At andre mener man er snylter

[AnonymBruker]

Når man er trygdet, skal man bare leve livet ut med at andre mener man er snylter, og mener man er frisk? Eller betyr det at man er snylter og frisk, og bør gjøre noe med det?

Anonymkode: 5fc8d...971

[AnonymBruker]

er selv uføretrygdet, men har heldigvis absolutt ingen omgangskrets, så slipper unna dette problemet.
men trist at det skal være sånn.

Anonymkode: 916f5...184

[AnonymBruker]

Har heller ingen omgangskrets, så aner ikke hva "folk" mener. Det er ensomt, men det er kanskje det beste, tross alt.

Anonymkode: b9952...5a2

[AnonymBruker]

Trist å være isolert fra mennesker, og morro og hygge.

Anonymkode: 5fc8d...971

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trist å være isolert fra mennesker, og morro og hygge.

Anonymkode: 5fc8d...971

Vi koser oss glugg ihjel på DOL da, vel.

Anonymkode: b9952...5a2

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Vi koser oss glugg ihjel på DOL da, vel.

Anonymkode: b9952...5a2

Syns ikke internett er så sosialt jeg da, høres kanskje merkelig ut i og med at jeg bare sosialiserer på internett, men sånn er det.

Anonymkode: 5fc8d...971

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns ikke internett er så sosialt jeg da, høres kanskje merkelig ut i og med at jeg bare sosialiserer på internett, men sånn er det.

Anonymkode: 5fc8d...971

Nei hva vet jeg, har ikke særlig kompetanse på dette.

Anonymkode: b9952...5a2

[Elionoe]

Dette er tråder som med jevne mellomrom dukker opp på DOL. Jeg spør meg selv hvorfor... Er det svært mange som får høre at de er snyltere av sin omgangskrets eller er det ens egne følelser og tanker som er med i bildet? Hvorfor tenker man i så fall at man er en snylter? Jeg har mine tanker... Selv har jeg gått på AAP og er nå Ung ufør, men jeg føler meg ikke som en snylter og jeg tror ikke mine nærmeste og naboer ser på meg som en snylter selv om de ser meg ute, vet at jeg har hund og samboer.

[AnonymBruker]

5 minutes ago, Elionoe said:

Dette er tråder som med jevne mellomrom dukker opp på DOL. Jeg spør meg selv hvorfor... Er det svært mange som får høre at de er snyltere av sin omgangskrets eller er det ens egne følelser og tanker som er med i bildet? Hvorfor tenker man i så fall at man er en snylter? Jeg har mine tanker... Selv har jeg gått på AAP og er nå Ung ufør, men jeg føler meg ikke som en snylter og jeg tror ikke mine nærmeste og naboer ser på meg som en snylter selv om de ser meg ute, vet at jeg har hund og samboer.

Er det noen som viser fingeren til deg da?

Anonymkode: 5fc8d...971

[Elionoe]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen som viser fingeren til deg da?

Anonymkode: 5fc8d...971

 

Det ser jeg ingen grunn til at de skal gjøre

[AnonymBruker]

Just now, Elionoe said:

Det ser jeg ingen grunn til at de skal gjøre

Da har ikke du opplevd det da. Det har jeg. Med mer! Jeg vet ingenting om hva som gjelder for noen andre uføre eller "navere", jeg sier bare noe om min egen situasjon.

Anonymkode: 5fc8d...971

[Elionoe]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da har ikke du opplevd det da. Det har jeg. Med mer! Jeg vet ingenting om hva som gjelder for noen andre uføre eller "navere", jeg sier bare noe om min egen situasjon.

Anonymkode: 5fc8d...971

 

Leit du har opplevd det Det er de færreste (tror jeg) som ønsker å komme i en situasjon som er økonomisk krevende. Jeg tror (og håper) at det er de færreste som får uføretrygd uten å få den berettiget - det er de du kan vise fingeren til og kalle «NAVere». Jeg håper du klarer å heve deg over finger, blikk og ord, for det er kun du som vet sannheten om deg selv og hvorfor du får uføretrygd. De andre kan anta og kanskje de kan tenke at du er heldig som slipper å jobbe, men da er de korttenkte. Økonomi har jeg nevnt. Det har mye å si for en person å ha noe å gjøre, være produktiv, ha kollegaer, ha et sosialt liv osv. De er faktisk privilegerte om de tenker seg godt nok om.

[AnonymBruker]

14 minutes ago, Elionoe said:

Leit du har opplevd det Det er de færreste (tror jeg) som ønsker å komme i en situasjon som er økonomisk krevende. Jeg tror (og håper) at det er de færreste som får uføretrygd uten å få den berettiget - det er de du kan vise fingeren til og kalle «NAVere». Jeg håper du klarer å heve deg over finger, blikk og ord, for det er kun du som vet sannheten om deg selv og hvorfor du får uføretrygd. De andre kan anta og kanskje de kan tenke at du er heldig som slipper å jobbe, men da er de korttenkte. Økonomi har jeg nevnt. Det har mye å si for en person å ha noe å gjøre, være produktiv, ha kollegaer, ha et sosialt liv osv. De er faktisk privilegerte om de tenker seg godt nok om.

Takk for dette!

Men jeg vet ikke sannheten om meg selv... er det et psykiatrisk symptom? Altså det gjelder mange områder, ikke bare dette.

Anonymkode: 5fc8d...971

[Elionoe]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for dette!

Men jeg vet ikke sannheten om meg selv... er det et psykiatrisk symptom? Altså det gjelder mange områder, ikke bare dette.

Anonymkode: 5fc8d...971

 

Symptom på hva? At du ser ned på deg selv og føler at andre også ser ned på deg selv? Vet ikke om jeg forsto...

[AnonymBruker]

2 minutes ago, Elionoe said:

Symptom på hva? At du ser ned på deg selv og føler at andre også ser ned på deg selv? Vet ikke om jeg forsto...

Jeg vet ikke hva det er symptom på eller om det er et symptom, jeg lurer på om det er noe "psykt", det jeg kaller symptom på noe psykiatrisk.

Nei jeg tenker på det å ikke "kjenne seg selv". Altså ikke nødvendigvis "feil" syn på seg selv, men at man vingler mye i det synet og egentlig bare er et tom for visshet når man tenker seg om.

Ikke bare ang. om man er snylter eller ikke, men generelt. F.eks. hvor "snill/slem" man er, utseede, andres intensjoner, hva en mener om andre, hva man mener innen samfunnsspørsmål, ja det meste egentlig.

Mitt inntrykk er at det blir som noe fra borderline, men jeg aner ikke om det i mitt tilfelle er psykt, kan bare være normalt, men at alle andre bare faker at de har stabilt syn på ting?

Noen ganger tenker jeg at jeg har lurt psykiatrien og nav, svindlet dem, andre ganger tenker jeg at jeg er alvorlig syk.

Jeg syns det virker som de mennesker jeg ser omkring meg har faste meninger og fast "syn" på ting, og seg selv. Det syns jeg er rart, og det gjør at jeg føler jeg ikke passer inn i samfunnet. Eller er "kompatibel" med sosiale normer.

Anonymkode: 5fc8d...971

[Elionoe]

Det å «vingle» og ikke vite hva man tenker eller hva man er eller hvor man står i livet, tror jeg kanskje kan være usikker på seg selv og dårlig selvbilde. Det at du er usikker på deg selv, kan jo også kanskje gå videre til å bli usikker på livet og hverdagen? Jeg vet ikke... Hvorfor det er blitt slik er det kun du og terapeut som vet og kan finne ut av.

 

Det er nok mange som faker at de har det bedre enn de har. Det gjør vi automatisk når vi møter en bekjent på en bedriten dag:

«Hei, hvordan går det?»

«Jo, det går bra, og hva med deg?»

 

Facebook er et prakteksemplar, selv om det kanskje ikke er like ille som i begynnelsen, jeg følger kun med i grupper der og leser ikke statuser... Men alle forsøker vi å vise at vi har kontroll. «Holde maska» kan det også kalles. Det å skulle si til andre, også familie, at man har angst, depresjon eller betroelser om noe vondt, sitter langt inne og ofte utenkelig, for alle skal vi jo være stabile.

Er jeg inne på noe eller totalt på jordet?

[AnonymBruker]

4 minutes ago, Elionoe said:

Det å «vingle» og ikke vite hva man tenker eller hva man er eller hvor man står i livet, tror jeg kanskje kan være usikker på seg selv og dårlig selvbilde. Det at du er usikker på deg selv, kan jo også kanskje gå videre til å bli usikker på livet og hverdagen? Jeg vet ikke... Hvorfor det er blitt slik er det kun du og terapeut som vet og kan finne ut av.

 

Det er nok mange som faker at de har det bedre enn de har. Det gjør vi automatisk når vi møter en bekjent på en bedriten dag:

«Hei, hvordan går det?»

«Jo, det går bra, og hva med deg?»

 

Facebook er et prakteksemplar, selv om det kanskje ikke er like ille som i begynnelsen, jeg følger kun med i grupper der og leser ikke statuser... Men alle forsøker vi å vise at vi har kontroll. «Holde maska» kan det også kalles. Det å skulle si til andre, også familie, at man har angst, depresjon eller betroelser om noe vondt, sitter langt inne og ofte utenkelig, for alle skal vi jo være stabile.

Er jeg inne på noe eller totalt på jordet?

Men kan det å være usikker på selv og ha dårlig selvbilde inkludere at man kan tenke både at man har lurt psykiatrien/nav og at man er alvorlig syk? Det er vel ikke normalt å først tenke at man er alvorlig syk / psykotisk, og så tenke at man er frisk og fungerer bedre og har det bedre enn de fleste som er i jobb?

Jeg kan liksom ikke si ting til andre, uten å føle at jeg juger. Fordi det er "forventet" å vite ting om seg selv. Hvis f.eks. en gammel klassekamerat lurer på hvorfor jeg ikke er i jobb, så kan jeg ikke si at jeg er psyk, ev. hva som feiler meg, fordi det vet jeg ikke, og jeg føler at alt bare blir løgn. Det er ikke slike ting jeg egentlig har noe imot å fortelle, faktisk skulle jeg gjerne "legitimert" min yrkesmessige status ovenfor andre.

Jeg tror ikke det er normalt, og er ikke dette noe som hemmer en i livet?

Det er noe annet enn å "juge" om hvor bra det går, eller hvordan man har det. Eller la være å fortelle om "dritten".

Men hva vet jeg, kanskje alle dere andre her på forumet heller ikke vet slike ting om seg selv? Men du, tydeligvis, mener jo selv at du ikke er snylter?

Kanskje det betyr at jeg er snylter? Pga. at jeg ikke vet det? Det vet jeg ikke, og det er poenget mitt, at jeg ikke vet.

Terapeut har jeg ikke, og jeg får ikke mer hjelp fra psykiatrien.

Anonymkode: 5fc8d...971

[Elionoe]

Det å tenke at man er en snylter er absolutt et tegn på at du har dårlig selvbilde. Jeg tenker også at det at du føler du har løyet til psykiatrien og er alvorlig syk også er et tegn på mindreverdighetskomplekser. Jeg vet ikke diagnosen din, men om du har vært psykotisk, har du vært alvorlig psykisk syk og det kan være at den påkjenningen og stresset det er å stå i fast jobb kan utløse en ny psykose hos deg, er du fortsatt syk. Om hjelpeapparatet har rådet NAV til at du fortsatt skal være uføretrygdet har du god grunn til det.

 

Det er lov til å ha det bra selv om man er uføretrygdet. Livet går i faser, det gjør det for alle, enten man er trygdet eller ikke Det kan jo også være en del av sykdomsbildet ditt at du føler du lyver om deg selv... Kanskje du har noe i oppveksten som gjør at du tenker slik?

 

PS: Du kan sende en p.m. om du ikke ønsker å utlevere deg for mye på DOL som alle kan lese

[AnonymBruker]

5 minutes ago, Elionoe said:

Det å tenke at man er en snylter er absolutt et tegn på at du har dårlig selvbilde. Jeg tenker også at det at du føler du har løyet til psykiatrien og er alvorlig syk også er et tegn på mindreverdighetskomplekser. Jeg vet ikke diagnosen din, men om du har vært psykotisk, har du vært alvorlig psykisk syk og det kan være at den påkjenningen og stresset det er å stå i fast jobb kan utløse en ny psykose hos deg, er du fortsatt syk. Om hjelpeapparatet har rådet NAV til at du fortsatt skal være uføretrygdet har du god grunn til det.

 

Det er lov til å ha det bra selv om man er uføretrygdet. Livet går i faser, det gjør det for alle, enten man er trygdet eller ikke Det kan jo også være en del av sykdomsbildet ditt at du føler du lyver om deg selv... Kanskje du har noe i oppveksten som gjør at du tenker slik?

 

PS: Du kan sende en p.m. om du ikke ønsker å utlevere deg for mye på DOL som alle kan lese

Kanskje det er sånn det er ja. Jeg vet ikke...

(Tror ikke jeg har vært psykotisk, men bruker antipsykotika som jeg tror kanskje holder endel av det jeg har "opplevd" tidligere borte. Ikke viktig for meg hva det kalles egentlig...)

Det er ikke viktig hva ting kalles, det mener jeg. Men denne usikkerheten / vekslingen er et problem for meg og hemmer hvordan livet skal utfolde seg fremover, og hvordan jeg selv skal utvikle meg. Det, og selvinnsikten, eller sykdomsinnsikt hvis det er det det dreier seg om.

Tror ikke du vil ha noen PM av meg, jeg har ganske vekslende adferd også.

Anonymkode: 5fc8d...971

[Elionoe]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje det er sånn det er ja. Jeg vet ikke...

(Tror ikke jeg har vært psykotisk, men bruker antipsykotika som jeg tror kanskje holder endel av det jeg har "opplevd" tidligere borte. Ikke viktig for meg hva det kalles egentlig...)

Det er ikke viktig hva ting kalles, det mener jeg. Men denne usikkerheten / vekslingen er et problem for meg og hemmer hvordan livet skal utfolde seg fremover, og hvordan jeg selv skal utvikle meg. Det, og selvinnsikten, eller sykdomsinnsikt hvis det er det det dreier seg om.

Tror ikke du vil ha noen PM av meg, jeg har ganske vekslende adferd også.

Anonymkode: 5fc8d...971

 

Nei, jeg har også gått på antipsykotisk medisin uten å være psykotisk, men om ikke hjalp de meg der og da. Det var det viktigste. Om du føler at medisinene hjelper deg, er det det beste Jeg er også enig i at det ikke er viktig hva det kalles, jeg vet ikke hvilke spesifikt navnet på diagnoser jeg selv har, men fikk inntrykk av at du var opptatt av det når du tidligere skrev: «Men jeg vet ikke sannheten om meg selv... er det et psykiatrisk symptom?» Beklager om jeg feiltolket

 

Jeg ser du er veldig usikker på deg selv, livet og fremtiden. Hvorfor tenker du så mye på fremtiden? Kan ikke den bare komme... Om det er noe konkret du ønsker å jobbe mot, er det et mål. Om du er usikker på livet, bør du kanskje fylle det med noe meningsfylt... Jeg vet ikke - bare tanker jeg fikk... Det er ikke meningen å støte deg med å si at du ikke trenger tenke på fremtiden eller fylle livet ditt med noe, men jeg tenker at det kan være med på å utvikle selvbildet og selvtilliten din.