Ekspertsvar Innleggelse - alvorlig nok?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg trenger hjelp til noe. Jeg er i en veldig depressiv og følelsesladet periode nå med negativt tankekjør, selvmordstanker, og med kraftige humørsvingninger. Jeg har lite håp om bedring igjen, og jeg ser alt håpløst, mørkt, og trist. Jeg er vel mest tom og likegyldig til det meste. Jeg vil ikke gå inn nærmere på hvorfor, fordi jeg har skrevet et lignende innlegg tidligere. Forrige uke så var jeg på samme bro 3 ganger. De to første gangene var mer et rop om hjelp, mens den tredje gangen så var det i den forbindelse med å hoppe fra den. Det har vært ganske alvorlig. Jeg har vært på rekkverket alle gangene, og skreket, grått, og vært temmelig krakilsk og fortvilet. Jeg ''manipulerte'' legene de to første gangene, og jeg gjorde meg frisk ved å smile, le, og virke oppegående. Dette klarer jeg relativt bra fordi jeg kjenner systemet såpass godt, og kan alle spørsmål, prosedyrer osv osv. Jeg fikk tilbakemelding på at jeg virket veldig oppegående og reflektert, at jeg ikke hadde psykiske lidelser, og det var ikke overhengende selvmordsfare så det var ikke grunnlag for tvangsinnleggelse. Jeg ble sendt hjem fordi dette var det jeg ønsket selv. Mens den tredje gangen så åpnet jeg meg, og var 100 % ærlig. Jeg fortalte om min mørke periode, mangel på selvregulering, og impulsive tanker. Jeg gråt masse, og jeg viste avskjedsbrevet. Jeg ønsket egentlig innleggelse for 1 natt, siden jeg uheldigvis ble reddet. Jeg sa ikke til legene at jeg ville bli innlagt, da jeg regnet med de ville legge meg inn pga alvorlighetsgraden og brevet tredje gang. Da ble jeg heller ikke lagt inn. Etter relativt kort tid fikk jeg reise hjem. Da begynner jeg egentlig å lure på hva legevakten har mellom ørene? En ung jente sitter på rekkeverket på en bro, politi rykker ut, og jenta skriker og sier at hun vil dø. Dere sender hun hjem etter en halvtime uten å vite hva hun er i stand til å gjøre? Jeg kunne gått til broen igjen, og truet med å hoppe. De hadde null garanti for at jeg ikke villet funnet på noe slik, og risikoen var stor ved å la meg gå. Det gikk fint den natta, og jeg fant ikke på noe tull. Beklager for et hastig og rotete innlegg.

Er ikke slike selvdestruktive handlinger alvorlig nok for å bli innlagt? Er dette svikt fra helsevesenet? Hva må egentlig til for å bli innlagt?

Anonymkode: 0eee8...f56

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis du ønsker å bli innlagt, tar du kontakt med fastlegen. Oppfører deg skikkelig, forklarer deg ærlig om det du sliter med og hvorfor du mener en innleggelse vil være den beste hjelpen for deg.

Den vanlige veien til innleggelse går ikke via masse styr og skrik på gelenderet på en bro.

[aa-k-j]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg trenger hjelp til noe. Jeg er i en veldig depressiv og følelsesladet periode nå med negativt tankekjør, selvmordstanker, og med kraftige humørsvingninger. Jeg har lite håp om bedring igjen, og jeg ser alt håpløst, mørkt, og trist. Jeg er vel mest tom og likegyldig til det meste. Jeg vil ikke gå inn nærmere på hvorfor, fordi jeg har skrevet et lignende innlegg tidligere. Forrige uke så var jeg på samme bro 3 ganger. De to første gangene var mer et rop om hjelp, mens den tredje gangen så var det i den forbindelse med å hoppe fra den. Det har vært ganske alvorlig. Jeg har vært på rekkverket alle gangene, og skreket, grått, og vært temmelig krakilsk og fortvilet. Jeg ''manipulerte'' legene de to første gangene, og jeg gjorde meg frisk ved å smile, le, og virke oppegående. Dette klarer jeg relativt bra fordi jeg kjenner systemet såpass godt, og kan alle spørsmål, prosedyrer osv osv. Jeg fikk tilbakemelding på at jeg virket veldig oppegående og reflektert, at jeg ikke hadde psykiske lidelser, og det var ikke overhengende selvmordsfare så det var ikke grunnlag for tvangsinnleggelse. Jeg ble sendt hjem fordi dette var det jeg ønsket selv. Mens den tredje gangen så åpnet jeg meg, og var 100 % ærlig. Jeg fortalte om min mørke periode, mangel på selvregulering, og impulsive tanker. Jeg gråt masse, og jeg viste avskjedsbrevet. Jeg ønsket egentlig innleggelse for 1 natt, siden jeg uheldigvis ble reddet. Jeg sa ikke til legene at jeg ville bli innlagt, da jeg regnet med de ville legge meg inn pga alvorlighetsgraden og brevet tredje gang. Da ble jeg heller ikke lagt inn. Etter relativt kort tid fikk jeg reise hjem. Da begynner jeg egentlig å lure på hva legevakten har mellom ørene? En ung jente sitter på rekkeverket på en bro, politi rykker ut, og jenta skriker og sier at hun vil dø. Dere sender hun hjem etter en halvtime uten å vite hva hun er i stand til å gjøre? Jeg kunne gått til broen igjen, og truet med å hoppe. De hadde null garanti for at jeg ikke villet funnet på noe slik, og risikoen var stor ved å la meg gå. Det gikk fint den natta, og jeg fant ikke på noe tull. Beklager for et hastig og rotete innlegg.

Er ikke slike selvdestruktive handlinger alvorlig nok for å bli innlagt? Er dette svikt fra helsevesenet? Hva må egentlig til for å bli innlagt?

Anonymkode: 0eee8...f56

Har vært gjennom akkurat det samme selv. Sto på en bro og ville hoppe, politiet kjørte meg til legevakten og jeg ble sendt hjem. Skjedde flere ganger. Ble først innlagt da det var mistanke til at jeg i tillegg kunne være til fare for andre og jeg ikke ville dra hjem. Har selv lurt på hvorfor suicidale personer bare sendes hjem. Jeg sto forøvrig ikke å skrek på broen, men forsøkte å late som ingenting. Fastlegen har jeg gitt opp ift akuttinnleggelse. 

Endret 23. januar 2017 av aa-k-j

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er nok langt mer virksomt å dra til legevakten for så på en ærlig måte fortelle om hva en sliter med. Da oppleves en som langt mer seriøs.

Gjentatte brobesøk gir lett et inntrykk av "dramaqueen".

[aa-k-j]

12 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det er nok langt mer virksomt å dra til legevakten for så på en ærlig måte fortelle om hva en sliter med. Da oppleves en som langt mer seriøs.

Gjentatte brobesøk gir lett et inntrykk av "dramaqueen".

Jeg forsøkte legevakten ei helg da jeg var suicidal og fikk bare beskjed om å komme dagen etter. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Akkurat nå, aa-k-j skrev:

Jeg forsøkte legevakten ei helg da jeg var suicidal og fikk bare beskjed om å komme dagen etter. 

Det var tydeligvis en korrekt avgjørelse.

[aa-k-j]

Akkurat nå, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det var tydeligvis en korrekt avgjørelse.

Tvilsom siden jeg skadet meg som resultat.

[AnonymBruker]

37 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det var tydeligvis en korrekt avgjørelse.

Hvordan kan dere være så trygge på at pasienten ikke tar livet sitt? Dere har jo ingen garanti uansett hvor mye deamaquen man er.. 

Anonymkode: 8a538...fa7

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nei, en kan aldri være helt trygg på noen. Hva blir konsekvensen av det?

[AnonymBruker]

23 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Hvis du ønsker å bli innlagt, tar du kontakt med fastlegen. Oppfører deg skikkelig, forklarer deg ærlig om det du sliter med og hvorfor du mener en innleggelse vil være den beste hjelpen for deg.

Den vanlige veien til innleggelse går ikke via masse styr og skrik på gelenderet på en bro.

Jeg ønsker ikke langtidsbehandling i psykiatrien. Jeg har oppsøkt broer fordi det hjelper vanligvis ikke å prate, da jeg opplever at mange leger går på '' autopilot ''. Det må som regel til selvdestruktive handlinger for å få helsevesenet til å ta tak i ting.

Anonymkode: 0eee8...f56

[AnonymBruker]

23 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det er nok langt mer virksomt å dra til legevakten for så på en ærlig måte fortelle om hva en sliter med. Da oppleves en som langt mer seriøs.

Gjentatte brobesøk gir lett et inntrykk av "dramaqueen".

Ikke dramaqueen, men det er lettere for legevakten å skjønne hvor ille det er.

Anonymkode: 0eee8...f56

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ikke dramaqueen, men det er lettere for legevakten å skjønne hvor ille det er.

Anonymkode: 0eee8...f56

Så det du egentlig ønsker er at folk skal vite hvor ille og jævlig du har det?

Du får bestille time til fastlegen, også sier du til han nøyaktiv hvor jævlig du har det, og så legger du til at du har et sterkt ønske om å bli innlagt fordi du kan se for deg at en innleggelse vil hjelpe deg med dine problemer

Anonymkode: af1ca...6cc

[XbellaX]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker ikke langtidsbehandling i psykiatrien. Jeg har oppsøkt broer fordi det hjelper vanligvis ikke å prate, da jeg opplever at mange leger går på '' autopilot ''. Det må som regel til selvdestruktive handlinger for å få helsevesenet til å ta tak i ting.

Anonymkode: 0eee8...f56

 

Hva mener du med "ta tak i ting"?

[AnonymBruker]

14 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Hva mener du med "ta tak i ting"?

At det blir tatt på alvor.

Anonymkode: 0eee8...f56

[XbellaX]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At det blir tatt på alvor.

Anonymkode: 0eee8...f56

 

Men hva ligger i det? Hva betyr det å bli tatt på alvor? Betyr det en innleggelse?

[AnonymBruker]

Hvis du ikke vil ha langtidsbehandling i psykiatrien, hva tror du en akutt, kort innleggelse kan hjelpe deg med? 

Anonymkode: febc0...93a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvis du ikke vil ha langtidsbehandling i psykiatrien, hva tror du en akutt, kort innleggelse kan hjelpe deg med? 

Anonymkode: febc0...93a

Kanskje selvregulering, øyeblikkelig hjelp, og rammer.

Anonymkode: 0eee8...f56

[AnonymBruker]

8 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Men hva ligger i det? Hva betyr det å bli tatt på alvor? Betyr det en innleggelse?

Ja.

Anonymkode: 0eee8...f56

[XbellaX]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja.

Anonymkode: 0eee8...f56

 

Kanskje må du og ditt hjelpeapparat snakke sammen om hva god hjelp for deg er. Du har det utvilsomt grusomt og opplever deg selv som ustabil. Du virker til å være i den tro at en innleggelse er synonymt med "riktig/god" behandling (for deg) og det er slettes ikke sikkert det er det i ditt tilfelle. Med de symptomene du kort skisserer her vil det være lett å tenke at jevnlige polikliniske samtaler, over tid, kan være mer hensiktsmessig.

Endret 24. januar 2017 av XbellaX