Trist det skal ende slik

[AnonymBruker]

Når jeg engang ligger i kista kommer det til å bli en bisettelse som Kristopher Schau skriver om i boka "På vegne av venner":

Vinteren og våren 2009 bestemte Kristopher Schau seg for å gå i kommunale begravelser i Oslo, begravelser som av ulike årsaker tas hånd om av det offentlige: Men hva når ikke et eneste menneske er til stede under bisettelsen?

Ganske trist å tenke på egentlig... Men det er det nok for sent å gjøre noe med nå.

Anonymkode: 77e7d...836

[Gjest Maggie55]

Man kan ikke gi opp håpet om t alt stadig er i utvikling i verden

Sånn jeg ser det. Hvis ingen står å tuter har man jo i sannhet minimert alle kostnader som sorger og bekymringer overfor andre og slike kostnader i sitt liv. Virkelig minimert " alt rusk og forurensende" Minimert store samfunnskostnader tror jeg at jeg vil gjøre.

Husker for veldig mange år siden vi diskuterte innbruddsikrinsmetoder i bolig i storbyen. Da var det en som sa ." De stor bandittene kommer alltid inngangsdøra for de ønsker ikke ødelegge seg på glass å sånn."

Og sånn må det være.

Der er porter der ikke er forskjell på noen tror jeg. Om du skjønner😊

[Gjest Maggie55]

Ser det jeg skrev var veldig eplekjekt og galgenhumor.

Jeg er veldig lei for dette og ber om unnskyldning for rablet.

Jeg har selv tenkt å bestille legetime med det første og vil anbefale det. Man skylder seg selv om der ingen andre å gi livet en sjanse føler jeg. Om man er aleneboende så gir jo dette en del muligheter man ellers ikke har så mye av egentlig og som kan være av stor betydning for egen utvikling tror jeg. Men alle trenger jo noe iinnput og impulser og andres forståelse er det jo ikke alltid flust med. Men man har jo DOL og felles erfaringer.

Håper også du søker hjelp mot alt tyngende.😊

[AnonymBruker]

Hvorfor det kommer mange hos noen og ingen hos alle

Jeg tror det er fordi det er så mye uforståelig i livet det er ikke bare døden

Anonymkode: bc8c7...ce3

[AnonymBruker]

Livet er i bunn og grunn et ensomt prosjekt.

Anonymkode: 398af...1a6

[stjernestøv]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg engang ligger i kista kommer det til å bli en bisettelse som Kristopher Schau skriver om i boka "På vegne av venner":

Vinteren og våren 2009 bestemte Kristopher Schau seg for å gå i kommunale begravelser i Oslo, begravelser som av ulike årsaker tas hånd om av det offentlige: Men hva når ikke et eneste menneske er til stede under bisettelsen?

Ganske trist å tenke på egentlig... Men det er det nok for sent å gjøre noe med nå.

Anonymkode: 77e7d...836

Min bror var en ensom sjel men i begravelsen var det fullt, og jeg lurer på hvor alle folkene kom fra. Og hvor de var når han levde, jeg vil ha minst mulig folk i min begravelse. 

[Gjest Maggie55]

I våre dager er også begravelser blitt rene kostnadsspørsmål ofte og mange sliter med egen sykdom og angst tror jeg som gjør at det ikke er så lett å ta opp tråen eventuelt med de man måtte møte i begravelsen. Å konsentrere seg om livet mens man lever gjør de fleste tror jeg i dag. Viktig tror jeg er å prøve å ikke glemme at alle tenker og tror ikke likt.

Som min mor alltid sa. Man kan ikke vente at andre skal bære ens bekymringer. Hun var så glad i den sangen til Eidsvåg som jeg har hørt ofte spilles i begravelser " Jeg ser"

[morsan]

Jeg leste Vetle Lid Larsen skrive om sin demente far - Lars Andreas Larsen. De siste ti årene han levde kom ingen av vennene eller bekjentskapene og besøkte han på hjemmet – kun familien. I begravelsen møtte 800 opp.