Mahad tapte i tingretten.

[AnonymBruker]

http://www.dagbladet.no/nyheter/mahad-30-tapte-saken-mot-norske-myndigheter/67381948

Mye av rettens vurdering samstemmer med antydninger mange har hatt om Mahads historie.

Særlig at det at han er eldre enn han fått oppgitt til norske myndigheter. Retten mener det er sannsynlig at han er født i 1980/81. Altså at han var 19-20 når han kom til Norge og ikke 14. Det kan forklare den sterke aksenten hans, samt at det har betydning for vurderingen av hva man skal gjøre med folk som kom som barn. Det er altså fra tingrettens synspunkt sannsynlig at han kom som voksen.

Anonymkode: 53a6d...ad6

[AnonymBruker]

Veldig trist  

Anonymkode: e70f8...482

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig trist  

Anonymkode: e70f8...482

Er det trist at folk blir tatt og straffet for jug og fanteri?

Anonymkode: 53a6d...ad6

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det trist at folk blir tatt og straffet for jug og fanteri?

Anonymkode: 53a6d...ad6

Syns bare synd på han. Han var uansett en ung person som sikkert ikke hadde de beste forutsetninger ... 

Noen ganger kan vi vise nåde .... Dessuten er han i dag en grei mann som gjør en god jobb... 

Vi er bare så altfor heldig som er født i Norge. 

Anonymkode: e70f8...482

[AnonymBruker]

Merkelig hvor mye sympati disse som lyver i asylsøknadene og stjeler plassen fra folk som faktisk rømmer fra krig, blir hyllet av pressen som noen noble helter som vi må være snille mot.

Anonymkode: 469cd...217

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Merkelig hvor mye sympati disse som lyver i asylsøknadene og stjeler plassen fra folk som faktisk rømmer fra krig, blir hyllet av pressen som noen noble helter som vi må være snille mot.

Anonymkode: 469cd...217

Er ikke uenig i det du sier der. Jeg har fire døttre og blir litt skeptisk til den overvekt det er av unge menn som kommer ... Som gjerne har et helt annen syn på kvinner og som kommer for økonomisk vinning. Hadde forstått det bedre om det var en balanse mellom kvinner , barn og menn. 

Samtidig er det jo trist for de  menneskene det gjelder. Også for Mahads. 

Anonymkode: e70f8...482

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Veldig trist  

Anonymkode: e70f8...482

La oss se på saken på et litt annet nivå enn det som umiddelbart appellerer til følelser og hva som er «riktig» og «galt». Noe er ikke ferdig snakket, dersom man ikke ser på de litt mer kompliserte spørsmålene rundt det. 

Det første punktet, og et av de viktigste er prinsippet om likhet for loven. 

Et grunnleggende prinsipp i norsk strafferett er at utbytte fra en kriminell handling skal inndras, samt at man ikke skal nyte godt av handlingen fremover. 

Å lyve og bruke falske dokumenter for å skaffe seg statsborgerskap er svindel. Dersom vedkommende er en netto bidragsmottaker fra samfunnet, er dette ikke annerledes enn annen trygdesvindel, skattesvindel og tilsvarende. Ikke i noen av disse tilfellene vil man få lov til å beholde utbyttet og få grønt lys til å fortsette praksisen fremover på ubestemt tid, fordi man allerede er «tatt». 

I tillegg er det ikke noen foreldelse av en slik sak, da utbyttet av handlingen oppnås fortløpende. Det er ikke selve dokumentforfalskningen eller løgnen som er det største problemet, men utbyttet av handlingen som alltid vil være der frem til statsborgerskapet er opphevet. Den som søker om asyl vet med 100% sikkerhet om opplysningene som oppgis er riktige eller ikke. Dersom de ikke er det, og man mottar goder på bakgrunn av dette, vet man også utmerket godt at dette er utbytte av en kriminell handlingen hver eneste gang man feilaktig mottar en ytelse eller tjeneste. At det tar tid før andre finner dette ut, betyr ikke at dette ansvaret forsvinner. 

I skatte- og trygdesaker og lignende er det 10 års foreldelsesfrist. Det betyr ikke at man ikke kan straffes for de siste 10 årene dersom en sak har pågått lenger. Det betyr ikke at f.eks. et vedtak om uføretrygd ikke kan omgjøres, dersom den ble innvilget på feilaktige premisser for 15 år siden. 

Det bryter dessuten fundamentalt med rettighetene til de som faktisk betaler regningen, nemlig skattebetalerne, dersom det faktisk betales ut netto bidrag til personen på falske premisser. Å få et norsk statsborgerskap innvilget er en positiv rettighet, dvs. en rettighet som er negativ for andre i at de for eksempel må betale for det, fremfor en negativ rettighet som ikke går ut over andre. 

Skulle vi følge rettspraksis og inndra vinningen, samt å stoppe videre utbytte av handlingen for å være konsekvent med loven, ville vi nettopp skapt en B-klasse av statsborgere, som ikke har samme rettigheter som andre i form av sosiale ytelser, helsehjelp og annet.  I motsatt fall er det resten av befolkningen som blir en B-klasse, fordi de ikke har samme rett til å begå svindel med evig utbytte, dersom de blir avslørt. 

At en asylsøker er i en vanskelig situasjon fratar ikke personen hverken moralsk ansvar for handlingene eller fratar plikten til å følge loven. Vi kan ikke forholde oss annerledes til en asylsøker enn andre, bare fordi vedkommende opprinnelig kommer fra Afrika og det derfor presumtivt er synd på vedkommende. Det er forskjellsbehandling. 

Når asylsøkere og andre søker om opphold, er de 100% klar over hvorvidt de papirene de leverer inn og det de sier er riktig eller galt. Vi kan ikke frata dem ansvaret for konsekvensene dette har overfor en uskyldig tredjepart, som barn og de som er hentet på familiegjenforening senere. 

Det er et svært dårlig signal å sende, at staten presumtivt skal påta seg ansvaret for tredjepart fordi de er uskyldige. Da havner man i en situasjon der man bare trenger å lyve og trenere lenge nok, til at staten (skattebetalerne) overtar ansvaret. Dermed vil mange ofre seg for å skaffe barn og familie en mer lukrativ fremtid i Norge. 

Det er åpenbart at det er personen som tilegnet seg statsborgerskapet på falske premisser som har det ene og fulle ansvaret for denne situasjonen, ikke den som avslører det. Dersom man mener annerledes, kan man like godt argumentere for at norsk lov egentlig bare er et ubetydelig irritasjonsmoment det er moralsk riktig å overse og at alle egentlig har rett til å være her så lenge de klarer å få det til på en eller annen måte. 

I denne saken brukes det argumenter om at en person har blitt en ressurs, og at det dermed er feil å frata statsborgerskapet. Dersom en bankraner har skaffet seg fast jobb, er det da feil å straffe vedkommende fordi han eller hun har blitt lovlydig og nå jobber? 

Det åpner også for en prinsipiell diskusjon rundt om vi skal behandle alle som søker asyl likt, uansett om de blir en positiv ressurs eller ikke. Dersom man argumenterer for at noen skal få bli basert på at de har skaffet seg jobb eller ikke, snakker man ikke lenger om asyl, men arbeidstillatelse. 

Det er åpenbart at i mange saker har UDI tildelt statsborgerskap der dokumentasjonen er for dårlig. Det er viktig å gjøre en mye bedre jobb i å identifisere og sjekke saker før det innvilges, og umiddelbart bør det ikke gis statsborgerskap til noen der det ikke er nærmest 100% klarlagt identitet og bakgrunn. 

I tillegg bør det tillates dobbelt statsborgerskap, slik at noen ikke risikerer å stå uten dokumentert statsborgerskap noe sted, dersom noen faktisk med rette får inndratt statsborgerskapet. I denne saken blir ikke vedkommende statsløs, fordi han ganske enkelt ikke har dokumentert at han er løst fra sitt opprinnelige, selv om han ikke kan (eller ønsker) å dokumentere sitt opprinnelige. Han vet utmerket godt selv hvilket statsborgerskap han har, uansett hva han sier. 

Det er veldig lett å mene at noe er feil fordi de føles urettferdig, men om man faktisk ser på logikken i dette så er det åpenbart mange grunner for å ta avgjørelser som ikke er enkle eller hyggelige å ta. 

Det er lett å ta slike avgjørelser når det ikke koster en noe å ta 
dem og man ikke har ansvar for konsekvensene. En del av det å ha ansvar er å kunne ta vanskelige avgjørelser. 

Et nesten samlet Storting skjønner dette, selv om enkelte driver verdiposering for å late som noe annet.  

Anonymkode: f9e16...a32

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

La oss se på saken på et litt annet nivå enn det som umiddelbart appellerer til følelser og hva som er «riktig» og «galt». Noe er ikke ferdig snakket, dersom man ikke ser på de litt mer kompliserte spørsmålene rundt det. 

Det første punktet, og et av de viktigste er prinsippet om likhet for loven. 

Et grunnleggende prinsipp i norsk strafferett er at utbytte fra en kriminell handling skal inndras, samt at man ikke skal nyte godt av handlingen fremover. 

Å lyve og bruke falske dokumenter for å skaffe seg statsborgerskap er svindel. Dersom vedkommende er en netto bidragsmottaker fra samfunnet, er dette ikke annerledes enn annen trygdesvindel, skattesvindel og tilsvarende. Ikke i noen av disse tilfellene vil man få lov til å beholde utbyttet og få grønt lys til å fortsette praksisen fremover på ubestemt tid, fordi man allerede er «tatt». 

I tillegg er det ikke noen foreldelse av en slik sak, da utbyttet av handlingen oppnås fortløpende. Det er ikke selve dokumentforfalskningen eller løgnen som er det største problemet, men utbyttet av handlingen som alltid vil være der frem til statsborgerskapet er opphevet. Den som søker om asyl vet med 100% sikkerhet om opplysningene som oppgis er riktige eller ikke. Dersom de ikke er det, og man mottar goder på bakgrunn av dette, vet man også utmerket godt at dette er utbytte av en kriminell handlingen hver eneste gang man feilaktig mottar en ytelse eller tjeneste. At det tar tid før andre finner dette ut, betyr ikke at dette ansvaret forsvinner. 

I skatte- og trygdesaker og lignende er det 10 års foreldelsesfrist. Det betyr ikke at man ikke kan straffes for de siste 10 årene dersom en sak har pågått lenger. Det betyr ikke at f.eks. et vedtak om uføretrygd ikke kan omgjøres, dersom den ble innvilget på feilaktige premisser for 15 år siden. 

Det bryter dessuten fundamentalt med rettighetene til de som faktisk betaler regningen, nemlig skattebetalerne, dersom det faktisk betales ut netto bidrag til personen på falske premisser. Å få et norsk statsborgerskap innvilget er en positiv rettighet, dvs. en rettighet som er negativ for andre i at de for eksempel må betale for det, fremfor en negativ rettighet som ikke går ut over andre. 

Skulle vi følge rettspraksis og inndra vinningen, samt å stoppe videre utbytte av handlingen for å være konsekvent med loven, ville vi nettopp skapt en B-klasse av statsborgere, som ikke har samme rettigheter som andre i form av sosiale ytelser, helsehjelp og annet.  I motsatt fall er det resten av befolkningen som blir en B-klasse, fordi de ikke har samme rett til å begå svindel med evig utbytte, dersom de blir avslørt. 

At en asylsøker er i en vanskelig situasjon fratar ikke personen hverken moralsk ansvar for handlingene eller fratar plikten til å følge loven. Vi kan ikke forholde oss annerledes til en asylsøker enn andre, bare fordi vedkommende opprinnelig kommer fra Afrika og det derfor presumtivt er synd på vedkommende. Det er forskjellsbehandling. 

Når asylsøkere og andre søker om opphold, er de 100% klar over hvorvidt de papirene de leverer inn og det de sier er riktig eller galt. Vi kan ikke frata dem ansvaret for konsekvensene dette har overfor en uskyldig tredjepart, som barn og de som er hentet på familiegjenforening senere. 

Det er et svært dårlig signal å sende, at staten presumtivt skal påta seg ansvaret for tredjepart fordi de er uskyldige. Da havner man i en situasjon der man bare trenger å lyve og trenere lenge nok, til at staten (skattebetalerne) overtar ansvaret. Dermed vil mange ofre seg for å skaffe barn og familie en mer lukrativ fremtid i Norge. 

Det er åpenbart at det er personen som tilegnet seg statsborgerskapet på falske premisser som har det ene og fulle ansvaret for denne situasjonen, ikke den som avslører det. Dersom man mener annerledes, kan man like godt argumentere for at norsk lov egentlig bare er et ubetydelig irritasjonsmoment det er moralsk riktig å overse og at alle egentlig har rett til å være her så lenge de klarer å få det til på en eller annen måte. 

I denne saken brukes det argumenter om at en person har blitt en ressurs, og at det dermed er feil å frata statsborgerskapet. Dersom en bankraner har skaffet seg fast jobb, er det da feil å straffe vedkommende fordi han eller hun har blitt lovlydig og nå jobber? 

Det åpner også for en prinsipiell diskusjon rundt om vi skal behandle alle som søker asyl likt, uansett om de blir en positiv ressurs eller ikke. Dersom man argumenterer for at noen skal få bli basert på at de har skaffet seg jobb eller ikke, snakker man ikke lenger om asyl, men arbeidstillatelse. 

Det er åpenbart at i mange saker har UDI tildelt statsborgerskap der dokumentasjonen er for dårlig. Det er viktig å gjøre en mye bedre jobb i å identifisere og sjekke saker før det innvilges, og umiddelbart bør det ikke gis statsborgerskap til noen der det ikke er nærmest 100% klarlagt identitet og bakgrunn. 

I tillegg bør det tillates dobbelt statsborgerskap, slik at noen ikke risikerer å stå uten dokumentert statsborgerskap noe sted, dersom noen faktisk med rette får inndratt statsborgerskapet. I denne saken blir ikke vedkommende statsløs, fordi han ganske enkelt ikke har dokumentert at han er løst fra sitt opprinnelige, selv om han ikke kan (eller ønsker) å dokumentere sitt opprinnelige. Han vet utmerket godt selv hvilket statsborgerskap han har, uansett hva han sier. 

Det er veldig lett å mene at noe er feil fordi de føles urettferdig, men om man faktisk ser på logikken i dette så er det åpenbart mange grunner for å ta avgjørelser som ikke er enkle eller hyggelige å ta. 

Det er lett å ta slike avgjørelser når det ikke koster en noe å ta 
dem og man ikke har ansvar for konsekvensene. En del av det å ha ansvar er å kunne ta vanskelige avgjørelser. 

Et nesten samlet Storting skjønner dette, selv om enkelte driver verdiposering for å late som noe annet.  

Anonymkode: f9e16...a32

Dette var veldig opplysende . Takk for god info. Kanskje du har rett. 

Uansett trist for han det gjelder. 

Anonymkode: e70f8...482