Skrivesperren

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette er et psykisk problem , men det føles sånn fordi den lammer meg og mine muligheter .

Jeg skjønner ikke hva som gjør at jeg ikke klarer å skrive . Har tema, har ideer , har tanker , men det stopper opp. Ingen av setningene mine blir bra nok og jeg klarer ikke slappe av og jeg får noen følelser av tristhet og angst som spiser opp konsentrasjonen . Jeg kan sitte en hel dag uten å få ned noe og om jeg får ned noe sensurerer jeg det vekk dagen etter. Jeg  har  klart å skrive tidligere på nokså høgt nivå. Som om jeg ikke klarer å skrive uten inspirasjon . Kan det være det følelsesmessige som ødelegger ? Sliter med å holde fokus og konsentrasjon og struktur i tankene . Jeg er utenfor arbeidslivet og har sosial fobi . Føler også denne kan være avhengig av feeling  og setting . Noen ganger virker alt så ufarlig .  Bør jeg prøve å tenke på noe annet enn det jeg ikke får til? Har prøvd det også . Burde kanskje tenke jeg ikke er en som skal skrive så mye , men det føles ut som et kall . Jeg har noe jeg vil dele .

 Det holder ikke for meg at andre liker teksten min, jeg må like den selv og. Kjenne at den engasjerer og berører og er aktualisert . Skriver annerledes når jeg er " tent". 

For meg hadde det betydd veldig mye og klart å skrive ( fagartikkel ). Noen som gode råd ? Føler meg så utrolig ubrukelig til tross for et sterkt indre driv og en evig søken etter å klare .

Anonymkode: 1ce11...fac

[AnonymBruker]

Dette kunne jeg også ha skrevet.  Er spent på å se om du får svar og gode råd.

Anonymkode: d3ea3...afe

[AnonymBruker]

Nå skriver ikke jeg stort og heller ikke iså veldig mange sammenhenger men skrivesperre har jeg opplevet når jeg har frosset For min del synes jeg det hjelper å tenke på bløte konsonanter

Vanskeligheten er å heve stoffet til at det blir allmengyldig og ikke bare sært og spesielt

Ung mann søker kjærligheten av nobelloristageren Singer er et eksempel men der er så mange

Anonymkode: 2cfc6...fb9

[AnonymBruker]

Når brødteksten er unnagjort er man liksom "On top of IT" som på eksamen Det daglige brød er sikret

Det lærte jeg på et brevkurs i journalistikk en gang og føler der er noe i det

Alt trenger også tid og med noen bare veldig lang tid

De et mere trege som meg

Anonymkode: 2cfc6...fb9

[motorPrøysen]

Jeg oppfatter problemet ditt som en form for perfeksjonisme der du ikke aksepterer at en tekst i de innledende fasene nødvendigvis vil ha mangler og være uferdig.

Forsøk å tenk på skrivingen som delt inn i to faser: en der du noterer ned ideer og skriver det som dukker opp og lager en løs kladd, og en senere fase der du redigerer og gjør ting bedre.

Jeg tror det kan hjelpe deg å med vilje skrive raskt og slurvete, vel vitende om at du senere kan gå tilbake og redigere for å få det akkurat slik du vil ha det. Tenk på den innledende fasen som en nødvendig prosess der du skaper råmaterialet du senere skal foredle.

Har du problemer med å komme i gang kan du sette av en korte perioder til skriving, f.eks. ti minutter i gangen.

[AnonymBruker]

Forstår deg. Tror noen ganger at når jeg forventer eller frykter sperre så blir det slik liksom. Som en slags prestasjonsangst for meg selv. Noen gangen når jeg glemmer meg og bare begynner så kommer liksom ordene av seg selv... Ett og ett ord. Hvis jeg skal få ALT ned på en gang blir det bare rot. Bare begynn: tenk ikke at du må produsere ordene men stol på at ordene kommer til deg... Kanskje dette bare var et dummt svar. I perioder er man jo mer kreativ og kognitivt til stede enn andre ganger. Når man opplever noe som engasjerer, når man er opplagt , når man ikke er sløvet av medisiner osv. Jeg har ofte lange taler inne i hodet mitt. Da noterer jeg gjerne en tanke på notatene på mobilen . Når man legger seg ned og hører til avslappende musikk eller går en tur i naturen strømmer ofte tanker på . Sånn er det for meg... Men jeg er ingen forfatter .., 

Anonymkode: 76885...2b1

[frosken]

På ‎19‎.‎01‎.‎2017 den 13.34, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om dette er et psykisk problem , men det føles sånn fordi den lammer meg og mine muligheter .

Jeg skjønner ikke hva som gjør at jeg ikke klarer å skrive . Har tema, har ideer , har tanker , men det stopper opp. Ingen av setningene mine blir bra nok og jeg klarer ikke slappe av og jeg får noen følelser av tristhet og angst som spiser opp konsentrasjonen . Jeg kan sitte en hel dag uten å få ned noe og om jeg får ned noe sensurerer jeg det vekk dagen etter. Jeg  har  klart å skrive tidligere på nokså høgt nivå. Som om jeg ikke klarer å skrive uten inspirasjon . Kan det være det følelsesmessige som ødelegger ? Sliter med å holde fokus og konsentrasjon og struktur i tankene . Jeg er utenfor arbeidslivet og har sosial fobi . Føler også denne kan være avhengig av feeling  og setting . Noen ganger virker alt så ufarlig .  Bør jeg prøve å tenke på noe annet enn det jeg ikke får til? Har prøvd det også . Burde kanskje tenke jeg ikke er en som skal skrive så mye , men det føles ut som et kall . Jeg har noe jeg vil dele .

 Det holder ikke for meg at andre liker teksten min, jeg må like den selv og. Kjenne at den engasjerer og berører og er aktualisert . Skriver annerledes når jeg er " tent". 

For meg hadde det betydd veldig mye og klart å skrive ( fagartikkel ). Noen som gode råd ? Føler meg så utrolig ubrukelig til tross for et sterkt indre driv og en evig søken etter å klare .

Anonymkode: 1ce11...fac

Tror kanskje du vil ha utbytte av å lese (og følge opplegget i boken): https://global.oup.com/academic/product/writing-with-power-9780195120189?cc=no&lang=en  Det er en klassiker som har løst mange skrivesperrer.

[Gjest Gargamel]

Har du prøvd å bare "skrive i vei" uten å tenke på kvaliteten? Det blir ofte ganske bra når man skriver fort, for da henger ting sammen.

Jeg skriver bare rapporter og faglige ting.

[AnonymBruker]

23 timer siden, motorPrøysen skrev:

Jeg oppfatter problemet ditt som en form for perfeksjonisme der du ikke aksepterer at en tekst i de innledende fasene nødvendigvis vil ha mangler og være uferdig.

Forsøk å tenk på skrivingen som delt inn i to faser: en der du noterer ned ideer og skriver det som dukker opp og lager en løs kladd, og en senere fase der du redigerer og gjør ting bedre.

Jeg tror det kan hjelpe deg å med vilje skrive raskt og slurvete, vel vitende om at du senere kan gå tilbake og redigere for å få det akkurat slik du vil ha det. Tenk på den innledende fasen som en nødvendig prosess der du skaper råmaterialet du senere skal foredle.

Har du problemer med å komme i gang kan du sette av en korte perioder til skriving, f.eks. ti minutter i gangen.

Tusen takk for gode råd . Veldig interessant å se hvordan noen utenifra tenker rundt et slikt problem . Jeg må nok utfordre mine etablerte sannheter  og prøve andre innfallsvinkler enn mine egne for å komme videre . Ser nok på skriving mer som en åpenbaring hvor ordene bare skal strømme på enn som  noe som kan gjøres gjennom faser hvor tekst skapningen heller handler om å utvikle og renskrive et råmateriale .

Det foreligger nok en mer eller mindre - ikke aksepterende holdning  fra min side , til de ulike faser i skrive prosessen , ja. Dette fordi jeg har opplevd min skriving som noe som er så fryktelig avhengig av inspirasjon , jeg har mer eller mindre tilgang på ord og flyt i tanker . Om ikke flyten er der stagnerer jeg eller blir sittende låst fast .

Kladd med frie assosiasjoner og rask skriving skal jeg definitivt forsøke . Min skriving bærer som regel preg av det motsatte , drøvtygging og perfeksjonisme ( selv om det ikke er noe jeg bevisst ønsker )

Blir trolig morsommere også om en kan bygge opp teksten gradvis . Tror jeg får sette opp et skjelett ..

Anonymkode: 1ce11...fac

[AnonymBruker]

Hvis ditt driv og ditt kall er å skrive så forstår jeg at skrivesperre er ganske alvorlig for deg. Alle forfattere har det slik i perioder. Livet svinger vell for alle og da blir man ekstra følsom når ditt livsprosjekt er avhengig av følelser og tanker. Jeg får denne følelse av tristhet / tomhet og manglende konsentrasjon som du beskriver i forhold til andre ting som betyr mye for meg som jeg ikke får til.  Kanskje også det at du strever i forhold til arbeidslivet og sosialt gjør at det blir ekstra viktig for deg å lykkes med skrivingen. Lurer bare på om du må skrive fagartikler ?. Kunne du ikke skrevet om noe annet i perioder? . Jeg syns du er flink til å ordlegge deg og beskrive hvordan du har det. Skriving er så mye.... Kanskje du kunne skrive om det å være utenfor arbeidslivet eller sosial angst . Noe som er nærmere det du selv opplever... Jeg aner ikke hva du skriver om og vet ikke helt hva fagartikler er?. Trodde fagartikler bare var mer tørre fakta ... Så da må man vell lese mye om hva andre har skrevet om "faget" eller temaet for å bli "tent" , inspirert eller provosert ??.

Anonymkode: 76885...2b1

[AnonymBruker]

2 timer siden, Gargamel skrev:

Har du prøvd å bare "skrive i vei" uten å tenke på kvaliteten? Det blir ofte ganske bra når man skriver fort, for da henger ting sammen.

Jeg skriver bare rapporter og faglige ting.

Dette må jeg forsøke en dag hodet er noenlunde samlet ...Kanskje jeg blir overrasket , det er akkurat som terskelen til neste avsnitt er så fryktelig høg. Får jeg andres tekst foran meg klarer jeg å redigere  fort , er visst vanskeligere med egen tekst .

Anonymkode: 1ce11...fac

[AnonymBruker]

11 timer siden, frosken skrev:

Tror kanskje du vil ha utbytte av å lese (og følge opplegget i boken): https://global.oup.com/academic/product/writing-with-power-9780195120189?cc=no&lang=en  Det er en klassiker som har løst mange skrivesperrer.

Kanskje denne kan være forløsende  Takk så mye for tips ! Tror jeg må bli mer skrive teknisk , ikke bare tro de rette ordene før eller siden skal komme rekende...

Anonymkode: 1ce11...fac

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis ditt driv og ditt kall er å skrive så forstår jeg at skrivesperre er ganske alvorlig for deg. Alle forfattere har det slik i perioder. Livet svinger vell for alle og da blir man ekstra følsom når ditt livsprosjekt er avhengig av følelser og tanker. Jeg får denne følelse av tristhet / tomhet og manglende konsentrasjon som du beskriver i forhold til andre ting som betyr mye for meg som jeg ikke får til.  Kanskje også det at du strever i forhold til arbeidslivet og sosialt gjør at det blir ekstra viktig for deg å lykkes med skrivingen. Lurer bare på om du må skrive fagartikler ?. Kunne du ikke skrevet om noe annet i perioder? . Jeg syns du er flink til å ordlegge deg og beskrive hvordan du har det. Skriving er så mye.... Kanskje du kunne skrive om det å være utenfor arbeidslivet eller sosial angst . Noe som er nærmere det du selv opplever... Jeg aner ikke hva du skriver om og vet ikke helt hva fagartikler er?. Trodde fagartikler bare var mer tørre fakta ... Så da må man vell lese mye om hva andre har skrevet om "faget" eller temaet for å bli "tent" , inspirert eller provosert ??.

Anonymkode: 76885...2b1

Jeg tenker visst skriving av fag litt som en frigjøring fra angsten ( og skammen , jfr Knausgård ) - en måte å få frem min stemme på når den har sviktet andre steder. Jeg har tematikk jeg brenner for , er heldig slik sett . 

Jeg sier til meg selv at dette er noe jeg gjør for meg selv fordi jeg syns deg er meningsfullt , jeg gjør det ikke for " å bevise ".  

 

Anonymkode: 1ce11...fac

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forstår deg. Tror noen ganger at når jeg forventer eller frykter sperre så blir det slik liksom. Som en slags prestasjonsangst for meg selv. Noen gangen når jeg glemmer meg og bare begynner så kommer liksom ordene av seg selv... Ett og ett ord. Hvis jeg skal få ALT ned på en gang blir det bare rot. Bare begynn: tenk ikke at du må produsere ordene men stol på at ordene kommer til deg... Kanskje dette bare var et dummt svar. I perioder er man jo mer kreativ og kognitivt til stede enn andre ganger. Når man opplever noe som engasjerer, når man er opplagt , når man ikke er sløvet av medisiner osv. Jeg har ofte lange taler inne i hodet mitt. Da noterer jeg gjerne en tanke på notatene på mobilen . Når man legger seg ned og hører til avslappende musikk eller går en tur i naturen strømmer ofte tanker på . Sånn er det for meg... Men jeg er ingen forfatter .., 

Anonymkode: 76885...2b1

Takk for råd og forståelse  

Kanskje det blir litt selvoppfyllende det med den sperren ?

Kjenner meg igjen i hvordan tankene kan komme når du gjør noe som beveger deg eller åpner sansene . Prøver også å notere når innfall dukker opp i bevisstheten og pc er langt unna . Som om ord er tilgjengelig mer eller mindre . I det siste gitt meg raskt når alt bare blir rot , om jeg fortsetter da kommer det depressive . 

Anonymkode: 1ce11...fac

[cilie]

Hei!

Jeg tenker veldig som de andre her. Press-skriving kan hjelpe noe. Ta tiden i 10 min. og skriv alt du makter. Det er om å gjøre å få ned mest mulig. Tastaturet skal gå i ett. Kanskje du får noe du kan jobbe med etterpå.

Noe som har hjulpet meg er å bruke en kjøkken-tidtaker. Rett og slett en gammeldags sak som ringer. Jeg setter den på 45 min av gangen og da jobber jeg. Det er ikke lov m annet enn jobbing i de minuttene. Når den har ringt, kan jeg sjekke tlf osv i en pause på feks 20 min. Så er det på m 45 min igjen. 

Et tredje tips er å stå opp grytidlig og skrive da. Jeg synes det er enklere å skrive da. Ev. om ingenting fungerer; ta to glass vin og skriv i natten. 

Håper sperren løsner etter hvert. Du har nok kommet inn i en ond sirkel og da blir det som noen nevner her et selvoppfyllende profeti.