Det er mulig!

[AnonymBruker]

For snart seks år siden fikk jeg diagnosen PTSD, etter å ha opplevd en voldsom retraumatisering av barndomstraumer, og jeg gikk inn i en helt grusom tid med depresjon, selvskading, selvmordstanker og elendighet. Den gang trodde jeg ikke at jeg kom til å leve lenge, men tanken på barna mine holdt meg i live. Nå, nesten seks år senere er jeg i full jobb, jeg er følelsesmessig stabil, har ingen symptomer på spiseforstyrrelsen jeg har hatt i tretti år og jeg kjenner en ufattelig glede over å være i live. Det aller beste med dette er at jeg har det meste av æren for dette. Jeg har fulgt medisinråd og står på antidepressiva, og regner med å stå på dette i mange år fremover, men det er hardt arbeid som har ført meg dit jeg er nå. Det er så deilig å kunne være en god mamma igjen, å kunne møte hver dag med glede og undring over hva den kan bringe. Jeg føler meg sterk og klar og har så mye overskudd at jeg er i ferd med å skrive bok.

Dette er til dere som ikke ser mye håp nå, jeg vil bare si at det er mulig å komme seg gjennom depresjoner og vanskelige tider. 

(Håper jeg ikke tråkker på noen tær nå...)

Anonymkode: 8518d...e0d

[Tandorini]

Du tråkker absolutt ikke på noen tær. Det er flott å lese at det har gått så bra for deg.

[Augusta Luise]

Men hvorfor innlegget kom som anonym, det forstår jeg ikke. Dette kan sies under fullt nick, kan det ikke?

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

For snart seks år siden fikk jeg diagnosen PTSD, etter å ha opplevd en voldsom retraumatisering av barndomstraumer, og jeg gikk inn i en helt grusom tid med depresjon, selvskading, selvmordstanker og elendighet. Den gang trodde jeg ikke at jeg kom til å leve lenge, men tanken på barna mine holdt meg i live. Nå, nesten seks år senere er jeg i full jobb, jeg er følelsesmessig stabil, har ingen symptomer på spiseforstyrrelsen jeg har hatt i tretti år og jeg kjenner en ufattelig glede over å være i live. Det aller beste med dette er at jeg har det meste av æren for dette. Jeg har fulgt medisinråd og står på antidepressiva, og regner med å stå på dette i mange år fremover, men det er hardt arbeid som har ført meg dit jeg er nå. Det er så deilig å kunne være en god mamma igjen, å kunne møte hver dag med glede og undring over hva den kan bringe. Jeg føler meg sterk og klar og har så mye overskudd at jeg er i ferd med å skrive bok.

Dette er til dere som ikke ser mye håp nå, jeg vil bare si at det er mulig å komme seg gjennom depresjoner og vanskelige tider. 

(Håper jeg ikke tråkker på noen tær nå...)

Anonymkode: 8518d...e0d

Nydelig.!! Trenger å se at det er håp....

Anonymkode: bc5fa...e56

[AnonymBruker]

Tusen takk for at du deler dette. 

Anonymkode: 63c37...49e