Det ER lov å ha et liv selv på trygd

[AnonymBruker]

Det handler ikke bare om en kan/vil jobbe når en er kronisk syk. Arbeidsgivere vil sjelden eller aldri ansette noen med ustabil helse. Så hva er alternativet? Gå uten penger måned etter måned å håpe på at enkelte strøjobber skal dukke opp? Da må en antakeligvis bo hos foreldrene sine og snylte på dem selv om en er i 20- årene eller for den saks skyld i 40-50 årene. Og det sier seg selv at det ikke er holdbart eller mulig i lengden.

Så en ting er hva du selv ønsker, en annen ting er hva en arbeidsgiver ønsker. Uten å få fast arbeid noe sted, får en heller ingen penger. Da er det godt, bra og riktig at Velferdssamfunnet Norge kan ta seg av de syke, sånn at de kan få penger til det nødvendigste.

Anonymkode: d46b4...356

[XbellaX]

Rent generelt: Jeg synes det er synd at arbeid blir sett på som en slags motsats til det å ha et godt liv når man går på ulike stønader. Arbeid kan tvert i mot være helsefrembringende selv om man ikke har mulighet til å jobbe like mye som andre. Jeg er helt for at personer som går på eksempelvis AAP, eller sykemeldinger for den saks skyld, skal ha et like godt liv som andre, men jeg tror kanskje vi litt for ofte tenker at arbeid automatisk er en belastning (jeg snakker selvsagt ikke om tilfeller hvor det er jobben i seg selv som har gjort deg syk). Det er en litt snodig tanke at man kan sitte i sin  "splendid isolation" å bli så mye bedre enn om man i stedet kunne fått hjelp til tilrettelegging og evt bistand i arbeidet.

Endret 31. mai 2017 av XbellaX

[AnonymBruker]

1 minutt siden, XbellaX skrev:

Rent generelt: Jeg synes det er synd at arbeid blir sett på som en slags motsats til det å ha et godt liv når man går på ulike stønader. Arbeid kan tvert i mot være helsefrembringende selv om man ikke har mulighet til å jobbe like mye som andre. Jeg er helt for at personer som går på eksempelvis AAP, eller sykemeldinger for den saks skyld, skal ha et like godt liv som andre, men jeg tror kanskje vi litt for ofte tenker at arbeid automatisk er en belastning (jeg snakker selvsagt ikke om tilfeller hvor det er jobben i seg selv som har gjort det syk). Det er en litt snodig tanke at man kan sitte i sin  "splendid isolation" å bli så mye bedre enn om man i stedet kunne fått hjelp til tilrettelegging og evt bistand i arbeidet.

Forstår din tanke der. For meg har nok følelser rundt jobb blitt veldig negativ pga at jeg slet så lenge i jobben... Når man har vært vekke fra jobb en stund blir det dessuten vanskeligere og mer uoverkommelig å skulle jobbe jo lengre tid det går... 

Isolasjon og det å ikke ha noe rutine i hverdagen er absolutt ikke bra ...

 

Anonymkode: 41eeb...cf1

[XbellaX]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Forstår din tanke der. For meg har nok følelser rundt jobb blitt veldig negativ pga at jeg slet så lenge i jobben... Når man har vært vekke fra jobb en stund blir det dessuten vanskeligere og mer uoverkommelig å skulle jobbe jo lengre tid det går... 

Isolasjon og det å ikke ha noe rutine i hverdagen er absolutt ikke bra ...

 

Anonymkode: 41eeb...cf1

Det er et problem det du sier der, fordi OM man skal klare å få litt glede ut av jobben trenger man en arbeidsgiver som spiller på lag, et NAV som spiller på lag og viser hensyn, man kan ikke klare å ordne opp i alt alene.

[frosken]

9 timer siden, Xtra skrev:

Jeg er fullstendig enig i at man kan ha et ganske høyt aktivitetsnivå selv om man er sykmeldt eller ufør, det er jo noe helt annet å forplikte seg overfor en arbeidsgiver.

 

Synes likevel det er uklokt å legge ut masse bilder i sosiale medier hvor man ser "uforskammet" frisk og uthvilt ut, nettopp fordi det trigger holdninger om at hun burde kunne jobbe.

Jeg reagerte negativt på bloggen,  men det jeg reagerer på er jo utslag av nettopp noen av de problemene hun har.

[Gjest Xtra]

9 minutter siden, frosken skrev:

Jeg reagerte negativt på bloggen,  men det jeg reagerer på er jo utslag av nettopp noen av de problemene hun har.

Ja, det har du rett i.

[AnonymBruker]

Jeg er veldig enig i det at det er viktig å ha gode dager på denne type stønader Spesielt viktig og spesielt for unge personer En annen sak er jo at akkurat shopping kanskje er litt tomt i lengden men er kanskje det noen sjelden ellers får gjøre

Jeg tror igrunnen vi prøver alle så godt vi kan tror jeg og er med hånden på hjertet sjelden forarget over andres luksus men kan være misunnelig på andres helse og evne til sport og fritid og forarget over urett

Men at uføre bygger helse på hva det måtte være av hyggelige ting synes jeg er bare positivt Veldig viktig at de føler seg trygge og inkluderte

At andre har det hyggelig gjør ikke mitt liv verken bedre eller værre Tvert om bedre om andre får leve i fred og frihet

Anonymkode: 1046b...315

[ISW]

På 31.5.2017 den 15.58, AnonymBruker skrev:

Det handler ikke bare om en kan/vil jobbe når en er kronisk syk. Arbeidsgivere vil sjelden eller aldri ansette noen med ustabil helse. Så hva er alternativet? Gå uten penger måned etter måned å håpe på at enkelte strøjobber skal dukke opp? Da må en antakeligvis bo hos foreldrene sine og snylte på dem selv om en er i 20- årene eller for den saks skyld i 40-50 årene. Og det sier seg selv at det ikke er holdbart eller mulig i lengden.

Så en ting er hva du selv ønsker, en annen ting er hva en arbeidsgiver ønsker. Uten å få fast arbeid noe sted, får en heller ingen penger. Da er det godt, bra og riktig at Velferdssamfunnet Norge kan ta seg av de syke, sånn at de kan få penger til det nødvendigste.

Anonymkode: d46b4...356

Jeg mener at oppsigelsesvernet vi har i Norge må ta mye av skylden her. Baksiden av et sterkt oppsigelsesvern er at det blir mye vanskeligere å ansette noen. At mange ikke kommer inn i arbeidslivet fordi arbeidsgivere ikke tør å ta sjansen.

Dette snakker LO og Arbeiderpartiet sjelden høyt om.

[gråstein]

21 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Jeg mener at oppsigelsesvernet vi har i Norge må ta mye av skylden her. Baksiden av et sterkt oppsigelsesvern er at det blir mye vanskeligere å ansette noen. At mange ikke kommer inn i arbeidslivet fordi arbeidsgivere ikke tør å ta sjansen.

Dette snakker LO og Arbeiderpartiet sjelden høyt om.

Uansett hvordan du vrir og vrenger på det finnes det ikke jobber til alle, i særdeleshet ikke til de som ikke klarer å yte det som forventes i arbeidslivet i dag. 

[Worrisome Plenty]

Jeg tenker ikke på om det tar seg ut att jeg gjør ditt og datt. Jeg har vært ufør lenge, og gjør det jeg vil. jeg gjør dog ikke mye. Men tenker ikke på om naboen vet om jeg er trygdet eller ikke. Jeg bor i storbyens drabantby, så ingen kjenner meg særlig godt.

[Gjest Xtra]

5 timer siden, gråstein skrev:

Uansett hvordan du vrir og vrenger på det finnes det ikke jobber til alle, i særdeleshet ikke til de som ikke klarer å yte det som forventes i arbeidslivet i dag. 

Mange kunne tenke seg å gi de som sliter sjansen på en ordinær arbeidsplass. Men som isw nevner er oppsigelsesvernet så sterkt at det nesten er en livstidskontrakt.  Med stramme budsjetter satser en derfor heller på sikrere kort, som du sier har man gjerne mange søkere å velge mellom.

[kovakova]

32 minutter siden, Xtra skrev:

Mange kunne tenke seg å gi de som sliter sjansen på en ordinær arbeidsplass. Men som isw nevner er oppsigelsesvernet så sterkt at det nesten er en livstidskontrakt.  Med stramme budsjetter satser en derfor heller på sikrere kort, som du sier har man gjerne mange søkere å velge mellom.

Hva med meg som skal gå skole, få praksis og komme meg ut i jobb og vekk fra trygda etter mange år... er vikarbyrå et alternativ?

[AnonymBruker]

6 timer siden, Worrysome plenty skrev:

Jeg tenker ikke på om det tar seg ut att jeg gjør ditt og datt. Jeg har vært ufør lenge, og gjør det jeg vil. jeg gjør dog ikke mye. Men tenker ikke på om naboen vet om jeg er trygdet eller ikke. Jeg bor i storbyens drabantby, så ingen kjenner meg særlig godt.

Litt off topic, men da du nevnte dette med naboen kom jeg til å huske noe. Jeg var nyinnflyttet et sted og skulle hilse på naboen for første gang. Var vel litt "høy" da, og proklamerte at jeg var uføretrygdet og glad for det. Ramset også opp diagnosene for ham. Han har glodd litt skjevt på meg siden. Irriterer meg over at jeg blir litt vel overfamiliær når jeg er hypoman. Med naboer skal man bare prate om vær og vind, ikke legge ut så personlige ting som jeg gjorde. Og ved første møte! Huff!

Anonymkode: d46b4...356

[frosken]

5 timer siden, Xtra skrev:

Mange kunne tenke seg å gi de som sliter sjansen på en ordinær arbeidsplass. Men som isw nevner er oppsigelsesvernet så sterkt at det nesten er en livstidskontrakt.  Med stramme budsjetter satser en derfor heller på sikrere kort, som du sier har man gjerne mange søkere å velge mellom.

Jeg merker at jeg er usikker på om dette stemmer. Arbeidsgivere er opptatt av å ansette den "beste kandidaten", og fordommene knyttet til psykiske lidelser tror jeg ofte er såpass store at arbeidsgivere har vanskelig for å anse folk med psykiske lidelser som den "beste". Det samme gjelder for folk med fysiske funksjonsnedsettelser, mange opplever betydelig grad av diskriminering i forbindelse med ansettelsesprosesser.

[Andreaswell]

8 minutter siden, frosken skrev:

Jeg merker at jeg er usikker på om dette stemmer. Arbeidsgivere er opptatt av å ansette den "beste kandidaten", og fordommene knyttet til psykiske lidelser tror jeg ofte er såpass store at arbeidsgivere har vanskelig for å anse folk med psykiske lidelser som den "beste". Det samme gjelder for folk med fysiske funksjonsnedsettelser, mange opplever betydelig grad av diskriminering i forbindelse med ansettelsesprosesser.

Jeg har alltid vært åpen om min psykiske side til arbeidsgivere, og har aldri møtt noe negativt til det. Ble tilbudt en jobb nå i februar i år, og da sa den nærmeste lederen at hun hadde sagt til sjefen om min ADHD problematikk og at hun fortsatt ønsket å ansette meg. Akkurat den reagerte jeg litt på. Men alt i alt har jeg meget positive erfaringer om at jeg har vært åpen om det til alle.

Nå takket jeg pent nei til drømmejobben, da jeg skal studere videre, og ikke har helse til den type jobb lenger.

Men har lest mye om folk som har blitt diskriminert, og det er meget synd. En med ADHD som finner riktig type jobb kan bli en sinnsyk ressurs. 

[Worrisome Plenty]

Det nytter ikke å få deltidsjobb for meg. Jeg har ikke noe å bortforlkare 10 år +++ utenfor arbeidslivet med. Og jeg har ikke tenkt å si på ett intervju att jeg har schizofreni..... Aldri i verden.

[AnonymBruker]

Jeg mener det er veldig viktig å prøve å ha et liv selv om man har en ytelse fra nav og ikke har en vanlig arbeidsinntekt lenger Viktig for en selv Viktig for ens nærmeste og viktig for samfunnet

For meg har ikke den største byrden vært å ha måttet trekke meg tilbake fra vanlig sosialt liv på grunn av mye og i lang tid uforståelig angst opplevelse men den største byrden har vært å mer og mer måtte oppleve å bite i gresset i forhold til all yrkesaktivt liv

Det siste er en mye mer inngripende og vond og ødeleggende prosess for enkeltmenneske enn man kanskje skulle tro utinifra Derfor synes jeg det er så viktig for samfunnets representanter såsom politikere og andre  å gripe tak i spesielt unge menneskers problemer på en seriøs måte og med god og langsiktig oppfølging av de som er mer utsatte og trenger det mest 

Men jeg ser den store knapphet på ressurser også og at det gjelder så mange som bare må gi opp arbeidslivet Men alt kan alltid bli værre så det er viktig å ikke gjøre situasjonen værre for dem det gjelder med stigmatisering og å legge sten til byrden for folk som virkelig lider kanskje helt uforskyldt fordi de aldri har fått rett behandling for sine lidelser eller noe behandling overhodet

Mange av disse menneskene burde kanskje hatt erstatninger for hva de har vært utsatt for etter våre regler i dag?

Anonymkode: 1046b...315

[AnonymBruker]

På 31.5.2017 den 20.53, frosken skrev:

Jeg reagerte negativt på bloggen,  men det jeg reagerer på er jo utslag av nettopp noen av de problemene hun har.

Det får du forklare nærmere. 

Anonymkode: 48185...211

[Kanonføde]

On 5/31/2017 at 0:03 PM, aa-k-j said:

Beklager forstår ikke helt hva du mener. Har lærevansker som ikke gjør ting så enkelt alltid. Hadde jeg fått hjelp til å håndtere lærevanskene så hadde jeg nok hatt større mulighet til å være i arbeid. Jeg er ikke redd for å skitne fingrene. Inntil en viss grad selvfølgelig. Har jo mine begrensninger. 

Jeg tenker ikke på noen spesielle personer, i alle fall ikke deg, som er en helt fremmed person for meg.

[Kanonføde]

On 5/31/2017 at 2:22 PM, XbellaX said:

Rent generelt: Jeg synes det er synd at arbeid blir sett på som en slags motsats til det å ha et godt liv når man går på ulike stønader. Arbeid kan tvert i mot være helsefrembringende selv om man ikke har mulighet til å jobbe like mye som andre. Jeg er helt for at personer som går på eksempelvis AAP, eller sykemeldinger for den saks skyld, skal ha et like godt liv som andre, men jeg tror kanskje vi litt for ofte tenker at arbeid automatisk er en belastning (jeg snakker selvsagt ikke om tilfeller hvor det er jobben i seg selv som har gjort deg syk). Det er en litt snodig tanke at man kan sitte i sin  "splendid isolation" å bli så mye bedre enn om man i stedet kunne fått hjelp til tilrettelegging og evt bistand i arbeidet.

Jeg opplever ikke at arbeid blir sett på som en motsats til det å ha et godt liv, i seg selv, men det er vel som regel en grunn til at man ikke får til å jobbe, som nok i de aller fleste tilfellene innebærer ubehag eller smerte i forbindelse med utførelsen av arbeid.

Du sa:

"Det er en litt snodig tanke at man kan sitte i sin  "splendid isolation" å bli så mye bedre enn om man i stedet kunne fått hjelp til tilrettelegging og evt bistand i arbeidet."

Problemet er at man ikke får tilrettelegging og bistand i arbeidet. Du har ikke forstått dette, eller?