Hadde plakater av han på veggen på rommet mitt.

[stjernestøv]

Hvem hadde du plakater av?

 

[Lillemus]

Husker jeg hadde han her i alle fall:

[slabbedask]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Hvem hadde du plakater av?

 

Hadde aldri popstjerne-plakater på veggen.

[Lillemus]

Og disse: 

[stjernestøv]

Akkurat nå, slabbedask skrev:

Hadde aldri popstjerne-plakater på veggen.

Ånei jeg hadde mange, så satt jeg fyr på dem da ble de kule. 

[stjernestøv]

2 minutter siden, Lillemus skrev:

Husker jeg hadde han her i alle fall:

Var jo en fin fløtepus det  

[stjernestøv]

2 minutter siden, Lillemus skrev:

Og disse: 

Husker Muffe og Gekki, hadde en mus som het Muffe

[Lillemus]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Husker Muffe og Gekki, hadde en mus som het Muffe

Jeg var en av de ytterst få som likte de ande, "New Drama" best etter bruddet. 

[stjernestøv]

Akkurat nå, Lillemus skrev:

Jeg var en av de ytterst få som likte de ande, "New Drama" best etter bruddet. 

Husker jeg hadde en kassett av dem  

[Worrisome Plenty]

Jeg hadde Metallica- Master of Puppets, og Megadeth - so far so good, so what? Dette var I 89.. Gammel ja.

[AnonymBruker]

Neil Daimond med fler

Men på grunn av så mye var det ingen interesser som festet seg heller ikke musikkinteressen

Men til konfirmasjonen ønsket jeg meg to ting og det fikk jeg

Ingen alkohol Gjestene ble litt skuffet tror jeg)

og en reiseskrivemaskin

Den siden av dagen var helt topp takket være pappa

Anonymkode: 2e143...3ec

[laban]

10 timer siden, stjernestøv skrev:

Hvem hadde du plakater av?

Ingen ordentlige plakater, jeg delte rom med lillesøster, så det var ikke plass til annet enn utklipte bilder.  Cat Stevens var min favoritt, jeg likte musikk med mer melodi enn støy (men ikke de de som bikket over og ble klisne som Osmonds og David Cassidy).  Cat Stevens og Paul Simon, med eller uten Garfunkel, er en stor del av soundtracket til min oppvekst. 

[Gjest Gargamel]

Annie Lennox

 

[AnonymBruker]

Joey Tempest.

 

Anonymkode: a527a...854

[Kanonføde]

Kan ikke huske at jeg hadde noen plakater. Jeg hadde egentlig ingen forbilder eller helter. Eller noen personer jeg var opptatt av. Men jeg hørte likevel mye på musikk, og satt ofte for meg selv og så på film.

Det virker som de på min alder den dag i dag er opptatt av personer slik sett. Hvis en musiker, skuespiller - eller en eller annen person man har "likt" - dør, så sier alle at det er veldig trist.

Jeg skjønner meg ikke helt på det. Selv om man liker Bowie er det vel bare en mikroskopisk andel av fansen som faktisk har møtt ham. Føler det ikke er noe man føler på ekte, men bare handler om hvordan andre skal oppfatte en. Hvis man syns det var trist at Bowie døde, så fremstår man på den og den måten, som man sikkert ønsker å fremstå.

Og det er vel i bunn og grunn det å henge opp plakater gjør også. Det er "statements".

Jeg er noe annet. Jeg er tom og identitetsløs.

Jeg kan i alle fall ikke si noe om meg selv til andre. Hvis jeg sier det jeg nå sa til andre, vil enhver person tydelig fylles med vemmelse.

Og det er ganske ensomt.

[Soulshine]

Cat Stevens hang på min vegg ❤

[stjernestøv]

9 timer siden, Kanonføde skrev:

Kan ikke huske at jeg hadde noen plakater. Jeg hadde egentlig ingen forbilder eller helter. Eller noen personer jeg var opptatt av. Men jeg hørte likevel mye på musikk, og satt ofte for meg selv og så på film.

Det virker som de på min alder den dag i dag er opptatt av personer slik sett. Hvis en musiker, skuespiller - eller en eller annen person man har "likt" - dør, så sier alle at det er veldig trist.

Jeg skjønner meg ikke helt på det. Selv om man liker Bowie er det vel bare en mikroskopisk andel av fansen som faktisk har møtt ham. Føler det ikke er noe man føler på ekte, men bare handler om hvordan andre skal oppfatte en. Hvis man syns det var trist at Bowie døde, så fremstår man på den og den måten, som man sikkert ønsker å fremstå.

Og det er vel i bunn og grunn det å henge opp plakater gjør også. Det er "statements".

Jeg er noe annet. Jeg er tom og identitetsløs.

Jeg kan i alle fall ikke si noe om meg selv til andre. Hvis jeg sier det jeg nå sa til andre, vil enhver person tydelig fylles med vemmelse.

Og det er ganske ensomt.

Ja men det hørtes ikke godt ut, å være tom og identitetsløs  Fylles ikke med vemmelse med medlidenhet