Blir man vant til å bli en annen av medisiner ?

[AnonymBruker]

Mange har "et rikt indre liv". Jeg var litt einstøing allerede som barn. Mange tanker og følelser hele tiden. Brukte mye tid på å filosofere, gruble og ha dialoger i hodet. Malte og skrev dikt. Elsket å reflektere over ting , lese bøker og ha dype samtaler. Kjente lett på stemninger rundt meg og leste lett hvordan andre hadde det. Hadde sterke følelser i forbindelse med musikk og kunst... Jeg trivdes i mitt eget selskap. Hadde alltid svingende humør og angst. Depressive perioder kom og gikk. Så ble det for mye tanker og følelser .... Til det uutholdelige . Jeg tenkte i min desperasjon : " om bare noen kunne kuttet koblingen mellom tankene og følelsene ". Så startet jeg med antidepressiva og det ble stille. Det ble tomt. Hodet hadde ikke lenger kontakt med hjertet. Kreativitet og indre samtaler er borte ... Men klarer bare å tenke på det konkrete som øynene faller på akkurat da ... Det er rart og litt uvirkelig, litt meningsløst  . Jeg er ikkje meg lengre. Prøver å finne en ny identitet ... En mer praktisk tilnærming til livet liksom. Blir man vant til å være en annen etterhvert ??? 

Anonymkode: d4b1f...98c

[stjernestøv]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange har "et rikt indre liv". Jeg var litt einstøing allerede som barn. Mange tanker og følelser hele tiden. Brukte mye tid på å filosofere, gruble og ha dialoger i hodet. Malte og skrev dikt. Elsket å reflektere over ting , lese bøker og ha dype samtaler. Kjente lett på stemninger rundt meg og leste lett hvordan andre hadde det. Hadde sterke følelser i forbindelse med musikk og kunst... Jeg trivdes i mitt eget selskap. Hadde alltid svingende humør og angst. Depressive perioder kom og gikk. Så ble det for mye tanker og følelser .... Til det uutholdelige . Jeg tenkte i min desperasjon : " om bare noen kunne kuttet koblingen mellom tankene og følelsene ". Så startet jeg med antidepressiva og det ble stille. Det ble tomt. Hodet hadde ikke lenger kontakt med hjertet. Kreativitet og indre samtaler er borte ... Men klarer bare å tenke på det konkrete som øynene faller på akkurat da ... Det er rart og litt uvirkelig, litt meningsløst  . Jeg er ikkje meg lengre. Prøver å finne en ny identitet ... En mer praktisk tilnærming til livet liksom. Blir man vant til å være en annen etterhvert ??? 

Anonymkode: d4b1f...98c

Kjenner til det, det er vanskelig. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Mange har "et rikt indre liv". Jeg var litt einstøing allerede som barn. Mange tanker og følelser hele tiden. Brukte mye tid på å filosofere, gruble og ha dialoger i hodet. Malte og skrev dikt. Elsket å reflektere over ting , lese bøker og ha dype samtaler. Kjente lett på stemninger rundt meg og leste lett hvordan andre hadde det. Hadde sterke følelser i forbindelse med musikk og kunst... Jeg trivdes i mitt eget selskap. Hadde alltid svingende humør og angst. Depressive perioder kom og gikk. Så ble det for mye tanker og følelser .... Til det uutholdelige . Jeg tenkte i min desperasjon : " om bare noen kunne kuttet koblingen mellom tankene og følelsene ". Så startet jeg med antidepressiva og det ble stille. Det ble tomt. Hodet hadde ikke lenger kontakt med hjertet. Kreativitet og indre samtaler er borte ... Men klarer bare å tenke på det konkrete som øynene faller på akkurat da ... Det er rart og litt uvirkelig, litt meningsløst  . Jeg er ikkje meg lengre. Prøver å finne en ny identitet ... En mer praktisk tilnærming til livet liksom. Blir man vant til å være en annen etterhvert ??? 

Anonymkode: d4b1f...98c

Dette lurer jeg på også. Som om jeg skulle skrevet det selv, bortsett fra at jeg tar Lamictal i tillegg til AD, og at jeg føler Lamictal bidrar vel så sterkt som AD her. Når det er sagt, vet jeg at livet blir veldig ustabilt og utholdelig uten, så har ikke noe valg. Tror bare jeg må bestemme meg for å fortsatt lese bøker etc, og se om det blir bedre etterhvert. Kan være fristende å kutte ut medisiner, forsøkt det, men det går ikke bra særlig lenge. Så vil ikke gjøre den feilen igjen.

Anonymkode: 0c85c...679

[AnonymBruker]

Hvor blir egentlig tankene av.? I en samtale  kan jeg oppleve at jeg ikke har noen ord i hodet men i det jeg begynner å snakke kommer ordene. Jeg har liksom ikke kontakt med mitt eget tankeliv uten å snakke eller skrive....  Hvordan virker egentlig antidepressiva ? . Har venner som sier de ikke merker noe særlig bivirkninger av antidepressiva . Hvorfor er det forskjellig fra person til person ? . Kan det ha noe med hvor lenge man har gått med ubehandlet lidelse ? Behandleren min sier at de med angst får bivirkninger fordi de forventer det ... Føler det er en litt for enkel konklusjon. 

Anonymkode: d4b1f...98c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvor blir egentlig tankene av.? I en samtale  kan jeg oppleve at jeg ikke har noen ord i hodet men i det jeg begynner å snakke kommer ordene. Jeg har liksom ikke kontakt med mitt eget tankeliv uten å snakke eller skrive....  Hvordan virker egentlig antidepressiva ? . Har venner som sier de ikke merker noe særlig bivirkninger av antidepressiva . Hvorfor er det forskjellig fra person til person ? . Kan det ha noe med hvor lenge man har gått med ubehandlet lidelse ? Behandleren min sier at de med angst får bivirkninger fordi de forventer det ... Føler det er en litt for enkel konklusjon. 

Anonymkode: d4b1f...98c

Akkurat dette du nå beskriver kjenner jeg på. Har gått på ad, efexor i mange år. Alt i fra 75-150 mg. Jeg lurer også, nesten daglig hvor ordene eller tankene er, men om jeg plutselig skulle treffe på noen kommer de likevel. Men det er en slags følelse av tomhet tror jeg. Dette er litt periodevis hos meg, kanskje annen hver uke. Litt klar den ene uken for å bli fjern/tom den neste. Føles som en kognitiv svekkelse. Har problemer med å gråte i begravelser og dette til de nærmeste som f.eks. Besteforeldre. Har lurt på om jeg har mistet empatien og sympatien/medfølelse og Div. Før var jeg veldig følsom og hadde ikke vansker med å gråte. Nå kjennes det som jeg er i stein. Mitt hjerte føles forsteinet... Jeg personlig tror dette kommer av AD i kombinasjon med depresjon. Det som er rart at disse medisinene også hemmer seksualiteten, har aldri lyst på sex, kjenner meg følelsesløs der nede. Så hvorfor skulle de ikke gjøre det samme med følelsene i hjertet? Jeg er iallfall ikke den samme etter dette. Men, uten blir jeg nevrotisk, så dette er utrolig vanskelig. Jeg vil si at jeg aldri kommer til å venne meg til å bli en annen person, klarer ikke å akseptere det slik. Derfor skal jeg gjøre gjøre noe med dette fremover. Skal søke skikkelig hjelp.

Anonymkode: 37a82...95d

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat dette du nå beskriver kjenner jeg på. Har gått på ad, efexor i mange år. Alt i fra 75-150 mg. Jeg lurer også, nesten daglig hvor ordene eller tankene er, men om jeg plutselig skulle treffe på noen kommer de likevel. Men det er en slags følelse av tomhet tror jeg. Dette er litt periodevis hos meg, kanskje annen hver uke. Litt klar den ene uken for å bli fjern/tom den neste. Føles som en kognitiv svekkelse. Har problemer med å gråte i begravelser og dette til de nærmeste som f.eks. Besteforeldre. Har lurt på om jeg har mistet empatien og sympatien/medfølelse og Div. Før var jeg veldig følsom og hadde ikke vansker med å gråte. Nå kjennes det som jeg er i stein. Mitt hjerte føles forsteinet... Jeg personlig tror dette kommer av AD i kombinasjon med depresjon. Det som er rart at disse medisinene også hemmer seksualiteten, har aldri lyst på sex, kjenner meg følelsesløs der nede. Så hvorfor skulle de ikke gjøre det samme med følelsene i hjertet? Jeg er iallfall ikke den samme etter dette. Men, uten blir jeg nevrotisk, så dette er utrolig vanskelig. Jeg vil si at jeg aldri kommer til å venne meg til å bli en annen person, klarer ikke å akseptere det slik. Derfor skal jeg gjøre gjøre noe med dette fremover. Skal søke skikkelig hjelp.

Anonymkode: 37a82...95d

Derfor prøver jeg andre medisiner nå. Nettopp startet opp med brintillix som skal gi mindre "kognitiv svikt". Dessuten har jeg blitt anbefalt wellbutrin i tillegg. Dette pga følelsesølshet og manglende sexlyst. Min mann venter i spenning . . Uansett lurt å oppsøke "skikkelig" hjelp. 

Anonymkode: d4b1f...98c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Derfor prøver jeg andre medisiner nå. Nettopp startet opp med brintillix som skal gi mindre "kognitiv svikt". Dessuten har jeg blitt anbefalt wellbutrin i tillegg. Dette pga følelsesølshet og manglende sexlyst. Min mann venter i spenning . . Uansett lurt å oppsøke "skikkelig" hjelp. 

Anonymkode: d4b1f...98c

Hehe, han venter i spenning ja, ser den😉 Hadde vært supert om du kunne oppdatere her hvordan det går med de nye medisinene? Har tenkt på brintellex selv, har samfart nettet for medisiner med lite bivirkninger. Masse lykke til!😊

Anonymkode: 37a82...95d

[Gjest]

Jeg ble ikke en annen med medisiner (Lamictal og Wellbutrin) - men jeg fikk det annerledes (dvs bedre), og det har jeg vent meg til. 

Endret 15. januar 2017 av Gjest