Villet egenskade utenfor ens egen kontroll?

[Villanda]

En del ganger når det er skrevet eller blitt fortalt om villet egenskade/selvmord, så virker det som dette bare er noe som skjer, som om noe helt utenfor en selv tar styringa. Som om det ikke er noe en selv rår over, som om det er noe andre gjør mot en. Hvordan et dette? Er det så ute av kontroll? Eller er det tema som er så vanskelig, at det bare blir uttrykt på den måten, at en slags forsvarsmekanisme får en til å omtale hendelsene på en slik måte, at det er en måte å distansere seg på?

Har selv hatt selvmordstanker, men aldri gjort forsøk.  Ser ikke for meg at om jeg hadde gjort forsøk (og overlevd), at jeg hadde sett på det som noe som bare skjedde.

Dette er bare mine tanker.

Dette er ikke ment som kritikk.

Det er bare noe jeg undrer meg over.

Jeg forstår at dere som sliter med dette har det vanskelig.

 

 

[AnonymBruker]

Min erfaring: det er innenfor min kontroll. Men jeg har vært veldig redd for å miste kontrollen. Kan man miste kontrollen? 

 

Anonymkode: 68384...602

[AnonymBruker]

Ja, du kan miste kontrollen. Etter egen erfaring kan en blandet episode for bipolare føre til at en er såpass ute av kontroll at en ... ja... ikke har kontroll. Det er bare et eksempel. Psykose kan også være et eksempel. Jeg tror både det ene og det andre forekommer. Både kontroll og ikke kontroll.

Anonymkode: c2177...d4e

[frosken]

36 minutter siden, Villanda skrev:

En del ganger når det er skrevet eller blitt fortalt om villet egenskade/selvmord, så virker det som dette bare er noe som skjer, som om noe helt utenfor en selv tar styringa. Som om det ikke er noe en selv rår over, som om det er noe andre gjør mot en. Hvordan et dette? Er det så ute av kontroll? Eller er det tema som er så vanskelig, at det bare blir uttrykt på den måten, at en slags forsvarsmekanisme får en til å omtale hendelsene på en slik måte, at det er en måte å distansere seg på?

Har selv hatt selvmordstanker, men aldri gjort forsøk.  Ser ikke for meg at om jeg hadde gjort forsøk (og overlevd), at jeg hadde sett på det som noe som bare skjedde.

Dette er bare mine tanker.

Dette er ikke ment som kritikk.

Det er bare noe jeg undrer meg over.

Jeg forstår at dere som sliter med dette har det vanskelig.

 

 

Mange rår nok over handlingen, men ikke over impulsen til handling. Villet egenskade er jo nettopp ofte "villet" der og da.

[FjellOgDalar]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, du kan miste kontrollen. Etter egen erfaring kan en blandet episode for bipolare føre til at en er såpass ute av kontroll at en ... ja... ikke har kontroll. Det er bare et eksempel. Psykose kan også være et eksempel. Jeg tror både det ene og det andre forekommer. Både kontroll og ikke kontroll.

Anonymkode: c2177...d4e

Det kan jeg signere på. Blandet episode kan være som dynamitt, fordi man har så mye energi smatidig med at man har det depressive selvhatet. Jeg opplever trang til selvskadingen, men bremsene er ganske så ødelagte. Jeg har under et par sånne episoder nesten strøket med, og en gang ødela jeg meg så jeg måtte ha hudtransplantasjon.

Jeg har dessverre også utenfor disse episodene mine hatt en lang og vond karriere med selvskading. Tidvis har jeg bare plutselig funnet meg selv i akten, akkurat som jeg har hatt en liten blackout i forkant hvor jeg har begynt - atakelig noe dissosiering. Jeg har bevisst skadet meg for å stoppe flashbacks, jeg har bevisst skadet meg for å bare få ut de tårene jeg ikke har klart å grine på normalt vis... Nei, jeg vil i grunnen si at jeg har opplevd begge deler.

Takk og pris har jeg stort sett kommet over det hele nå. Med mindre jeg får en blandet episode vi ikke klarer å komme i forkant av.

[Villanda]

1 time siden, FjellOgDalar skrev:

Det kan jeg signere på. Blandet episode kan være som dynamitt, fordi man har så mye energi smatidig med at man har det depressive selvhatet. Jeg opplever trang til selvskadingen, men bremsene er ganske så ødelagte. Jeg har under et par sånne episoder nesten strøket med, og en gang ødela jeg meg så jeg måtte ha hudtransplantasjon.

Jeg har dessverre også utenfor disse episodene mine hatt en lang og vond karriere med selvskading. Tidvis har jeg bare plutselig funnet meg selv i akten, akkurat som jeg har hatt en liten blackout i forkant hvor jeg har begynt - atakelig noe dissosiering. Jeg har bevisst skadet meg for å stoppe flashbacks, jeg har bevisst skadet meg for å bare få ut de tårene jeg ikke har klart å grine på normalt vis... Nei, jeg vil i grunnen si at jeg har opplevd begge deler.

Takk og pris har jeg stort sett kommet over det hele nå. Med mindre jeg får en blandet episode vi ikke klarer å komme i forkant av.

Ok. Tror selv jeg hadde en blanda episode,  alternativt agitert depresjon eller en episode med raske svingninger, den gangen jeg var nærmest ved å gjøre selvmordsforsøk. Det var ikke akkurat impuls. Eller det var vel den dagen jeg fant deg ut, men det  var ganske gjennomtenkt også: tid, sted, og hvorfor akkurat der og da. Var innlagt, og tenkte det var greiere at en ansatt på avd. fant meg enn at familien skulle det. De oppfatta meg nok som friskere enn hva jeg var der, eller de oppfatta meg som eupf og ville ikke institusjonalisere meg, så de kontrollerte meg ikke så mye, så det hadde nok gått, om jeg hadde turt. Vet ikke hva det hadde blitt til. Om jeg hadde feiga ut eller ei. Det ble slik at da jeg kom hjem for å hente remedier jeg trengte, oppdaga jeg at nøkkelen lå igjen på avdelingen. Så måtte jeg bare returnere, og da hadde jeg ikke tiltak til å reise hjem en gang til. Så var neste dag hakket bedre. Glad i dag at jeg er glemsk.

[Elionoe]

Jeg vil si at selvskadingen ble mer og mer alvorlig, så slik sett mener jeg at jeg mistet kontrollen, men jeg har hele tiden vært bevisst på hva jeg har gjort. Noen ganger ble det mer alvorlig enn "planlagt" og jeg klarte ikke alltid å se omfanget av skaden. Det begynte med stripsing, sying, operasjon, operasjon med hudtransplantasjon og til slutt selvpåført blodforgiftning.

Om tre måneder har jeg ikke skadet meg på 5 år Det er mulig å komme ut av den vonde sirkelen!

[Villanda]

4 timer siden, Elionoe skrev:

Jeg vil si at selvskadingen ble mer og mer alvorlig, så slik sett mener jeg at jeg mistet kontrollen, men jeg har hele tiden vært bevisst på hva jeg har gjort. Noen ganger ble det mer alvorlig enn "planlagt" og jeg klarte ikke alltid å se omfanget av skaden. Det begynte med stripsing, sying, operasjon, operasjon med hudtransplantasjon og til slutt selvpåført blodforgiftning.

Om tre måneder har jeg ikke skadet meg på 5 år Det er mulig å komme ut av den vonde sirkelen!

Bra jobba!