Hvor er du i livet om 5 år?

[AnonymBruker]

Sliter fremdeles med psyke eller på den annen side er man noensinde hvor man burde være?

Anonymkode: 82eb1...124

[påskelilje]

Forstår ikke helt spørsmålet ditt? Vil du at vi skal beskrive hva slags livssituasjon vi er i om fem år? Uansett om vi er friske eller syke i dag (siden innlegget ligger på Åpent) ?

[AnonymBruker]

36 minutter siden, påskelilje skrev:

Forstår ikke helt spørsmålet ditt? Vil du at vi skal beskrive hva slags livssituasjon vi er i om fem år? Uansett om vi er friske eller syke i dag (siden innlegget ligger på Åpent) ?

Jeg spør nå helt ærlig uten noen baktanker eller ønske om en diskusjon ... Det har kommet litt kommentarer i det siste om at hvis man nevner noe som har med psyke å gjøre bør man ikke være på åpent forum. ?. Jeg blir derfor usikker om det blir galt av meg å svare på det TS spør om?. Siden jeg er psyk .... 

 

 

Anonymkode: 9feba...5e3

[Lillemus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sliter fremdeles med psyke eller på den annen side er man noensinde hvor man burde være?

Anonymkode: 82eb1...124

Skulle du egentlig legge innlegget på psykiatri-forumet?

Om 5 år bor jeg på landet, ungene er såpass voksne at de antagelig ikke bor hjemme (da er det i så fall hos pappan). Jeg håper jo jeg har det fint da.  

[AnonymBruker]

Slik jeg ØNSKER det skal være om fem år : 

barna mine er voksne og  de har funnet seg til rette med jobb og kanskje egen familie. Jeg har kanskje barnebarn... 

Jeg jobber litt igjen . Evt frivilligjetsarbeid. Er engasjert sosialt ...

jeg har intresse for å lese , male og skrive igjen. 

jeg har endelig fått i gang treningen og er i god form ... 

Min mann og jeg har mer tid til hverandre og reiser mer sammen .... 

De menneskene jeg er mest glad i her i verden er friske og har det godt ... 

 

Anonymkode: 9feba...5e3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sliter fremdeles med psyke eller på den annen side er man noensinde hvor man burde være?

Anonymkode: 82eb1...124

På samme sted som jeg er nå, og var for fem år siden. 

Så sånn er nok det.

Anonymkode: cd286...5ab

[påskelilje]

Om fem år har jeg trolig bare minstejenta hjemme, og hun er da snart russ (HJELP!). Jeg bor i samme hus og er gift med samme mann og har samme jobb, tror jeg. Håper at jeg får beholde helsa og være i god form. Forhåpentligvis bruker vi litt mer tid på reising enn vi har gjort, det er så mange steder jeg har lyst til å se, og det er vanskelig med ungdommer i huset og dyrt i skoleferiene.

Jeg håper at jeg ennå ikke er mormor eller farmor. Vil helst at ungene skal ut og fly i voksenverdenen en stund alene før de får barn. Men det kan jo ikke jeg styre ;-)

[emilie321]

Om 5 år:

Håper jeg at jeg bor i samme leilighet som nå, trives veldig godt i mitt lille krypinn.

Håper at jeg greier å få trent litt mer jevnt.

At psyken både er bedre og mer stabil.

At økonomien er mer under kontroll. 

Har en liten jobb.

At de jeg er glad i er friske og raske.

Gjerne et barnebarn eller to.

For å få til dette så må jeg fortsette å jobbe jevnt og trutt, prøve og ikke gi opp slik jeg gjør innimellom.

[Andreaswell]

Om 5 år. Tja, lang tid det. Jeg tror og håper at jeg er i minst 50% stilling innen interessefeltet mitt. Jeg er nok ikke ferdig utdannet, har blitt helt hekta (?) At angsten har sluppet mer taket og smertene er under kontroll.

Håper på 1-2 barn til, men vi kan ikke få naturlig så det blir vel et fostersøskenpar da vi har funnet ut at grensen går på maks to forskjellige familier (mye samvær, oppfølging, tilsyn, møter osv) Håpet og målet er selvsagt adopsjon  

Fortsatt gift og bor på samme sted. Frisk familie og vennekrets. 

Endret 16. mai 2017 av Andreaswell

[AnonymBruker]

49 minutter siden, Andreaswell skrev:

Om 5 år. Tja, lang tid det. Jeg tror og håper at jeg er i minst 50% stilling innen interessefeltet mitt. Jeg er nok ikke ferdig utdannet, har blitt helt hekta (?) At angsten har sluppet mer taket og smertene er under kontroll.

Håper på 1-2 barn til, men vi kan ikke få naturlig så det blir vel et fostersøskenpar da vi har funnet ut at grensen går på maks to forskjellige familier (mye samvær, oppfølging, tilsyn, møter osv) Håpet og målet er selvsagt adopsjon  

Fortsatt gift og bor på samme sted. Frisk familie og vennekrets. 

Håper det ordner seg med flere barn . Det virker som du er flink med unger og det trengs så sårt engasjerte og omsorgsfulle fosterforeldre... 

Anonymkode: 9feba...5e3

[Andreaswell]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper det ordner seg med flere barn . Det virker som du er flink med unger og det trengs så sårt engasjerte og omsorgsfulle fosterforeldre... 

Anonymkode: 9feba...5e3

Takker for det  Nå har vi ikke dårlig tid, vi er 29 og 31 år gamle. Så det ordner seg nok helt sikkert  Ja, det trengs mange fosterforeldre, spesielt for tenåringsgutter. "Ingen" vil ha disse, ofte krevende med og uten diagnoser. Mye bagasje med seg stakkars. Personlig syns jeg det er "enklere" med utagerende barn/ungdom enn innadvendte. Ser for meg et søskenpar hvor en er under ett år, og den andre en dem eldre. Men får vi en match, så sier vi ikke nødvendigvis nei fordi de ikke passer våre kriterier. Første fosterbarnet var vi fast bestemt på å få en under ett år, men når vi fikk høre om treåringen klarte vi ikke å si nei. Angrer i hvertfall ikke ett sekund. Det å se så mye de vokser på relativt kort tid, finner sin plass i hjemmet og ikke minst seg selv er utrolig spennende. Nå er det selvsagt ikke slik med alle fosterbarn, men vi haf vært utrolig heldige å få et fosterbarn som passet nettopp oss, så der gjorde barnevernet en fantastisk jobb. 

Ble litt langt det her

[AnonymBruker]

1 time siden, Andreaswell skrev:

Takker for det  Nå har vi ikke dårlig tid, vi er 29 og 31 år gamle. Så det ordner seg nok helt sikkert  Ja, det trengs mange fosterforeldre, spesielt for tenåringsgutter. "Ingen" vil ha disse, ofte krevende med og uten diagnoser. Mye bagasje med seg stakkars. Personlig syns jeg det er "enklere" med utagerende barn/ungdom enn innadvendte. Ser for meg et søskenpar hvor en er under ett år, og den andre en dem eldre. Men får vi en match, så sier vi ikke nødvendigvis nei fordi de ikke passer våre kriterier. Første fosterbarnet var vi fast bestemt på å få en under ett år, men når vi fikk høre om treåringen klarte vi ikke å si nei. Angrer i hvertfall ikke ett sekund. Det å se så mye de vokser på relativt kort tid, finner sin plass i hjemmet og ikke minst seg selv er utrolig spennende. Nå er det selvsagt ikke slik med alle fosterbarn, men vi haf vært utrolig heldige å få et fosterbarn som passet nettopp oss, så der gjorde barnevernet en fantastisk jobb. 

Ble litt langt det her

Beundrer de som tar denne utfordringen ... Det ikke bare enkelt men sikkert veldig berikende. 

Anonymkode: 9feba...5e3

[Andreaswell]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Beundrer de som tar denne utfordringen ... Det ikke bare enkelt men sikkert veldig berikende. 

Anonymkode: 9feba...5e3

Neida, det er absolutt tøffe tak, men slik er det vel å være foreldre  

[AnonymBruker]

Jeg spør fordi jeg lurer på om man egentlig kan håpe om en bedre situasjon psykisk hvis man først har fått " sånne plager"

Men jeg har begynt et tiltak for meg selv Jeg har startet opp å skjerme meg mye mer og tenke mer på meg selv

Jeg ser mer og mer tydelig at alt har man ikke godt av å se og høre om ganske enkelt Jeg merker klar bedring når jeg lykkes med å skjerme meg For meg er det eneste virksomme metode samt veldig bevisst bruk av medisinen jeg har fått. Tror endelig jeg er inne på noe som er bra for meg😊

Håper dere likeså😊

Anonymkode: 82eb1...124

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spør fordi jeg lurer på om man egentlig kan håpe om en bedre situasjon psykisk hvis man først har fått " sånne plager

Kommer an på hva slags hjelp du får. Får du ikke hjelp er løpet kjørt.

Anonymkode: cd286...5ab

[Gjest Gargamel]

Jeg ønsker meg det samme som alle andre:

- Helse til meg og mine

- Jobb

- litt tid og overskudd til "hobbies."

- Venner

- Kjærlighet

Det skal ikke mer til

Forresten håper jeg spesielt at foreldrene mine fortsatt er friske og raske. Ingen selvfølge i deres alder

 

 

[stjernestøv]

På 16.5.2017 den 9.21, AnonymBruker skrev:

Sliter fremdeles med psyke eller på den annen side er man noensinde hvor man burde være?

Anonymkode: 82eb1...124

Da har jeg endelig funnet ut av ting og jobber med healing og som medium, og koser meg innimellom med mitt barnebarn på fem år  

[AnonymBruker]

Føler mye alt er blitt de sterkestes rett i dag men tror på at alt går bra Sålenge depresjonen ikke når oss alle da.

Man må bare ta en dag av gangen og en ting av gangen😊

 

 

 

Anonymkode: 82eb1...124

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler mye alt er blitt de sterkestes rett i dag men tror på at alt går bra Sålenge depresjonen ikke når oss alle da.

Man må bare ta en dag av gangen og en ting av gangen😊

 

 

 

Anonymkode: 82eb1...124

Sånn er det nok.

Anonymkode: cd286...5ab