Hjelp! Negativt tankemønster

[AnonymBruker]

Tror jeg er deprimert. Det smalt, og nå er alt tungt. Tror jeg er i ferd med å bli gal!

Jeg er veldig var på stress for tiden. Opplever nesten alt som stressende og blir raskt stresset og sliten over selv småting. Eks. å vite at jeg må stå opp, møte opp til frisørtime til en bestemt tid, ta ut av oppvaskmaskinen. 

Jeg tenker ofte negativt om meg selv. Disse tankene kommer automatisk, og er dominerende. De omhandler bl.a at jeg ikke får til noe, at jeg ikke er verdt noe, at andre er med meg kun for å være snill, at jeg er kjedelig, at jeg er dårlig sosialt osv. Siden disse tankene er så sterke, blir hverdagen derfor preget av mange ubehagelige og vonde følelser. 

Har en sjelden gang fått tanker om at de rundt meg har det bedre uten meg. Disse tankene skremmer vannet av meg, for jeg vil jo ikke dø! Allikevel kan en slik tanke snike seg innpå. 

Jeg synes det er slitsomt å være sosial. Jeg analyserer enhver situasjon, hva som blir sagt og gjort, ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Jeg er redd for å bli avvist, virke dum, og svarer/gjør det jeg tror andre forventer. Hva som er "meg" har jeg vansker med å huske. Jeg trekker ofte negative slutninger, og får tanker og følelser som rakker meg ned.  Synes det derfor er utfordrende å være sosial, siden tanker om at jeg eks. bare er dum, kommer strømmende. 

Jeg kan bli engstelig og få en angstlignende følelse, hvor jeg plutselig kan bli redd for å utføre helt vanlige ting. Det krever mye energi å utføre dette nå (før tenkte jeg ikke over det i det hele tatt). 

Jeg kan også være litt paranoid, hvor jeg tror folk snakker negativt om meg i koder, baksnakker meg. I jobb sammenheng kan jeg få tanker om at jeg blir observert, side jeg føler meg udugelig i alt. Blir redd for å gjøre noe feil og få sparken.

Jeg får ofte tankekjør - alle de negative tankene løper gjennom hodet mitt. Jeg blir fryktelig stresset, engstelig og trist. 

Er i kontakt med lege. Lange ventelister på hjelp, og går hjemme og surrer imens. Prøver å fylle dagene med aktiviteter, men er altfor ofte altfor sliten til at jeg klarer å presse meg selv til å gjøre noe. 

Prøver å tenke positivt, og minne meg selv på at de negative tankene ikke er korrekte, men jeg er så sliten og utålmodig. Jeg vil bli normal igjen.

Noen råd eller egne erfaringer?  

Anonymkode: 1cd12...be5