- Det er en stor psykisk belastning å jobbe i NAV

[AnonymBruker]

Husk det neste gang du skjeller ut saksbehandleren din.

https://radikalportal.no/2017/03/07/pa-leting-etter-arbeid-det-er-en-stor-psykisk-belastning-a-jobbe-i-nav/

På et eller annet tidspunkt i livet ditt vil du sannsynligvis trykke på ”logg inn på NAV” for å levere ditt meldekort, enten du skal søke om dagpenger, arbeidsavklaringspenger eller sosialhjelp. Du vil motta et brev som sier at ”du har gode sjanser for å komme deg ut i jobb” og du vil bli kalt inn til informasjonsmøter via SMS. Mange som går på NAV vil aldri møte sin saksbehandler eller ha et ansikt å sette på NAV – men de vil vite alt om deg. Dette fører til at mange føler seg maktesløse og frustrerte som «brukere». Så jeg satte meg ned med en NAV-ansatt for å diskutere NAV fritt fra perspektivet til en veileder.

Hvordan var en vanlig arbeidsdag for deg?

– Ideelt sett tar kontaktsenteret unna flere gjøremål, altså telefonnummeret 55 55 33 33. Når du har snakket med kontaktsenteret, skriver den som sitter der et referat som de så sender videre til saksbehandleren, og så et referat til brukeren. Du har sikkert fått noen sånne.

Jeg vet ikke engang hvem min veileder er, jeg.

– Nei, jeg vil tro du aldri har møtt eller snakket med veilederen din. Og antakelig kommer du ikke til å høre noe fra vedkommende heller.

Det høres jo ut som dere har for få ansatte?

– Vi er i en sånn omstillingsfase der vi ønsker at brukerne selv skal kunne kontakte oss, helst via nett i stedet for personlig veiledning. Og så sender vi ut veldig mange brev. Jeg tviler på at mange av dem passerer en klarspråktest.

– Det skal ikke mange dager eller uker til som arbeidsløs før du får redusert psykisk helse. Frykten er at brukeren blir gradvis sykere, ender opp på AAP og deretter rake veien til uføretrygd. Det burde egentlig legges inn en enda større innsats på dagpengebrukerne.

Som bruker tar jeg vel egentlig for gitt at noen gir beskjed dersom jeg trår feil i systemet.

– Og alle NAV-veileder vil være enig med deg i det! Alle ønsker å kunne sette seg ned og vurdere hva som vil være den beste løsningen i de forskjellige situasjonene. For å sette det på spissen: Det er ikke usannsynlig at din saksbehandler har hatt jobben i 3 måneder med utilstrekkelig opplæring. Jeg, for eksempel, fikk en liste over 130 navn ganske tidlig, der jeg skulle lære mens jeg holdt på. Det er ikke lagt opp til at veilederne blir lenge i jobben sin. Det tas for gitt at de ansatte uansett snart vil søke seg videre.

Hvor mye tenkte du at du kunne påvirke situasjonen til dem du var i kontakt med?

– I veldig liten grad. Mange er veldig syke. Fordi folk er så overarbeidet, blir det mer brannslukking enn forebygging. Du finner nesten ingen som opplever at de har god tid. Som ansatt har du mange tøffe møter, vanskelige situasjoner. Man blir veldig vant til å høre at man er et dårlig menneske. Frustrasjonen blant både brukere og ansatte er stor. Det er nok det som forklarer det høyre sykefraværet, at det er en høy psykisk belastning å jobbe i NAV.

Som bruker føles det også som et strukturelt problem. Jeg føler ikke at det ikke er en person som ikke er på min side, snarere en struktur.

– Det er jeg glad for å høre. Dette er jo New Public Management, der du og jeg tenkes som varer, der et kvarter eller 30 minutter på en uke eller måned regnes som tilstrekkelig oppfølging. Min tidligere sjef vurderte hvordan jeg jobbet ut i fra hvor mange saksbehandlingsnotater jeg leverte per bruker, selv om det bare innebar en kort telefonsamtale uten innhold. God, langvarig oppfølging prioriteres ikke, ledelsen ser bare på antall ganger de er i kontakt med NAV. I NAV er vi veldig opptatt av prosenttall, men det er ingen kvalitativ vurdering som av hva som ligger bak tallene.

Men dette gir ikke mening for meg. Det vil si, jeg forstår hvordan New Public Management fungerer, men jeg skjønner ikke hvordan dette kan regnes som effektivt på sikt, heller ikke økonomisk.

– Min sjef vurderte hvor mange jeg klarte å sende ut i tiltak. Tiltak outsources til private aktører. Det var et satt mål ovenfra å få 40 % av mine brukere i utdanning eller tiltak. Men det var ingen satte mål på hvor mange jeg skulle klare å få ut i jobb, og det var det ingen interesse for hverken fra min sjef eller hens sjef igjen.

– Tiltakene er ikke nødvendigvis bra for brukerne i det hele tatt dersom de havner på feil sted. Problemet er at de som går på AAP ofte er psykisk syke. Feil utdanning eller tiltak til og med innebære et steg tilbake, men de sendes dit fordi det er slik kvaliteten på arbeidet vurderes. Du jobber egentlig bare med å sørge for pene tall. Jeg hadde ikke pene tall i min jobb, og jeg fikk heller ingen god attest. Og sånn legges det opp til kortvarige ansettelser med høy utskifting.

Men høy utskifting er jo også dyrt – det er dyrt med opplæring, det lønner seg jo ikke i mengden det heller

– De økonomiske marginene er nok veldig små, så man holder heller korte opplæringer. Jeg møtte mine 130 brukere som helt uerfaren i jobben, 130 personer med sine liv og utfordringer. Om du opplever vanskeligheter med NAV, skyldes det nok ofte et strukturelt problem i bånn.

Har du tillit til at folk får benyttet seg av den hjelpen de har rett til?

– Før ville jeg tenkt nei, men jeg vet ikke. Det er en uttrykt strategi for NAV med mindre møtetid. De skal kutte ned på PC’er som brukere kan komme og benytte i løpet av dagen, og de ønsker å kutte ned veiledningsstillinger. Forhåpentligvis betyr det at veilederne får bedre tid. Men det ser altså ikke bra ut for folk med høy utdanning og deres oppfølging fra NAV, det skal helst bare være analfabeter som skal få personlig oppfølging.

Anonymkode: 4e78c...893