Ekspertsvar NHD eller andre : noen råd ?

[AnonymBruker]

Min mann er 48 år. Han har aldri hatt så stort press på seg som nå. Han jobber overtid nesten  hver dag og er stresset og sliten hele tiden. Det er dårlige tider i bedriften og mange har mistet jobben. Han må bevise mer enn noen gang at han fortjener å bli. Han tørr ikke sykemelde seg.Samtidig opplevde han noe veldig traumtisk for ett år siden som han ikke tørr å snakke med jobben om. Måtte ha kontakt med livskrisehjelpen . Han  begynte da  å vise tegn på angst og er irritabel og kritisk til oss hjemme. Vi har krevende tenåringer i hus som maser mye på han. Han er en stor sterk mann som kommer til meg og gråter. Sier han er deprimert og vil dø. Så går han på jobb igjen neste morgen ... Slik har dette siste året  vært. Samtidig er jeg ute av arbeidslivet pga psykdom . Noen gode råd ??

Anonymkode: 18c29...e1b

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er vanskelige saker. Han burde jobbet mindre, men må stå på for å beholde jobben. Hvis det siste er korrekt, har han ikke noe valg på den fronten.

Da gjenstår hjemmefronten. Første steg må være et familieråd der en informerer alle om denne vanskelige situasjonen, og at han ikke har mye å gå på. Så bør dere diskutere hva dere andre kan gjøre for å lette hans situasjon og i det minste ikke legge sten til byrden. Det er jo av betydning for hele familien at han kan beholde jobben (og inntekten som dere alle lever av).

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler han på det sterkeste å ta kontakt med fastlegen sin. Forstår fortvilelsen hans over at han ikke tørr å sykmelde seg, men er det ikke bedre for han selv at han søker hjelp tidligst mulig istedenfor å bli helt utbrent? Forstår han selv at han sliter? Det å gå å være engestelig for å miste jobben er en enorm påkjenning, og han burde ha noen å prate med i denne perioden. Han trenger en pause for å hente seg inn. Hvordan synes han effekten av å få prate med noen etter det traumatiske han opplevde? Var det effektivt for han? Kanskje han burde prøve dette på nytt? Det er viktig å ha noen profesjonelle å prate med hvis man sliter eller er stresset.

Hvordan er hans forhold til sin sjef? Er det muligheter for at han kan åpne seg litt for å få en bedre forståelse eller tilrettelegging på arbeidsplassen? Det å si at man sliter til arbeidsgiveren skal ikke gjøre han svakere eller få han til å miste jobben. Det viser styrke og er en god egenskap. 

Anonymkode: a282b...32f

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Dette er vanskelige saker. Han burde jobbet mindre, men må stå på for å beholde jobben. Hvis det siste er korrekt, har han ikke noe valg på den fronten.

Da gjenstår hjemmefronten. Første steg må være et familieråd der en informerer alle om denne vanskelige situasjonen, og at han ikke har mye å gå på. Så bør dere diskutere hva dere andre kan gjøre for å lette hans situasjon og i det minste ikke legge sten til byrden. Det er jo av betydning for hele familien at han kan beholde jobben (og inntekten som dere alle lever av).

Ja vi er avhengig av hans inntekt. Han ble uskyldig fengslet og (frikjent raskt) er pga dette så mistenksom og tvangspreget i forhold til å søke hjelp at jeg ser at det blir jeg som må stille opp. Han opplever en dyp skam ang dette og vil ikke at noen skal vite. ( klarte å skjule dette for jobben med sykemelding og ferie). Jeg er nå mer stabil på medisiner og klarer mer. Oppfordrer han til å trene , gå tur og at vi to gjør ting sammen . Men jeg føler at dette ikke er nok. Men takk for svar og forståelse for at noe må gjøres .... 

Anonymkode: 18c29...e1b

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg anbefaler han på det sterkeste å ta kontakt med fastlegen sin. Forstår fortvilelsen hans over at han ikke tørr å sykmelde seg, men er det ikke bedre for han selv at han søker hjelp tidligst mulig istedenfor å bli helt utbrent? Forstår han selv at han sliter? Det å gå å være engestelig for å miste jobben er en enorm påkjenning, og han burde ha noen å prate med i denne perioden. Han trenger en pause for å hente seg inn. Hvordan synes han effekten av å få prate med noen etter det traumatiske han opplevde? Var det effektivt for han? Kanskje han burde prøve dette på nytt? Det er viktig å ha noen profesjonelle å prate med hvis man sliter eller er stresset.

Hvordan er hans forhold til sin sjef? Er det muligheter for at han kan åpne seg litt for å få en bedre forståelse eller tilrettelegging på arbeidsplassen? Det å si at man sliter til arbeidsgiveren skal ikke gjøre han svakere eller få han til å miste jobben. Det viser styrke og er en god egenskap. 

Anonymkode: a282b...32f

Viser til det jeg svarte NHD. Du kommer med gode råd der. Tror forholdet til sjefen er greit nok. Problememet er nok litt at arbeidsmengden er så stor og få overtar hans oppgaver hvis han blir borte noen dager. Jeg har vurdert å finne en privat psykolog eller noen andre som kan ha samtaler etter arbeidstid ? . 

Anonymkode: 18c29...e1b

[tilstede]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Viser til det jeg svarte NHD. Du kommer med gode råd der. Tror forholdet til sjefen er greit nok. Problememet er nok litt at arbeidsmengden er så stor og få overtar hans oppgaver hvis han blir borte noen dager. Jeg har vurdert å finne en privat psykolog eller noen andre som kan ha samtaler etter arbeidstid ? . 

Anonymkode: 18c29...e1b

Det høres fornuftig ut med en privat psykolog noen timer. Det er ikke sikkert det er så mye som skal til, men å få noen profesjonelle å få støtte og forståelse med angående saken med fengslingen. 

[motorPrøysen]

Dette høres ut som en uholdbar situasjon på sikt. Hvis bedriften er på konkursens rand og nebemanner vil det være lurt av mannen din å se seg om etter arbeid et annet sted nå. Uansett hvor mye han står på er han jo ikke sikret å beholde jobben, og det er mye enklere å finne ny jobb mens man er i arbeid. Skulle bedriften klare seg, men fortsetter med overtidsukultur burde han også vurdere en annen arbeidsgiver med bedre arbeidsmiljø. 

Hvis mannen din er dypt deprimert og kanskje til og med har selvmordstanker må han få behandling for det. Motiver ham til å oppsøke fastlegen.