktive i sosiale medier og gode til å prate for seg vil tallet ganges med ti, minst. 

Beklager om det ble et rotete innlegg. Er meget trøtt og mange ord skal ut på en gang.

Endret 14. januar 2017 av Master

[AnonymBruker]

41 minutter siden, Master skrev:

Du skrev også at du lurte på hvor mange hjem barnevernet kunne ødelagt på den tiden. Jeg velger heller å tenke motsatt, på hvor mange barn son har vokst opp et sted de ikke burde. "Foreldrevern" har i lang tid styrt barnevernet, og foreldrerollen står litt for sterkt i forhold til hva den burde. Nok om det.

Så lenge det er mennesker som gjør en jobb vil feil skje. Dette skjer i alle yrker. Men, det er selvklart meget viktig å innrømme evt feil også. For ikke å snakke om dobbel og trippelsjekking ved vedtak om å ta barn ut av et hjem som er meget strengt. 

Dette er og vil forbli et vanskelig tema, med mye feilinformasjon og propaganda i mot barnevernet. Om man mister retten til sitt barns omsorg så klarer man å få med seg mange med på lasset som joiner en og blir i mot barnevernet. Hypotese: En famillie får med seg ti på lasset. Om de i tillegg er aktive i sosiale medier og gode til å prate for seg vil tallet ganges med ti, minst. 

Beklager om det ble et rotete innlegg. Er meget trøtt og mange ord skal ut på en gang.

Det som før var en normal oppvekst vil ofte i dag bli kalt omsorgssvikt. 

Vi er enig i at vi trenger et barnevern og at de har en viktig jobb. Men jeg tror vi er litt mer uenig i hva som skal kalles omsorgssvikt. Og når og hvordan de skal gripe inn.

Barnevernet har gjort mye bra, men det kan få alvorlige konsekvenser når de gjør feil. 

Som du skriver så gjør mennesker feil. Det vil også de fleste foreldre gjøre.

Jeg har lest om glassjenta som gav sterkt inntrykk. Jeg mener at Barnevernet bør ha noe bedre å tilby barna når de griper inn.

 

Anonymkode: f96e6...8c3

[Andreaswell]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det som før var en normal oppvekst vil ofte i dag bli kalt omsorgssvikt. 

Vi er enig i at vi trenger et barnevern og at de har en viktig jobb. Men jeg tror vi er litt mer uenig i hva som skal kalles omsorgssvikt. Og når og hvordan de skal gripe inn.

Barnevernet har gjort mye bra, men det kan få alvorlige konsekvenser når de gjør feil. 

Som du skriver så gjør mennesker feil. Det vil også de fleste foreldre gjøre.

Jeg har lest om glassjenta som gav sterkt inntrykk. Jeg mener at Barnevernet bør ha noe bedre å tilby barna når de griper inn.

 

Anonymkode: f96e6...8c3

Å ta et barn ut er alltid siste utvei. Og dette er ikke engang opp til barnevernet, fylkesnemda avgjør dette.

Foreldre skal alltid få råd og veiledning først. Alle foreldre vil gjøre feil opp gjennom ja, men vanlige foreldrefeil er heller ingen omsorgssvikt. 

Og ja, det definisjonen på hva som er omsorgssvikt defineres forskjellig fra person til person. Jeg ville kalt det omsorgssvikt om det så bombet ut og var skittent hjemme der barna vokset opp. Mulig ikke du ville det, but still. Barnevernet må til enhver tid se hva som er til det beste for barnet og overholde regler og lovverk på dette. For ikke å snakke om barnekonvensjonen. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Master skrev:

Å ta et barn ut er alltid siste utvei. Og dette er ikke engang opp til barnevernet, fylkesnemda avgjør dette.

Foreldre skal alltid få råd og veiledning først. Alle foreldre vil gjøre feil opp gjennom ja, men vanlige foreldrefeil er heller ingen omsorgssvikt. 

Og ja, det definisjonen på hva som er omsorgssvikt defineres forskjellig fra person til person. Jeg ville kalt det omsorgssvikt om det så bombet ut og var skittent hjemme der barna vokset opp. Mulig ikke du ville det, but still. Barnevernet må til enhver tid se hva som er til det beste for barnet og overholde regler og lovverk på dette. For ikke å snakke om barnekonvensjonen. 

Jeg er trådstarter. Du har felt en dom over meg uten å kjenne meg... Det er akkurat det som er problemet ... Ting er så mye mer nyansert... Jeg er frikjent og likevel feller du en dom... 

Anonymkode: 53fcd...62a

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Master skrev:

Å ta et barn ut er alltid siste utvei. Og dette er ikke engang opp til barnevernet, fylkesnemda avgjør dette.

Foreldre skal alltid få råd og veiledning først. Alle foreldre vil gjøre feil opp gjennom ja, men vanlige foreldrefeil er heller ingen omsorgssvikt. 

Og ja, det definisjonen på hva som er omsorgssvikt defineres forskjellig fra person til person. Jeg ville kalt det omsorgssvikt om det så bombet ut og var skittent hjemme der barna vokset opp. Mulig ikke du ville det, but still. Barnevernet må til enhver tid se hva som er til det beste for barnet og overholde regler og lovverk på dette. For ikke å snakke om barnekonvensjonen. 

Vi har alle forskjellige verdier i livet. For meg var trygghet og stabilitet veldig mye viktigere enn hvordan det så ut i huset. Heldigvis var det ingen barnevern som tok fra meg den tryggheten.

Jeg trekker meg ut av diskusjonen nå. Tror vi er litt uenige på enkelte områder. Slik er det bare.

Anonymkode: f96e6...8c3

[Andreaswell]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er trådstarter. Du har felt en dom over meg uten å kjenne meg... Det er akkurat det som er problemet ... Ting er så mye mer nyansert... Jeg er frikjent og likevel feller du en dom... 

Anonymkode: 53fcd...62a

Jeg har ikke felt en dom, jeg bare definerte min mening ang bekymringsmelding og kaos/skittenhet i hjemmet. Selv om det foreligger en bekymringsmelding så betyr ikke det automatisk at det er en bekymring. Det er meget viktig å huske på. Husk også på at selv om jeg mener det er verdt å sende en bekymringsmelding pga bombet og møkkete hus så vet ikke jeg årsaken til dette. At det kun er midlertidig eller en annen grunn er opptil barnevernet å finne ut av. Jeg sender bekymringsmelding på bakgrunn av hva jeg vet pga bekymring for oppvekstvilkårene til barna.

[Andreaswell]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har alle forskjellige verdier i livet. For meg var trygghet og stabilitet veldig mye viktigere enn hvordan det så ut i huset. Heldigvis var det ingen barnevern som tok fra meg den tryggheten.

Jeg trekker meg ut av diskusjonen nå. Tror vi er litt uenige på enkelte områder. Slik er det bare.

Anonymkode: f96e6...8c3

Det er meget stor forskjell på "hvordan det ser ut i huset" som høres ut som hverdagslig rot til et bombet hus full av møkk. Og tro du meg, de finnes det nok av. At verdier er forskjellig er da virkelig ikke bekymringsverdig! Men et hjem som har dårlige oppveksvilkår og er helsefarlig er ingen verdi, det er bekymringsfullt.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Master skrev:

Jeg har ikke felt en dom, jeg bare definerte min mening ang bekymringsmelding og kaos/skittenhet i hjemmet. Selv om det foreligger en bekymringsmelding så betyr ikke det automatisk at det er en bekymring. Det er meget viktig å huske på. Husk også på at selv om jeg mener det er verdt å sende en bekymringsmelding pga bombet og møkkete hus så vet ikke jeg årsaken til dette. At det kun er midlertidig eller en annen grunn er opptil barnevernet å finne ut av. Jeg sender bekymringsmelding på bakgrunn av hva jeg vet pga bekymring for oppvekstvilkårene til barna.

Er egentlig ikke psykisk sterk nok til å ha denne samtalen . Det vekker bare sterke følelser hos meg. Det kan også diskuteres hva du definerer som rotete og møkkete.. De fleste har det rotete og møkkete i perioder, de får håpe at det ikke var en nabo med kamera der akkurat den dagen. Bilder LYGER. " skiten "i skuffen var avskrapet maling , vasken de mente var så skitten var i vaskeboden og full i malingsfkekker etter oppussing osv. Jeg hadde en krevende jobb, en av ungene  med spesielle behov og utviklingshemming som måtte ha trening med fysio. Min mann var på sykehus , min venninne hadde nettopp fått kreftdiagnose . Jeg stolte på min " snille " nabo som skulle " hjelpe " meg litt. Alle som kjenner meg vet at jeg er en god mor som har strekt meg lengre enn de fleste. Jeg slet meg ut og møtte " veggen" noen år senere. Jeg ble stadig oppfordret om å søke avlastning ... Fikk støttekontakt og hjeloestønad . Men jeg turte ikke å be om mer hjelp. Dette pga min erfaring med barnevernet .... Hadde INGEN tillit til de lengre. Barna mine har det bra men jeg er psykiatrisk pasient. 

Anonymkode: 53fcd...62a

[Andreaswell]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er egentlig ikke psykisk sterk nok til å ha denne samtalen . Det vekker bare sterke følelser hos meg. Det kan også diskuteres hva du definerer som rotete og møkkete.. De fleste har det rotete og møkkete i perioder, de får håpe at det ikke var en nabo med kamera der akkurat den dagen. Bilder LYGER. " skiten "i skuffen var avskrapet maling , vasken de mente var så skitten var i vaskeboden og full i malingsfkekker etter oppussing osv. Jeg hadde en krevende jobb, en av ungene  med spesielle behov og utviklingshemming som måtte ha trening med fysio. Min mann var på sykehus , min venninne hadde nettopp fått kreftdiagnose . Jeg stolte på min " snille " nabo som skulle " hjelpe " meg litt. Alle som kjenner meg vet at jeg er en god mor som har strekt meg lengre enn de fleste. Jeg slet meg ut og møtte " veggen" noen år senere. Jeg ble stadig oppfordret om å søke avlastning ... Fikk støttekontakt og hjeloestønad . Men jeg turte ikke å be om mer hjelp. Dette pga min erfaring med barnevernet .... Hadde INGEN tillit til de lengre. Barna mine har det bra men jeg er psykiatrisk pasient. 

Anonymkode: 53fcd...62a

Jeg tenker det er viktig for deg å snakke om det, om det så er her eller med en terapaut/psykolog. Husk at jeg ikke har skrevet til deg for å være slem, men vi i barnevernet har retningslinjer og lover som må følges (Ja, jeg jobber under barnevernet, ikke saksbehandler)

Selvfølgelig kan bilder juge, og selvfølgelig kan noen mennesker oppleve veldig mye på en gang. Men da er det bare å be om hjelp, barnevernet og andre instanser er ikke farlige, de er mennesket som ønsker at barna skal forbli i familien først og fremst. De ønsker ikke å splitte opp familier, å la barna flytte ut, bytte barnehage/skole bare fordi de bør. Og vet du, jeg kjenner deg ikke men tviler faktisk ikke på at du er en dårlig mor. (Dette sier jeg som et medmenneske som kjenner en god vibbe i denne tråden fra deg) Bare synd du har mistet din tillit til barnevernet og kanskje blitt møtt på en helt feil måte enn nettopp du trengte der og da. Og det er beklagelig.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Master skrev:

Jeg tenker det er viktig for deg å snakke om det, om det så er her eller med en terapaut/psykolog. Husk at jeg ikke har skrevet til deg for å være slem, men vi i barnevernet har retningslinjer og lover som må følges (Ja, jeg jobber under barnevernet, ikke saksbehandler)

Selvfølgelig kan bilder juge, og selvfølgelig kan noen mennesker oppleve veldig mye på en gang. Men da er det bare å be om hjelp, barnevernet og andre instanser er ikke farlige, de er mennesket som ønsker at barna skal forbli i familien først og fremst. De ønsker ikke å splitte opp familier, å la barna flytte ut, bytte barnehage/skole bare fordi de bør. Og vet du, jeg kjenner deg ikke men tviler faktisk ikke på at du er en dårlig mor. (Dette sier jeg som et medmenneske som kjenner en god vibbe i denne tråden fra deg) Bare synd du har mistet din tillit til barnevernet og kanskje blitt møtt på en helt feil måte enn nettopp du trengte der og da. Og det er beklagelig.

Takk for din omtanke. Tror noen ganger at det er litt personavhengig. Det er forskjellige mennesker i barnevernet også. Jeg er sykepleier , jeg kan ikke ta ansvar for hva alle i helsevesenet gjør. Trengte bare å få fortelle min opplevelse uten å måtte høre at jeg tross alt burde forstå hvorfor de måtte gjøre det sånn. Jeg forstår mer enn du tror, men det gjør det ikke mindre vondt. Men takk for forståelse tross alt 😊

Anonymkode: 53fcd...62a

[Andreaswell]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Takk for din omtanke. Tror noen ganger at det er litt personavhengig. Det er forskjellige mennesker i barnevernet også. Jeg er sykepleier , jeg kan ikke ta ansvar for hva alle i helsevesenet gjør. Trengte bare å få fortelle min opplevelse uten å måtte høre at jeg tross alt burde forstå hvorfor de måtte gjøre det sånn. Jeg forstår mer enn du tror, men det gjør det ikke mindre vondt. Men takk for forståelse tross alt 😊

Anonymkode: 53fcd...62a

Ikke noe problem 😊 Ha en fin helg videre.

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er egentlig ikke psykisk sterk nok til å ha denne samtalen . Det vekker bare sterke følelser hos meg. Det kan også diskuteres hva du definerer som rotete og møkkete.. De fleste har det rotete og møkkete i perioder, de får håpe at det ikke var en nabo med kamera der akkurat den dagen. Bilder LYGER. " skiten "i skuffen var avskrapet maling , vasken de mente var så skitten var i vaskeboden og full i malingsfkekker etter oppussing osv. Jeg hadde en krevende jobb, en av ungene  med spesielle behov og utviklingshemming som måtte ha trening med fysio. Min mann var på sykehus , min venninne hadde nettopp fått kreftdiagnose . Jeg stolte på min " snille " nabo som skulle " hjelpe " meg litt. Alle som kjenner meg vet at jeg er en god mor som har strekt meg lengre enn de fleste. Jeg slet meg ut og møtte " veggen" noen år senere. Jeg ble stadig oppfordret om å søke avlastning ... Fikk støttekontakt og hjeloestønad . Men jeg turte ikke å be om mer hjelp. Dette pga min erfaring med barnevernet .... Hadde INGEN tillit til de lengre. Barna mine har det bra men jeg er psykiatrisk pasient. 

Anonymkode: 53fcd...62a

Jeg vil råde deg til å forlate denne tråden og heller drøfte dette så åpent du kan med din psykolog eller andre faglige støttespillere . Du trenger ikke følelsen av å bli mistenkeliggjort her på forum tenker jeg, ingen her , enten de jobber i barnevern eller i annet virke som er opptatt av barns beste ,kan ikkd få noe fullstendig bilde av saken uansett . 

Anonymkode: 2370a...e3b