Bp. Føler ikke jeg har et psykisk problem

[AnonymBruker]

Føler problemet mitt er medisinsk. Det ble litt for skralt med bare abilify da jeg hadde stress og for mye alkohol. Jeg søkte gråtende hjelp for selvmordstanker og ble lagt inn og fikk litium og fontex. På bare to uker føler jeg meg så bra at jeg ikke aner hva jeg skal snakke med psykologen min om lenger. Tror ikke lenger jeg trenger han!! Føler meg bare flott!

Anonymkode: 6f4ba...176

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Føler problemet mitt er medisinsk. Det ble litt for skralt med bare abilify da jeg hadde stress og for mye alkohol. Jeg søkte gråtende hjelp for selvmordstanker og ble lagt inn og fikk litium og fontex. På bare to uker føler jeg meg så bra at jeg ikke aner hva jeg skal snakke med psykologen min om lenger. Tror ikke lenger jeg trenger han!! Føler meg bare flott!

Anonymkode: 6f4ba...176

Snakk med psykologen din om dette.  Uansett er problemet ditt medisinsk.  Du kan også snakke med fastlegen din.  Hvis du føler at du ikke har nytte av å gå til psykolog er det ingen vits at du gjør det.  Husk likevel at hvis du nylig har hatt selvmordstanker så er du sårbar.

Anonymkode: 1dc8b...19e

[Villanda]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakk med psykologen din om dette.  Uansett er problemet ditt medisinsk.  Du kan også snakke med fastlegen din.  Hvis du føler at du ikke har nytte av å gå til psykolog er det ingen vits at du gjør det.  Husk likevel at hvis du nylig har hatt selvmordstanker så er du sårbar.

Anonymkode: 1dc8b...19e

Føler du deg mer flott enn til vanlig?

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Villanda skrev:

Føler du deg mer flott enn til vanlig?

Jeg er ikke trådstarter.

Anonymkode: 1dc8b...19e

[Villanda]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke trådstarter.

Anonymkode: 1dc8b...19e

Beklager.  Den blei feil!

[Villanda]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler problemet mitt er medisinsk. Det ble litt for skralt med bare abilify da jeg hadde stress og for mye alkohol. Jeg søkte gråtende hjelp for selvmordstanker og ble lagt inn og fikk litium og fontex. På bare to uker føler jeg meg så bra at jeg ikke aner hva jeg skal snakke med psykologen min om lenger. Tror ikke lenger jeg trenger han!! Føler meg bare flott!

Anonymkode: 6f4ba...176

Lurte på om du føler deg mer flott en vanlig. Om du  er i ferd med å svinge andre veien.

Er nok også mer fokusert på medisin enn samtaler for tiden. Prøver å være bevisst hvordan jeg tenker, og på tidlige deresjonstegn. Prøver få nok søvn, mosjon og dagslys.  Men føler ikke for å gå i noe samtaleterapi. Føler meg litt ferdig med det. Vil heller bruke tid på å gå turer og gjøre ting med familien.  Har kontakt med psykiater som hjelper med medisiner og innimellom overtaler meg til å ta imot sykemelding.

[Underbar]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler problemet mitt er medisinsk. Det ble litt for skralt med bare abilify da jeg hadde stress og for mye alkohol. Jeg søkte gråtende hjelp for selvmordstanker og ble lagt inn og fikk litium og fontex. På bare to uker føler jeg meg så bra at jeg ikke aner hva jeg skal snakke med psykologen min om lenger. Tror ikke lenger jeg trenger han!! Føler meg bare flott!

Anonymkode: 6f4ba...176

Jeg har det nesten som deg i disse dager. Depresjonen er over for denne gang, og jeg føler terapi ikke er nødvendig. Innimellom tviler jeg på diagnosen min (bp2) Samtidig vet jeg av erfaring at medisin alene ikke forhindrer nye sykdomsperioder. 

Bruker Fontex og Lamictal, men på tross av medisinen har jeg ramlet ned i langvarig depresjon to ganger de siste tre årene. Har ikke fått god nok terapi disse årene.

Nå har jeg en knalldyktig psykolog og får endelig noe som ligner på skikkelig terapi, så jeg skjønner at jeg er fullstendig idiot om jeg kutter det ut.

Har ikke du og psykologen laget en plan over hva konsultasjonene skal inneholde? Det har vi, og selv om depresjonen er over for denne gang så er det nok å ta tak i for å forhindre kraftige tilbakefall. 

[Villanda]

6 timer siden, Underbar skrev:

Jeg har det nesten som deg i disse dager. Depresjonen er over for denne gang, og jeg føler terapi ikke er nødvendig. Innimellom tviler jeg på diagnosen min (bp2) Samtidig vet jeg av erfaring at medisin alene ikke forhindrer nye sykdomsperioder. 

Bruker Fontex og Lamictal, men på tross av medisinen har jeg ramlet ned i langvarig depresjon to ganger de siste tre årene. Har ikke fått god nok terapi disse årene.

Nå har jeg en knalldyktig psykolog og får endelig noe som ligner på skikkelig terapi, så jeg skjønner at jeg er fullstendig idiot om jeg kutter det ut.

Har ikke du og psykologen laget en plan over hva konsultasjonene skal inneholde? Det har vi, og selv om depresjonen er over for denne gang så er det nok å ta tak i for å forhindre kraftige tilbakefall. 

Hva jobber dere med igode perioder?

Lureregentlig en del ganger på om jeg er for opptatt av medisiner, men aner ikke hva vi skulle snakke om?

[FjellOgDalar]

Bp er en av de mere "kjemiske" blant psykiske lidelsene. Målet med behandling er å sørge for å gjøre episoder til å leve med, begrense omfanget. Dvs. at man vil føle seg helt fin mellom episoder. Jeg synes derfor ikke man bør uten videre bør styre unna samtaler med psykolog/psykiater. Det er f.eks. veldig viktig å jobbe med hva som er røde flagg, så man vet hvordan man kan komme sykdomsepisoder i forkjøpet. Om du ikke vil gå i terapi så tenker jeg forsåvidt at det er noe du må styre. MEN det er ekstremt viktig at du vet at du har noen å kontakte hvis du blir syk igjen. Det er og veldig viktig at du har en psykiater som holder oppsyn med medisineringen din.

Hilsen Bp2

[Villanda]

2 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Bp er en av de mere "kjemiske" blant psykiske lidelsene. Målet med behandling er å sørge for å gjøre episoder til å leve med, begrense omfanget. Dvs. at man vil føle seg helt fin mellom episoder. Jeg synes derfor ikke man bør uten videre bør styre unna samtaler med psykolog/psykiater. Det er f.eks. veldig viktig å jobbe med hva som er røde flagg, så man vet hvordan man kan komme sykdomsepisoder i forkjøpet. Om du ikke vil gå i terapi så tenker jeg forsåvidt at det er noe du må styre. MEN det er ekstremt viktig at du vet at du har noen å kontakte hvis du blir syk igjen. Det er og veldig viktig at du har en psykiater som holder oppsyn med medisineringen din.

Hilsen Bp2

Innbiller meg å kjenne en del varselsignal da. Og ha både fastlege og psykiater å kontakte. Er rask med det når det røyner på.

[Melankolia]

Jeg opplever at min bipolare lidelse i stor grad er biologisk, f eks ved at fysiske/ytre faktorer som stress, søvn, hormoner og livsstil har innvirkning. I tillegg opplever jeg god effekt av medisiner og har hatt utbytte av ect. 

Det jeg har hatt nytte av i behandling, er å jobbe med å få så stor stabilitet som mulig, ved å rydde opp i vonde hendelser som kan ha innvirkning på min funksjon nå, jobbe med å unngå dårlige måter å håndtere svingningene på (i mitt tilfelle spiseproblemer) og  å få bedre selvinnsikt slik at jeg kan registrere faresignaler tidligere. 

I gode perioder har det gått lang tid mellom timene hos behandler, men jeg er glad for at behandlingskontakten ikke er avsluttet slik at jeg kan ta kontakt og få tidlig hjelp hvis jeg merker tegn til forverring.

Jeg har også stor nytte av at behandler er en psykiater som har god kjennskap til medisinene jeg trenger. 

[Underbar]

10 timer siden, Villanda skrev:

Hva jobber dere med igode perioder?

Lureregentlig en del ganger på om jeg er for opptatt av medisiner, men aner ikke hva vi skulle snakke om?

Forebygging. Jeg har mye å jobbe med når det gjelder rutiner og stabilitet. Håper og tror at hvis jeg klarer å få faste strukturer i hverdagen (bla søvn, kosthold, regulere arbeidsmengde og trening) vil sykdomsperiodene begrense seg. Jeg er verdens mest ustrukturerte menneske, så dette er jeg helt nødt til å få hjelp til..