Ekspertsvar Å være misfornøyd med seg selv uansett

[Gondor]

Jeg har en lei tendens til å være misfornøyd med meg selv og det ødelegger gleden ved å drive med ting som for eksempel en hobby. Det kverner rundt i hodet mitt at dette er dårlig, dette er dårlig. Jeg skriver litt for å spe på trygden og får endel publisert i ukeblader men det er liksom ikke noe å skryte av.  Jeg føler meg så liten og betydningsløs! Alle andre får liksom til ting. Det jeg tuller med er bare småtteri i forhold. I dag satt jeg å farvela og lyttet til Beethoven og følte at det at jeg lyttet til Beethoven var et bevis på at jeg er en pusling. Jeg er bare luft.

Kan noen komme med noen tips og råd om hvordan jeg skal forandre innstilling til meg selv? Hva kan jeg for eksempel si til meg selv når jeg begynner å føle meg knøttliten? Går ikke i terapi for tiden for jeg har ikke råd.

[Kanonføde]

Jeg tror mange av de som har en relativt frisk psyke, men som egentlig er misfornøyd med seg selv, tenker litt sånn at man hadde vært flinkere/bedre hvis det og det inntraff. F.eks. en tilfeldighet, konsekvenser av en ulykke, noe utenfor en selv (på linje med en sykdom). Uavhengig av i hvilken grad disse tingene er reelle/realistiske.

Og det er en bra ting!

(Men det er såklart en balansegang her. Hvis det blir "for mye av det gode" ender man fort med ansvarsfraskrivelse.)

[Nicklusheletida]

Fugelli er en PR-kåt mann, men har en del fornuftig å komme med.

http://bodonu.no/gi-blanke-faen-fa-et-bedre-liv

[AnonymBruker]

Jeg synes bare det er helt utrolig å ha nådd så langt som du har gjort

Anonymkode: 9fca5...559

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takker for den :-)  Jeg hører svært ofte på Beethoven, min favorittkomponist.

[Gondor]

Takk for svar alle sammen!