Hva gjør dere under angstanfall

[Angstlei]

Enten det er panikkanfall eller generell angst med høyder, hva gjør dere og hvordan takler dere det?.

Prøver selv forskjellige tilnærminger, sliter med kanskje den viktigste metoden som er å akseptere angsten og gi blaffen, men prøver.

Er imponert over hvor kreativ angsten er til å finne nye måter å skremme livet av en, tusentalls kroppslige symtomer og katastrofetanker.

Å kjempe imot gjør det som regel værre, det eneste som funker nogenlude for for meg er å distraheres, særlig rydding er effektivt.

 

Hva gjør dere andre?, tenkte vi kunne dele på metoder vi bruker :). 

[Andreaswell]

Rydding og pusteøvelser som jeg har lært meg opp gjennom.

[tilstede]

1 time siden, Angstlei skrev:

Enten det er panikkanfall eller generell angst med høyder, hva gjør dere og hvordan takler dere det?.

Prøver selv forskjellige tilnærminger, sliter med kanskje den viktigste metoden som er å akseptere angsten og gi blaffen, men prøver.

Er imponert over hvor kreativ angsten er til å finne nye måter å skremme livet av en, tusentalls kroppslige symtomer og katastrofetanker.

Å kjempe imot gjør det som regel værre, det eneste som funker nogenlude for for meg er å distraheres, særlig rydding er effektivt.

 

Hva gjør dere andre?, tenkte vi kunne dele på metoder vi bruker :). 

Jeg ser film, snakker med venner, er med venner og familie, surfer på nettet. Avledning.

[FjellOgDalar]

Bud. 1 for meg er å holde kontroll på pusten. Begynner jeg å hyperventilere ukontrollert, er jeg i trøbbel. I alle fall om jeg ikke har tilgang på en papirpose å puste i.

Distraksjon, som å høre på musikk jeg liker enten det er hjemme eller på bussen. Viktig med god kvalitet på headset og høyttalere, jeg blir helt stressa av dårlig lyd.

Å bli sint på angsten, skjelle den ut. Eller tøffe meg, og si "kom igjen, jeg kjenner de dirty triksene dine, gi meg alt du har din patetiske drit" Eller bare brenne av masse bannskap (inni seg så klart )

Betablokker (blodtrykksmedisin) kan hjelpe mot mange av de fysiske symptomene som skremmer mange. Som hjertebank og skjelvinger. Jeg mener det er for lite brukt ved angst. I motsetning til benzo, blir man verken sløv eller avhengig. Eneste er at man KAN få lavt blodtrykk, men man trenger ikke så store doser.  Det kan både brukes fast eller ved behov. F.eks. er det en del musikere som tar det før de skal på scenen, også svært profesjonellle man absolutt ikke skulle tenke seg at var så nervøse.

[AnonymBruker]

Avledning bruker jeg ofte, jeg gjør ting eller jeg snakker med meg selv. Jeg kan feks si at dette er ikke nytt for meg, dette hare jeg tålt før, stått i og kommet ut på andre siden. Dette er ikke farlig osv. Jeg har også lang erfaring i å utfordre angsten i ulike sammenhenger. Jeg er nå kvitt tunnelskrekk, har bedre kontroll i høyder og vannskrekken er helt borte. Jeg har, for å få høydeskrekk under litt mer kontroll, bedrevet klatring/buldring. Og vannskrekken har jeg utfordret sammen med samboer som er ekstremt flink til å roe meg og få meg til å ha fokus på det jeg skal gjøre i stedet for fokus på angsten/panikken. I sommer hoppet jeg fra en klippe og ut i dypt hav. Jeg snorklet blant fisker på dypet uten et snev av panikk. Tvert i mot, det er en av de flotteste opplevelsene jeg har hatt. Og jeg har hatt både høydeskrekk, angst for dypt vann og jeg hadde aldri trodd jeg kom til å ha hodet under vann. Jeg har også trosset mye angst i min hverdag i forhold til at jeg eksisterte helt isolert og passiv i min leilighet.

Blir angsten for ille og jeg mister helt kontrollen tar jeg en Vival. Jeg har også brukt Vival forebyggende for å gjøre ting i stedet for å leve passivt. Jeg vet en del er kritiske til bruk av benzo ved angsttrening. Min lege var ikke det og det vil jeg si på mange måter reddet meg fra et miserabelt liv Jeg har også brukt Vival som en "krykke" ved å ha den tilgjengelig i veska eller lomma. Dette gjorde at jeg igjen ble aktiv utenfor hjemmet. I dag trenger jeg den ikke tilgjengelig lengre. 

Anonymkode: 17876...4c1

[Gjest Maggie55]

Prøver å tenke på at jeg jo har lært at det ikke er likegyldig hva jeg gjør eller tenker

Husker i barndommen jeg besøkte ei venninne som hadde brennkopper

fordi jeg på en måte ønsket kontakt  samtidig som jeg hadde lest om de stakkars syke i de voksnes bøker og sett film om de stakkars spedalske i religiøse miljø som mine foreldre trodde var bra for små barn og helt sikkert ikke noe vondt heller

Men barnet skaper sin egen "balanse" kanskje heldigvis

Jeg fikk ikke brennkopper selv men vi beholdt ikke vennskapet oppi voksen alder

Jeg svarte visst feil på en del spørsmål såsom om jeg trodde på Gud og sånn har det vært med så mange

Sånn jeg oppfattet saker og ting

No offence to anyone