Ekspertsvar Angst og depresjon og det å ha lite penger.

[Katharina]

Jeg er ufør pga. Angst og alvorlig depresjon pluss mye annet. Siden depresjonen er veldig ille så er jeg på kanten av stupet for å si det sånn. Det som får meg til å holde ut i livet er det å ha penger til ting jeg har lyst til. Jeg har en bil som jeg er helt avhengig av men for en måned siden så fikk den ikke startet og bilreparasjon koster jo mye penger som jeg egentlig ikke har. I den måneden uten bil så har jeg isolert meg enda mere, blitt enda mere deprimert, er bare hjemme, orker ikke å dra ut, prøver å sove mest mulig for å slippe å bare gå hjemme. Jeg kjeder meg vanvittig mye. Buss og tog hater jeg og det er vanskelig pga. Angsten så istedenfor å ta de så er jeg hjemme og isolerer meg mer og mer.

Jeg har så mye ønsker i livet men alt handler om pengene. Jeg har en leilighet som egentlig er altfor dyrt for meg og det finnes ikke noe billigere i nærområdet. Skal jeg da finne meg noe annet så må jeg langt ut på landet men jeg ønsker ikke å bo langt fra foreldrene mine pga. Mine utfordringer som jeg ikke går innpå her akkurat nå.

Jeg har også støttekontakt i gruppe og alene noe jeg trenger penger til. Er så ofte at jeg ikke får vært med pga. At jeg ikke har penger. De andre i gruppa vil se på kino, bowling, spise ute osv. Men når jeg sitter igjen med 30 kroner så dropper jeg heller å være med gruppa noe som igjen fører til at jeg blir enda mere deprimert. 

I tillegg så har jeg to hunder som får meg til å holde ut i livet. Hunder er den eneste hobbyen min. Noe som får depresjon til å bli bedre, ett lyspunkt i ellers det svarte livet. Jeg har lyst til å gå på hundekurs, lyst til å drive med rally lydighet og agility og lydighet men har ikke råd. Har vært på noen utstillinger og stilt ut hundene mine noe jeg liker. Men når jeg ikke har penger til det så fratar det meg den eneste hobbyen jeg har. Som igjen fører til at jeg blir enda mere deprimert.

Skogen elsker jeg å være i men nå som ikke bilen virker kommer jeg meg ikke til skogen med hundene. Skogen hjelper også på livet mitt og det gir en litt ro og jeg trenger å gå der pga. Helsa mi blir litt bedre. Skogen får meg til å orker å holde ut i livet igjen. Når det også ikke går så er livet i enda en tynn tråd. Buss og tog går ikke til skogen her jeg bor.

Jeg har ikke noen venner så hundene er de eneste jeg har som venn og familie pluss foreldra mine og broren min. De vil forøvrig ikke låne meg penger men det skjønner jeg jo.

Det som får meg til å holde ut er å ha råd til leiligheten min, bilen min, hundene, utstillinger. Hvis jeg da har bil så hjelper det meg å komme ut på kjøpesentre, hundeparken, hundeutstillinger OL. Jeg trenger å komme ut for å hindre isolasjon og det hjelper veldig på depresjonen hos meg.

Jeg kjøper aldri klær og mange av klærne mine er veldig nuppete og med hull i og undertøyet som ingen ser, ser ikke ut med masse masse hull og hvit farga er gul og andre miss farger. Nattøy bruker jeg ikke fordi jeg ikke har råd til nattøy. Jeg nedprioriterer klær og sko.

Medisiner og legetimer koster også mye. Jeg er også veldig overvektig og trøstespiser mat og matbudsjettet er nok mye høyere enn vanlig siden jeg spiser mye mer enn vanlig. Jeg er veldig lei av å spise pannekaker, grøt, nudler og suppe for å si det sånn.

Man har jo alle ting i livet som er viktige for en men når man tar bort det som betyr noe for meg så blir det veldig trist og stusselig og leit.

Har gått til behandling men siden jeg ikke har blitt noe bedre så får jeg ikke mere behandling så livet mitt må jeg leve for resten av livet. Nå skriver jeg ikke alle de psykiske problemene mine og graden av depresjonen og angst siden det sikkert ikke er lov her. Jeg er veldig veldig alvorlig psykisk syk har jeg fått vite fra mange behandlere og tester osv.

Hva bør jeg gjøre i livet mitt? Jeg vet at jeg ikke burde tenke at det å ha nok penger i livet er det eneste som betyr noe for meg. Men jeg klarer ikke å takle de psykiske utfordringene mine uten å vite at jeg har nok penger til ting man holder ut for. Veldig innvikla. Jeg blir mere deprimert når jeg isolerer meg men får å få meg ut av isolasjonen er å ha nok penger til å bedrive med ting man liker og positive aktiviteter som er bra for helsa mi. 

Jeg er født ufør så har aldri hatt nok penger til å få meg til i orke å holde ut i livet. Når jeg er på randen av stupet hele tiden så er det å ha lite penger som knekker meg enda mere ned. For meg er det å ha penger en lyspunkt i livet men når man fjerner lyspunktene i livet så er det vanskelig å orke å holde ut for meg og min situasjon. Hva gjør jeg? Er bare lei lei lei lei lei av hele situasjonen og livet.

 

Endret 18. januar 2017 av Katharina

[Katharina]

Jeg er ufør pga. Angst og alvorlig depresjon pluss mye annet. Siden depresjonen er veldig ille så er jeg på kanten av stupet for å si det sånn. Det som får meg til å holde ut i livet er det å ha penger til ting jeg har lyst til. Jeg har en bil som jeg er helt avhengig av men for en måned siden så fikk den ikke startet og bilreparasjon koster jo mye penger som jeg egentlig ikke har. I den måneden uten bil så har jeg isolert meg enda mere, blitt enda mere deprimert, er bare hjemme, orker ikke å dra ut, prøver å sove mest mulig for å slippe å bare gå hjemme. Jeg kjeder meg vanvittig mye. Buss og tog hater jeg og det er vanskelig pga. Angsten så istedenfor å ta de så er jeg hjemme og isolerer meg mer og mer.

Jeg har så mye ønsker i livet men alt handler om pengene. Jeg har en leilighet som egentlig er altfor dyrt for meg og det finnes ikke noe billigere i nærområdet. Skal jeg da finne meg noe annet så må jeg langt ut på landet men jeg ønsker ikke å bo langt fra foreldrene mine pga. Mine utfordringer som jeg ikke går innpå her akkurat nå.

Jeg har også støttekontakt i gruppe og alene noe jeg trenger penger til. Er så ofte at jeg ikke får vært med pga. At jeg ikke har penger. De andre i gruppa vil se på kino, bowling, spise ute osv. Men når jeg sitter igjen med 30 kroner så dropper jeg heller å være med gruppa noe som igjen fører til at jeg blir enda mere deprimert. 

I tillegg så har jeg to hunder som får meg til å holde ut i livet. Hunder er den eneste hobbyen min. Noe som får depresjon til å bli bedre, ett lyspunkt i ellers det svarte livet. Jeg har lyst til å gå på hundekurs, lyst til å drive med rally lydighet og agility og lydighet men har ikke råd. Har vært på noen utstillinger og stilt ut hundene mine noe jeg liker. Men når jeg ikke har penger til det så fratar det meg den eneste hobbyen jeg har. Som igjen fører til at jeg blir enda mere deprimert.

Skogen elsker jeg å være i men nå som ikke bilen virker kommer jeg meg ikke til skogen med hundene. Skogen hjelper også på livet mitt og det gir en litt ro og jeg trenger å gå der pga. Helsa mi blir litt bedre. Skogen får meg til å orker å holde ut i livet igjen. Når det også ikke går så er livet i enda en tynn tråd. Buss og tog går ikke til skogen her jeg bor.

Jeg har ikke noen venner så hundene er de eneste jeg har som venn og familie pluss foreldra mine og broren min. De vil forøvrig ikke låne meg penger men det skjønner jeg jo.

Det som får meg til å holde ut er å ha råd til leiligheten min, bilen min, hundene, utstillinger. Hvis jeg da har bil så hjelper det meg å komme ut på kjøpesentre, hundeparken, hundeutstillinger OL. Jeg trenger å komme ut for å hindre isolasjon og det hjelper veldig på depresjonen hos meg.

Jeg kjøper aldri klær og mange av klærne mine er veldig nuppete og med hull i og undertøyet som ingen ser, ser ikke ut med masse masse hull og hvit farga er gul og andre miss farger. Nattøy bruker jeg ikke fordi jeg ikke har råd til nattøy. Jeg nedprioriterer klær og sko.

Medisiner og legetimer koster også mye. Jeg er også veldig overvektig og trøstespiser mat og matbudsjettet er nok mye høyere enn vanlig siden jeg spiser mye mer enn vanlig. Jeg er veldig lei av å spise pannekaker, grøt, nudler og suppe for å si det sånn.

Man har jo alle ting i livet som er viktige for en men når man tar bort det som betyr noe for meg så blir det veldig trist og stusselig og leit.

Har gått til behandling men siden jeg ikke har blitt noe bedre så får jeg ikke mere behandling så livet mitt må jeg leve for resten av livet. Nå skriver jeg ikke alle de psykiske problemene mine og graden av depresjonen og angst siden det sikkert ikke er lov her. Jeg er veldig veldig alvorlig psykisk syk har jeg fått vite fra mange behandlere og tester osv.

Hva bør jeg gjøre i livet mitt? Jeg vet at jeg ikke burde tenke at det å ha nok penger i livet er det eneste som betyr noe for meg. Men jeg klarer ikke å takle de psykiske utfordringene mine uten å vite at jeg har nok penger til ting man holder ut for. Veldig innvikla. Jeg blir mere deprimert når jeg isolerer meg men får å få meg ut av isolasjonen er å ha nok penger til å bedrive med ting man liker og positive aktiviteter som er bra for helsa mi. 

Jeg er født ufør så har aldri hatt nok penger til å få meg til i orke å holde ut i livet. Når jeg er på randen av stupet hele tiden så er det å ha lite penger som knekker meg enda mere ned. For meg er det å ha penger en lyspunkt i livet men når man fjerner lyspunktene i livet så er det vanskelig å orke å holde ut for meg og min situasjon. Hva gjør jeg? Er bare lei lei lei lei lei av hele situasjonen og livet.

 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Å være ufør gir ikke mye penger, men de aller fleste klarer seg og lever rimelig ok. Kanskje du kan be om økonomisk rådgiving? Er det noe du kan kutte i slik at det blir penger til overs til det du liker best? Søk råd.

[Katharina]

Jeg har en slags kronisk tomhetsfølelse i livet og er alvorlig depresjon. Er nok en følelse av meningsløshet og kjedsomhet og håpløshet at jeg ikke har penger til å få leve mest mulig meningsfylt til å klare å orke livet. Jeg har en veldig rastløshet og mye indre uro og er veldig hyper og derfor må jeg ha noe å gjøre i livet men alt koster penger. Jeg må ut for å orker livet. Blir gal av å bare sitte hjemme fordi når jeg sitter hjemme tenker jeg enda mere negative tanker og da blir livet enda værre og jeg isolerer meg enda mere. Jeg trenger å komme ut. Men har ikke penger.

På Facebook har jeg mange "venner" som jeg ikke kjenner som også har hunder og jeg ser på alle utstillinger de andre har vært på og blir enda mere deprimert og lei meg siden jeg ikke har penger til det. Eller alle som er på agility kurs, rallylydighet og har dette som hobby. Jeg vil også. Jeg vil veldig mye. Men så blir jeg enda mere ulykkelig av å ikke ha penger til meningsfulle aktiviteter i livet for å holde ut. Når man har mange dumme og alvorlige tanker som sikkert ikke er lov å skrive om her så for å orke å holde ut trenger jeg hobbyer. 

Jeg er bare så frustrert og lei meg over situasjonen og sinna på meg selv siden jeg er så alvorlig syk at jeg ikke kan jobbe å tjene mere penger til å orker å holde ut i livet. Går ikke innpå alle detaljene her men vet at jeg er meget alvorlig psykisk syk.

[Katharina]

3 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Å være ufør gir ikke mye penger, men de aller fleste klarer seg og lever rimelig ok. Kanskje du kan be om økonomisk rådgiving? Er det noe du kan kutte i slik at det blir penger til overs til det du liker best? Søk råd.

Jeg har hatt økonomisk rådgiving på nav men de sier jeg har mere utgifter enn inntekter og at jeg må kutte ned på hobbyer. Men for meg så er det faktisk hobbyene og det å ha nok penger som gir meg lyst til å holde ut.  Vanskelig sirkel.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Katharina skrev:

Jeg har hatt økonomisk rådgiving på nav men de sier jeg har mere utgifter enn inntekter og at jeg må kutte ned på hobbyer. Men for meg så er det faktisk hobbyene og det å ha nok penger som gir meg lyst til å holde ut.  Vanskelig sirkel.

Høres ut som du kanskje bør vurdere å flytte til en rimeligere bolig. Eller finne nye hobbier som ikke koster så mye.

Anonymkode: eb164...977

[Gjest]

Støtter rådet til NHD. Du kan spare inn mye hvis du setter deg ned og lager et skikkelig budsjett og kutter ut alt unødig. Jeg har lang erfaring med dette. Det tar litt tid, men du kan ha mye å vinne på det, og da har du også litt til overs. 

Hva med å finne på ting som ikke koster penger? Selv har jeg hatt glede av å gå turer, noe jeg hatet før, men det gir en indre ro og roer rastløsheten. I tillegg kan frisk luft gjøre underverker. 

[Gjest]

8 minutter siden, Katharina skrev:

Jeg har hatt økonomisk rådgiving på nav men de sier jeg har mere utgifter enn inntekter og at jeg må kutte ned på hobbyer. Men for meg så er det faktisk hobbyene og det å ha nok penger som gir meg lyst til å holde ut.  Vanskelig sirkel.

Hvorfor flytter du ikke til en billigere bolig hvis du likevel ikke er så mye hjemme? Man kan ikke få i både pose og sekk. Man må velge bort noe.. Selv bor jeg langt ute på landsbygda fordi vi ikke klarte oss da vi bodde sentralt. Reduserte boutgiftene mye.

bare råd fra en som skjønner deg veldig godt.. 

[AnonymBruker]

Det er bare noe vil jeg si umulig kombinasjon Alle har ofte seg og sine kanskje du kan snakke med fastlege som du har tillit til som kan bestille en time hos en av spesialistene i Nav på sånne livssituasjon Man kan ikke vente flust med hjelp det blir ikke den stor julefeiringa på havnefronten men på enkelte nav kontor får man faktisk hjelp av personer som har opplevd lingnende hendelse i livet og vet noe om hvilken katastrofepanikk man lett får

Vet at alt ikke fungerer tilfredsstillende overalt men man kan spørre seg for

Det er lett å snakke når man ikke er der i livet selv nå Absolutt alt er jo så dyrt i dag

Håper du finner fram i systemet å får hjelpa du trenger for å komme ovenpå igjen og føle deg mere konsildert 

 

Håper du finner hjelp som er på bølgelengde

 

Det 

Anonymkode: b58ad...1d7

[AnonymBruker]

Det er klart penger spiller en stor rolle, for å ha det bra.

Alt er veldig dyrt her i dette landet, i denne tiden.

 

Anonymkode: d819b...ee1

[AnonymBruker]

På 1/19/2017 den 2.43, AnonymBruker skrev:

Det er klart penger spiller en stor rolle, for å ha det bra.

Alt er veldig dyrt her i dette landet, i denne tiden.

 

Anonymkode: d819b...ee1

Fakta er at folk flest aldri har hatt bedre kjøpekraft.

Anonymkode: eb164...977

[AnonymBruker]

Du skriver: Jeg er også veldig overvektig og trøstespiser mat og matbudsjettet er nok mye høyere enn vanlig siden jeg spiser mye mer enn vanlig. Jeg er veldig lei av å spise pannekaker, grøt, nudler og suppe for å si det sånn.

Har du høyt matbudsjett på pannekaker, grøt, nudler og suppe? Overspiser du dette? Jeg ville vurdert å jobbe med overspisingen. Ikke primært for vekten sin del, men det gjør ikke noe godt for depresjonen å overspise... Kanskje det døyver angsten der og da, men that's it.

Jeg synes du bør gå mer inn for å gjøre noe med livssituasjonen istedenfor å sitte hjemme og gnage på tanker om at "livet ville vært mye bedre om jeg bare hadde penger". Slikt blir det ikke mange kronestykkene av.

Anonymkode: 05f45...80a

[Trine]

Jeg kjenner meg igjen i en del av det du skriver. Det som holder liv i meg er hundene mine, de er det eneste som gir livet et snev av mening. Selv om jeg noen ganger lurer på om de gir mest mening eller bekymring Etter å ha lest dine innlegg tenker jeg at du må prioritere. Du vil ikke flytte fordi du vil bo nære dine foreldre, jeg forstår at du vil det, men hvor ofte ser du dine foreldre? Dersom du flytter så kan du bo billigere, i tillegg kan du bo slik at du kan gå rett ut i skogen uten å være avhengig av bil. Jeg bodde i leilighet før, ganske nære mine foreldre. Jeg mistrives skikkelig med å bo i leilighet fordi man aldri kan gå ut av døre uten å møte noen. Jeg ønsker ikke disse sosiale greiene som du ønsker. For å kunne kjøpe et hus var jeg nødt til å flytte langt unna. Jeg kjøpte et lite hus i skogkanten, en skog som desverre blir mindre og mindre. Men her kan jeg gå rett ut på tur med hundene, de kan være ute i hagen så mye de vil, vi har t.o.m plass for trening om vi skulle ønske det. Så jeg tenker, hva vil gi deg mest? Å kunne gå tur i skogen hver dag (det vil ihvertfall hundene sette pris på), eller å bo i umiddelbar nærhet til dine foreldre? En annen ting med skogsturer i små skoger. Du må være sosial om du vil eller ei. Garantert møter man turgåere som ikke nøyer seg kun mer et lite "hei", speiselt etterhvert som de har sett deg noen ganger. Det vil hjelpe på din følelse av isolasjon. Kanskje finner du også noen du kan gå tur sammen med. Jeg har ei jeg går tur med av og til, men jeg gjør det bare fordi hunden min elsker hunden hennes. Når jeg kommer hjem er jeg helt ødelagt av all pratinga.

Så bør du gjøre noe med trøstespisinga, ta heller og finn på noe med hundene hver gang du føler behovet for å spise dukker opp. Sikkert lettere sagt enn gjort, før mensen kan jeg stappe ned med sjokolade og føle at det nesten ikke er mulig å kontrollere. Jeg har ikke et vektproblem så jeg tillater meg å stappe, så får jeg svi for det i form av smerte og kvalme Men prøv å lag næringsrike måltider og ikke ha tilgjengelig alt mulig annet du kan stappe i deg. Jeg vet det er vanskelig. Motivasjon og vilje er ikke noe man har flust av når man er deprimert.

Så skriver du at du ikke kan drive med ulike aktiviteter innen hundesport fordi du ikke har råd til kurs. Hvem har sagt du må gå kurs? Jeg trener spor, feltsøk, lydighet, rallylydighet og smeller. Jeg har vært på et bronsemerkekurs (fordi man måtte ta kurset for å få ta merket), et valpekurs (totalt bortkastet, lærte ingenting nytt), og to sporkurs (de hadde jeg glede av). Nå har jeg min 4. valp og han kommer ikke til å få et eneste kurs. De aller fleste klubber har treningsgrupper hvor man hjelper hverandre og baserer treningen mest på egentrening. Da betaler du 3-400 kr i året for NKK og medlemskap i klubb (noe du uansett må om du skal stille ut). Mange har nok ekstra avgift på agillity siden utstyret koster ganske mye, men ellers kan man trene hva man vil. Om du sender en PM med hvor du bor så kanskje jeg har noen tips til hundeklubb du kan oppsøke

Hva gjelder en bil som ikke starter så er det ikke annet å si enn at det er noe forbanna dritt. Bilen min har stadig kranglet, men heldigvis kjenner jeg en som fikser. Eneste problemet er at det tar hunder år for han å få ut fingeren. Men jeg har tenkt at om jeg ikke hadde hatt bil så hadde jeg ikke overlevd. Jeg er avhengig av å komme meg på fjellet. Av ulike psykiskie og fysiske årsaker unngår jeg kollektiv trafikk.

Altså for å få råd til en ting må man bortprioritere en annen ting. Du må finne ut hva som blir best for deg jevnt over og ikke hva som blir best en dag innimellom. Vet ikke om det ga noen mening, vet ikke helt hvordan jeg skal forklare.

[frosken]

På ‎18‎.‎01‎.‎2017 den 23.41, Katharina skrev:

Jeg er ufør pga. Angst og alvorlig depresjon pluss mye annet. Siden depresjonen er veldig ille så er jeg på kanten av stupet for å si det sånn. Det som får meg til å holde ut i livet er det å ha penger til ting jeg har lyst til. Jeg har en bil som jeg er helt avhengig av men for en måned siden så fikk den ikke startet og bilreparasjon koster jo mye penger som jeg egentlig ikke har. I den måneden uten bil så har jeg isolert meg enda mere, blitt enda mere deprimert, er bare hjemme, orker ikke å dra ut, prøver å sove mest mulig for å slippe å bare gå hjemme. Jeg kjeder meg vanvittig mye. Buss og tog hater jeg og det er vanskelig pga. Angsten så istedenfor å ta de så er jeg hjemme og isolerer meg mer og mer.

Jeg har så mye ønsker i livet men alt handler om pengene. Jeg har en leilighet som egentlig er altfor dyrt for meg og det finnes ikke noe billigere i nærområdet. Skal jeg da finne meg noe annet så må jeg langt ut på landet men jeg ønsker ikke å bo langt fra foreldrene mine pga. Mine utfordringer som jeg ikke går innpå her akkurat nå.

Jeg har også støttekontakt i gruppe og alene noe jeg trenger penger til. Er så ofte at jeg ikke får vært med pga. At jeg ikke har penger. De andre i gruppa vil se på kino, bowling, spise ute osv. Men når jeg sitter igjen med 30 kroner så dropper jeg heller å være med gruppa noe som igjen fører til at jeg blir enda mere deprimert. 

I tillegg så har jeg to hunder som får meg til å holde ut i livet. Hunder er den eneste hobbyen min. Noe som får depresjon til å bli bedre, ett lyspunkt i ellers det svarte livet. Jeg har lyst til å gå på hundekurs, lyst til å drive med rally lydighet og agility og lydighet men har ikke råd. Har vært på noen utstillinger og stilt ut hundene mine noe jeg liker. Men når jeg ikke har penger til det så fratar det meg den eneste hobbyen jeg har. Som igjen fører til at jeg blir enda mere deprimert.

Skogen elsker jeg å være i men nå som ikke bilen virker kommer jeg meg ikke til skogen med hundene. Skogen hjelper også på livet mitt og det gir en litt ro og jeg trenger å gå der pga. Helsa mi blir litt bedre. Skogen får meg til å orker å holde ut i livet igjen. Når det også ikke går så er livet i enda en tynn tråd. Buss og tog går ikke til skogen her jeg bor.

Jeg har ikke noen venner så hundene er de eneste jeg har som venn og familie pluss foreldra mine og broren min. De vil forøvrig ikke låne meg penger men det skjønner jeg jo.

Det som får meg til å holde ut er å ha råd til leiligheten min, bilen min, hundene, utstillinger. Hvis jeg da har bil så hjelper det meg å komme ut på kjøpesentre, hundeparken, hundeutstillinger OL. Jeg trenger å komme ut for å hindre isolasjon og det hjelper veldig på depresjonen hos meg.

Jeg kjøper aldri klær og mange av klærne mine er veldig nuppete og med hull i og undertøyet som ingen ser, ser ikke ut med masse masse hull og hvit farga er gul og andre miss farger. Nattøy bruker jeg ikke fordi jeg ikke har råd til nattøy. Jeg nedprioriterer klær og sko.

Medisiner og legetimer koster også mye. Jeg er også veldig overvektig og trøstespiser mat og matbudsjettet er nok mye høyere enn vanlig siden jeg spiser mye mer enn vanlig. Jeg er veldig lei av å spise pannekaker, grøt, nudler og suppe for å si det sånn.

Man har jo alle ting i livet som er viktige for en men når man tar bort det som betyr noe for meg så blir det veldig trist og stusselig og leit.

Har gått til behandling men siden jeg ikke har blitt noe bedre så får jeg ikke mere behandling så livet mitt må jeg leve for resten av livet. Nå skriver jeg ikke alle de psykiske problemene mine og graden av depresjonen og angst siden det sikkert ikke er lov her. Jeg er veldig veldig alvorlig psykisk syk har jeg fått vite fra mange behandlere og tester osv.

Hva bør jeg gjøre i livet mitt? Jeg vet at jeg ikke burde tenke at det å ha nok penger i livet er det eneste som betyr noe for meg. Men jeg klarer ikke å takle de psykiske utfordringene mine uten å vite at jeg har nok penger til ting man holder ut for. Veldig innvikla. Jeg blir mere deprimert når jeg isolerer meg men får å få meg ut av isolasjonen er å ha nok penger til å bedrive med ting man liker og positive aktiviteter som er bra for helsa mi. 

Jeg er født ufør så har aldri hatt nok penger til å få meg til i orke å holde ut i livet. Når jeg er på randen av stupet hele tiden så er det å ha lite penger som knekker meg enda mere ned. For meg er det å ha penger en lyspunkt i livet men når man fjerner lyspunktene i livet så er det vanskelig å orke å holde ut for meg og min situasjon. Hva gjør jeg? Er bare lei lei lei lei lei av hele situasjonen og livet.

 

Jeg har tenkt på det du skrev, og fundert på om din situasjon på akkurat dette området skiller seg fra mange andres som også har lite penger å rutte med. Egentlig tenker jeg at dette er noe du deler med mange; man må prøve å få til en hverdag hvor økonomien går opp. Jeg tror ikke du kommer unna å enten finne en måte å redusere utgiftene dine på eller en måte på få litt økt inntekt. Hvis du bor for dyrt, så er det kanskje der det er mest å hente på en endring. Kanskje kan du få til litt økt inntekt gjennom å gjøre folk rundt deg oppmerksom på at du gjerne vil utføre småtjenester som renhold, hundepass eller snømåking.

Håper du får til å gjøre noen endringer.

[frosken]

På ‎18‎.‎01‎.‎2017 den 23.41, Katharina skrev:

Jeg er ufør pga. Angst og alvorlig depresjon pluss mye annet. Siden depresjonen er veldig ille så er jeg på kanten av stupet for å si det sånn. Det som får meg til å holde ut i livet er det å ha penger til ting jeg har lyst til. Jeg har en bil som jeg er helt avhengig av men for en måned siden så fikk den ikke startet og bilreparasjon koster jo mye penger som jeg egentlig ikke har. I den måneden uten bil så har jeg isolert meg enda mere, blitt enda mere deprimert, er bare hjemme, orker ikke å dra ut, prøver å sove mest mulig for å slippe å bare gå hjemme. Jeg kjeder meg vanvittig mye. Buss og tog hater jeg og det er vanskelig pga. Angsten så istedenfor å ta de så er jeg hjemme og isolerer meg mer og mer.

Jeg har så mye ønsker i livet men alt handler om pengene. Jeg har en leilighet som egentlig er altfor dyrt for meg og det finnes ikke noe billigere i nærområdet. Skal jeg da finne meg noe annet så må jeg langt ut på landet men jeg ønsker ikke å bo langt fra foreldrene mine pga. Mine utfordringer som jeg ikke går innpå her akkurat nå.

Jeg har også støttekontakt i gruppe og alene noe jeg trenger penger til. Er så ofte at jeg ikke får vært med pga. At jeg ikke har penger. De andre i gruppa vil se på kino, bowling, spise ute osv. Men når jeg sitter igjen med 30 kroner så dropper jeg heller å være med gruppa noe som igjen fører til at jeg blir enda mere deprimert. 

I tillegg så har jeg to hunder som får meg til å holde ut i livet. Hunder er den eneste hobbyen min. Noe som får depresjon til å bli bedre, ett lyspunkt i ellers det svarte livet. Jeg har lyst til å gå på hundekurs, lyst til å drive med rally lydighet og agility og lydighet men har ikke råd. Har vært på noen utstillinger og stilt ut hundene mine noe jeg liker. Men når jeg ikke har penger til det så fratar det meg den eneste hobbyen jeg har. Som igjen fører til at jeg blir enda mere deprimert.

Skogen elsker jeg å være i men nå som ikke bilen virker kommer jeg meg ikke til skogen med hundene. Skogen hjelper også på livet mitt og det gir en litt ro og jeg trenger å gå der pga. Helsa mi blir litt bedre. Skogen får meg til å orker å holde ut i livet igjen. Når det også ikke går så er livet i enda en tynn tråd. Buss og tog går ikke til skogen her jeg bor.

Jeg har ikke noen venner så hundene er de eneste jeg har som venn og familie pluss foreldra mine og broren min. De vil forøvrig ikke låne meg penger men det skjønner jeg jo.

Det som får meg til å holde ut er å ha råd til leiligheten min, bilen min, hundene, utstillinger. Hvis jeg da har bil så hjelper det meg å komme ut på kjøpesentre, hundeparken, hundeutstillinger OL. Jeg trenger å komme ut for å hindre isolasjon og det hjelper veldig på depresjonen hos meg.

Jeg kjøper aldri klær og mange av klærne mine er veldig nuppete og med hull i og undertøyet som ingen ser, ser ikke ut med masse masse hull og hvit farga er gul og andre miss farger. Nattøy bruker jeg ikke fordi jeg ikke har råd til nattøy. Jeg nedprioriterer klær og sko.

Medisiner og legetimer koster også mye. Jeg er også veldig overvektig og trøstespiser mat og matbudsjettet er nok mye høyere enn vanlig siden jeg spiser mye mer enn vanlig. Jeg er veldig lei av å spise pannekaker, grøt, nudler og suppe for å si det sånn.

Man har jo alle ting i livet som er viktige for en men når man tar bort det som betyr noe for meg så blir det veldig trist og stusselig og leit.

Har gått til behandling men siden jeg ikke har blitt noe bedre så får jeg ikke mere behandling så livet mitt må jeg leve for resten av livet. Nå skriver jeg ikke alle de psykiske problemene mine og graden av depresjonen og angst siden det sikkert ikke er lov her. Jeg er veldig veldig alvorlig psykisk syk har jeg fått vite fra mange behandlere og tester osv.

Hva bør jeg gjøre i livet mitt? Jeg vet at jeg ikke burde tenke at det å ha nok penger i livet er det eneste som betyr noe for meg. Men jeg klarer ikke å takle de psykiske utfordringene mine uten å vite at jeg har nok penger til ting man holder ut for. Veldig innvikla. Jeg blir mere deprimert når jeg isolerer meg men får å få meg ut av isolasjonen er å ha nok penger til å bedrive med ting man liker og positive aktiviteter som er bra for helsa mi. 

Jeg er født ufør så har aldri hatt nok penger til å få meg til i orke å holde ut i livet. Når jeg er på randen av stupet hele tiden så er det å ha lite penger som knekker meg enda mere ned. For meg er det å ha penger en lyspunkt i livet men når man fjerner lyspunktene i livet så er det vanskelig å orke å holde ut for meg og min situasjon. Hva gjør jeg? Er bare lei lei lei lei lei av hele situasjonen og livet.

 

Jeg har tenkt på det du skrev, og fundert på om din situasjon på akkurat dette området skiller seg fra mange andres som også har lite penger å rutte med. Egentlig tenker jeg at dette er noe du deler med mange; man må prøve å få til en hverdag hvor økonomien går opp. Jeg tror ikke du kommer unna å enten finne en måte å redusere utgiftene dine på eller en måte på få litt økt inntekt. Hvis du bor for dyrt, så er det kanskje der det er mest å hente på en endring. Kanskje kan du få til litt økt inntekt gjennom å gjøre folk rundt deg oppmerksom på at du gjerne vil utføre småtjenester som renhold, hundepass eller snømåking.

Håper du får til å gjøre noen endringer.