Dilemma: bry seg om andre og hva andre mener

[Kanonføde]

For mange blir nok livet på mange måter enklere jo mindre man bryr seg om hva andre mener (eller måtte mene).

Så det kan være noe å trakte etter, forsøke å bry seg mindre.

Samtidig så er det mange som har sosiale behov. Hvordan løser man dette dilemma? Hvis man skal være sosial, så må man bry seg om hva andre mener.

Og når andre bare mener negative ting, hvordan skal man få vært sosial, samtidig som man bryr seg om hva andre mener?

[Worrisome Plenty]

Jeg tror ikke du kan velge å la vær å bry deg, om det du opplever og mistenker. Hadde det vært så lett, så hadde jeg vært noe glupt, og ikke sittet her å pisset bort livet mitt på bekymringer. Det tror jeg ikke du hadde heller?

 

Det er i såfall en laaang prosess, og det er ikke noen garanti for att man ikke finner noe "nytt" å bekymre seg over.

 

Bekymringer og mistanker er normalen for meg.

[Kanonføde]

1 hour ago, Worrysome plenty said:

Jeg tror ikke du kan velge å la vær å bry deg, om det du opplever og mistenker. Hadde det vært så lett, så hadde jeg vært noe glupt, og ikke sittet her å pisset bort livet mitt på bekymringer. Det tror jeg ikke du hadde heller?

 

Det er i såfall en laaang prosess, og det er ikke noen garanti for att man ikke finner noe "nytt" å bekymre seg over.

 

Bekymringer og mistanker er normalen for meg.

Godt sagt det der. Sitte her og pisse vekk livet...

[AnonymBruker]

8 timer siden, Kanonføde skrev:

For mange blir nok livet på mange måter enklere jo mindre man bryr seg om hva andre mener (eller måtte mene).

Så det kan være noe å trakte etter, forsøke å bry seg mindre.

Samtidig så er det mange som har sosiale behov. Hvordan løser man dette dilemma? Hvis man skal være sosial, så må man bry seg om hva andre mener.

Og når andre bare mener negative ting, hvordan skal man få vært sosial, samtidig som man bryr seg om hva andre mener?

Jeg har vært omgitt av mennesker det meste av døgnet. Jeg har alltid " speilet" meg i andre. Det vil si andre din respons og måte og møte meg på har for meg blitt mitt bilde av meg selv. Hvis de møtte meg meg respekt og oppmuntring følte jeg meg viktig og hvis de møtte meg med likegyldighet eller nedlatende holdning følte jeg meg ubetydelig og avvist. Derfor valgte jeg enten å isolere meg eller bruke mye energi på å fremstå bra når jeg var sammen med folk. 

Jeg er eldre nå og har vært så psyk noen år at de fleste vet at jeg går på en DPS og er ufør. Man har  liksom mistet ansikt....

Det dumme er at jeg pga det har isolert meg. Sammtidig har jeg tidligere opplevd gleden av å ha gode venner og et sosialt nettverk så jeg  savner så veldig å være sammen med disse menneskene igjen og jeg vet at de vil meg bare vel. Det å isolere seg er en ufattelig dum løsning. Og jo lengre det går jo vanskeligere er det å bli sosial igjen.... 

Jeg tror at det å ha et godt forhold til seg selv og vite at man er bra nok uansett gjør at man ikke bryr seg om hva andre mener. Dessuten er vi mennesker veldig like og det er stor sjanse for at de andre har litt av den samme usikkerheten.... Jeg er helt sikker på at det å fokusere på andre i sosiale sammenhenger og få de til å bli sett og føle seg vell gir stor glede for en selv... Det har jeg opplevd.... 

 

Anonymkode: f0450...17b

[Gjest Gargamel]

9 timer siden, Kanonføde skrev:

 

Og når andre bare mener negative ting, hvordan skal man få vært sosial, samtidig som man bryr seg om hva andre mener?

Man bør vel overse folk som bare mener negative ting.

[Kanonføde]

Takk for svar!

Jeg tenkte på en situasjon hvor alle misliker en. Hvis alle tror/mener man er frisk, og dermed snylter (f.eks.)

Skal man bare overse alle? Da får man ikke vært sosial.

[AnonymBruker]

55 minutter siden, Kanonføde skrev:

Takk for svar!

Jeg tenkte på en situasjon hvor alle misliker en. Hvis alle tror/mener man er frisk, og dermed snylter (f.eks.)

Skal man bare overse alle? Da får man ikke vært sosial.

Hvis jeg hadde møtt deg i en sosial situasjon hadde jeg garantert ikke mislikt deg . Når man har levd en stund og opplevd mye selv ser man på mennesker med litt mer raushet .... Tar de for det de er liksom. 

Anonymkode: f0450...17b

[Kanonføde]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hvis jeg hadde møtt deg i en sosial situasjon hadde jeg garantert ikke mislikt deg . Når man har levd en stund og opplevd mye selv ser man på mennesker med litt mer raushet .... Tar de for det de er liksom. 

Anonymkode: f0450...17b

Tror folk mener jeg er trygdemisbruker.

[frosken]

2 timer siden, Kanonføde skrev:

Takk for svar!

Jeg tenkte på en situasjon hvor alle misliker en. Hvis alle tror/mener man er frisk, og dermed snylter (f.eks.)

Skal man bare overse alle? Da får man ikke vært sosial.

Du kommer ikke videre så lenge du tviholder på vrangforestillingen din og i tillegg gjør innholdet i den til det viktigste i din tilværelse. 

Du vet nok hva som vil være en mer realistisk forståelse av situasjonen.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Kanonføde skrev:

Tror folk mener jeg er trygdemisbruker.

Hva mener du selv?

Anonymkode: 58899...a64

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Kanonføde skrev:

Tror folk mener jeg er trygdemisbruker.

Tenker at når man har fått innvilget uføretrygd er det jo på lovlig vis. Man misbruker ikke systemet da. Jeg er uføretrygdet og det er ikke lett å se for andre ... Jeg ser frisk ut... Men de som kjenner meg og vet hvordan jeg fungerer i arbeidslivet forstår at dette var den beste løsningen .. Jeg sier gjerne til folk at med tiden kan ting forandre seg men akkurat nå er situasjonen slik at jeg trenger trygd.. 

Forstår det jo slik at du også ønsker en annen løsning når alt kommer til stykke. Hvordan kan noe dømme deg for hvordan du har det?. Tror de som maser mest  om disse tingene er litt misunnelig og hadde gjerne tatt imot trygd selv hvis de kunne. 

Anonymkode: f0450...17b

[Kanonføde]

1 hour ago, frosken said:

Du kommer ikke videre så lenge du tviholder på vrangforestillingen din og i tillegg gjør innholdet i den til det viktigste i din tilværelse. 

Du vet nok hva som vil være en mer realistisk forståelse av situasjonen.

Jeg mener det er noe folk mener. I alle fall skjønner de ikke at jeg skulle vært syk. Og det går rykter.

[Kanonføde]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hva mener du selv?

Anonymkode: 58899...a64

Jeg har blandede følelser. Har vel egentlig ingen "mening" sånn sett.

[Kanonføde]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Tenker at når man har fått innvilget uføretrygd er det jo på lovlig vis. Man misbruker ikke systemet da. Jeg er uføretrygdet og det er ikke lett å se for andre ... Jeg ser frisk ut... Men de som kjenner meg og vet hvordan jeg fungerer i arbeidslivet forstår at dette var den beste løsningen .. Jeg sier gjerne til folk at med tiden kan ting forandre seg men akkurat nå er situasjonen slik at jeg trenger trygd.. 

Forstår det jo slik at du også ønsker en annen løsning når alt kommer til stykke. Hvordan kan noe dømme deg for hvordan du har det?. Tror de som maser mest  om disse tingene er litt misunnelig og hadde gjerne tatt imot trygd selv hvis de kunne. 

Anonymkode: f0450...17b

Jeg tror ikke de som kjenner meg kan skjønner at jeg skulle vært psyk, og hatt nedsatt arbeidsevne/funksjonsevne.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Kanonføde skrev:

Jeg har blandede følelser. Har vel egentlig ingen "mening" sånn sett.

Jeg tror du overfører dine egne følelser på andre.

Anonymkode: 58899...a64

[frosken]

1 time siden, Kanonføde skrev:

Jeg tror ikke de som kjenner meg kan skjønner at jeg skulle vært psyk, og hatt nedsatt arbeidsevne/funksjonsevne.

Hvilken rolle spiller det? Du påstår jo at du ikke bryr deg om hva andre mener om deg.

[Kanonføde]

3 minutes ago, frosken said:

Hvilken rolle spiller det? Du påstår jo at du ikke bryr deg om hva andre mener om deg.

Det er noe jeg sier til meg selv, som en strategi. Kan føle til at jeg oppfører meg ufint. I virkeligheten er jeg kanskje over normalt krenkbar.

[AnonymBruker]

1 time siden, Kanonføde skrev:

Jeg mener det er noe folk mener. I alle fall skjønner de ikke at jeg skulle vært syk. Og det går rykter.

La oss si det er slik. Folk mener, folk prater og folk forstår ikke. Er du villig til å la dette styre resten av ditt liv? Eller kan du leve med det og på tross av det fylle livet ditt med noe som gir mening?

Anonymkode: 52b3c...1a3

[Kanonføde]

13 minutes ago, AnonymBruker said:

La oss si det er slik. Folk mener, folk prater og folk forstår ikke. Er du villig til å la dette styre resten av ditt liv? Eller kan du leve med det og på tross av det fylle livet ditt med noe som gir mening?

Anonymkode: 52b3c...1a3

Hva kan jeg gjøre med det da?