AnonymBruker Skrevet 18. januar 2017 Skrevet 18. januar 2017 Begynte allerede som tenåring å leke med dødstanker. Var fanget i en dyp depresjon. Siden har denne " uvanen" (?)fulgt meg hele livet. Som en løsning eller fluktmulighet hver gang følelsene ble for vanskelige. Det skjer nesten automatisk. De siste årene har denne følelsen vært mer eller mindre konstant. Ikke en dag jeg ikke har tenkt på å få slippe dette "orket" med å være her i verden .. Kan være med venner og familie og le høyt og ha det greit det ene øyeblikket for så å gå hjem og ville dø det neste. Har hatt noen impulsive tanker der jeg har samlet sammen minne piller og tenkt : "nå gjør jeg det!!!. ". Men har heldigvis disse "bremsene " i meg. Men akkurat da klarer jeg ikke å føle fornuft. Kanskje mer frykt for å gjøre det. Kan neste dag være sjokkert over tankene mine , jeg har jo fire barn. Men senere samme dag er tanken like sterk. Nok at jeg er litt sliten.... Det er som tanken på død har blitt automatisk og " kronisk". Jeg kan nesten bli sint på disse menneskene rundt meg som gjør at jeg MÅ være her. Det er ekstra ille ved oppstart eller nedtrapping av antidepressiva. Holder på med opptrapping for tiden. Er redd for at jeg har mindre kontroll over impulsene mine da? . Eller kan jeg stole på " bremsen"?. Kan man med kognitiv terapi få hjelp med dette tankemønsteret? Anonymkode: ef885...d50 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 18. januar 2017 Skrevet 18. januar 2017 Min erfaring er at mange mennesker faktisk holder ut livet fordi de vet at denne "nødutgangen" finnes. Jeg har derfor mer tro på å jobbe med det som gjør at en trenger en slik nødutgang. Slik du beskriver din situasjon over år, undres jeg over ned- og opptrapping. Du hører vel til de som skal bruke "behandlingsdosen" uendret og livslangt. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 18. januar 2017 Skrevet 18. januar 2017 5 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev: Min erfaring er at mange mennesker faktisk holder ut livet fordi de vet at denne "nødutgangen" finnes. Jeg har derfor mer tro på å jobbe med det som gjør at en trenger en slik nødutgang. Slik du beskriver din situasjon over år, undres jeg over ned- og opptrapping. Du hører vel til de som skal bruke "behandlingsdosen" uendret og livslangt. Takk for svar NHD. Godt å få sette ord på det og få et svar. Vet ikke hvorfor tårene triller akkurat nå, pleier jo egentlig ikke å kunne gråte ... Anonymkode: ef885...d50 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.