Gå til innhold

Anbefalte innlegg

umakenverdt

Jeg jobber med å komme meg ut av en tankegang der jeg tenker at jeg enten handler akseptabelt eller helt uakseptabelt. Dette gjør det lettere å komme meg tilbake til noe bedre de gangene jeg faller helt sammen matmessig og ikke føle meg helt mislykket de gangene jeg handler litt uheldig.

Jeg tror jeg er blitt noe bedre på dette, men har en del å lære her, for denne sort/hvitt tankegangen er ikke noe som hjelper meg med å nå mål, det bare gjør at jeg føler meg mislykket hver gang jeg gjør noe feil.

Jeg er fryktelig overvektig og er massiv, men det hjelper meg ikke å fokusere på det jeg ikke oppnår. Jeg kjenner på stor skam knyttet til min vekt og mitt forhold til mat, men det er jo ikke hensiktsmessig og jeg må jo ikke ha fokuset der. Jeg hørte en kvinne snakke om hvordan skamfølelse forhindret endring, mens skyldtankegang var mer hensiktsmessig.

Hvordan håndterer dere andre denne sort/hvitt tankegangen, alt eller ingenting (hvis dere opplever den)? Jeg jobber med saken, men tar med meg alle råd til hvordan jeg kan håndtere denne når det gjelder mat og vektmestring.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/421603-ikke-sorthvitt-tenkning/
Del på andre sider

Fortsetter under...

11 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg jobber med å komme meg ut av en tankegang der jeg tenker at jeg enten handler akseptabelt eller helt uakseptabelt. Dette gjør det lettere å komme meg tilbake til noe bedre de gangene jeg faller helt sammen matmessig og ikke føle meg helt mislykket de gangene jeg handler litt uheldig.

Jeg tror jeg er blitt noe bedre på dette, men har en del å lære her, for denne sort/hvitt tankegangen er ikke noe som hjelper meg med å nå mål, det bare gjør at jeg føler meg mislykket hver gang jeg gjør noe feil.

Jeg er fryktelig overvektig og er massiv, men det hjelper meg ikke å fokusere på det jeg ikke oppnår. Jeg kjenner på stor skam knyttet til min vekt og mitt forhold til mat, men det er jo ikke hensiktsmessig og jeg må jo ikke ha fokuset der. Jeg hørte en kvinne snakke om hvordan skamfølelse forhindret endring, mens skyldtankegang var mer hensiktsmessig.

Hvordan håndterer dere andre denne sort/hvitt tankegangen, alt eller ingenting (hvis dere opplever den)? Jeg jobber med saken, men tar med meg alle råd til hvordan jeg kan håndtere denne når det gjelder mat og vektmestring.

Jeg synes du skal begynne å jobbe med dine egne tanker om at du er "fryktelig overvektig og er massiv". Det stemmer jo ikke helt med hvordan andre ville ha vurdert deg. Ja, du er overvektig - men ikke fryktelig og du er ikke massiv. Du har derimot en kropp som er i stand til å gå på turer som varer i mange timer i ganske krevende terreng. For meg høres det ut som en kropp som er ganske brukbar og ganske så sterk og vital.

Alle gjør feil, av og til ofte og av og til sjeldnere. Du kommer heller ikke til å bli feilfri, samme hvor mye du prøver;-)

Sjekk ut postitgeriljaen på Instagram. Jeg synes du skal poste et bidrag der!

umakenverdt
9 timer siden, frosken skrev:

Jeg synes du skal begynne å jobbe med dine egne tanker om at du er "fryktelig overvektig og er massiv". Det stemmer jo ikke helt med hvordan andre ville ha vurdert deg. Ja, du er overvektig - men ikke fryktelig og du er ikke massiv. Du har derimot en kropp som er i stand til å gå på turer som varer i mange timer i ganske krevende terreng. For meg høres det ut som en kropp som er ganske brukbar og ganske så sterk og vital.

Alle gjør feil, av og til ofte og av og til sjeldnere. Du kommer heller ikke til å bli feilfri, samme hvor mye du prøver;-)

Sjekk ut postitgeriljaen på Instagram. Jeg synes du skal poste et bidrag der!

Jeg synes det er vanskelig, jeg kjenner meg så massiv og ekkel. Burde kanskje fokusere på at kroppen til dels er brukbar og jeg kan bruke den, må bare gjøre det på riktig måte. Jeg er på ingen måte sterk og vital, men jeg kan i alle fall gå litt lengre turer. Jeg er takknemlig for det. Der også er det vel litt svart/hvitt tenkning.

Jeg tenker jo ikke negativt om andre som er overvektige. Jeg føler jeg er så mye større enn alle andre, men det er kanskje svart/hvitt tenkning det også.

Jeg så på det, er jo et positivt tiltak. Tror ikke jeg hadde turt å henge opp noe slik.

 

1 time siden, umakenverdt skrev:

Jeg synes det er vanskelig, jeg kjenner meg så massiv og ekkel. Burde kanskje fokusere på at kroppen til dels er brukbar og jeg kan bruke den, må bare gjøre det på riktig måte. Jeg er på ingen måte sterk og vital, men jeg kan i alle fall gå litt lengre turer. Jeg er takknemlig for det. Der også er det vel litt svart/hvitt tenkning.

Jeg tenker jo ikke negativt om andre som er overvektige. Jeg føler jeg er så mye større enn alle andre, men det er kanskje svart/hvitt tenkning det også.

Jeg så på det, er jo et positivt tiltak. Tror ikke jeg hadde turt å henge opp noe slik.

 

Selv om du føler at du er så mye større enn alle andre, så er du ikke så mye større enn gjennomsnittet og så avgjort ikke blant de største. Du har et litt forstyrret kroppsbilde. Bruk kroppen din og bli bedre kjent med den, kanskje vil det også hjelpe på kroppsopplevelsen din :-)

umakenverdt
45 minutter siden, frosken skrev:

Selv om du føler at du er så mye større enn alle andre, så er du ikke så mye større enn gjennomsnittet og så avgjort ikke blant de største. Du har et litt forstyrret kroppsbilde. Bruk kroppen din og bli bedre kjent med den, kanskje vil det også hjelpe på kroppsopplevelsen din :-)

Jeg skal prøve å bruke kroppen min. Jeg er kommet et lite stykke når det gjelder å bli kjent med den, ved at jeg av og til klarer å akseptere at den er der og at jeg har innsett at det at jeg har et ikke forhold til den ikke er best for meg. Jeg prøver å ikke vike unna alle samtaler om ernæring, vekt og kropp generelt. Det går nok tregt med meg, og selv om jeg kjenner på hvor ekkel den er, så er den en del av meg som jeg må forholde meg til. Jeg øver, men den virker massiv og ekkel på meg. Men det å ha et faktisk forhold til den på denne måten er ganske nytt.  Det er ganske så utfordrende dette!

Gjest Gargamel

Ja, jeg synes du og alle andre bør unngå å tenke sort/hvitt med tanke på vekt.

Det virker som om vekten er altoverskyggende for noen, og særlig for kvinner. Hvis du er passe overvektig, men fysisk aktiv har du ikke et stort problem, eller hva?

Jeg mener ikke man skal gi blaffen og spise alt man ser, men kanskje tenke mer helse og mindre utseende. For eksempel er den ikke bortkastet  å gå noen turer i uka selv om vekten står stille eller øker. Tvert om. Ikke være lei seg for at man ikke har modellkropp (med mindre man jobber som fotomodell) 

Annonse

umakenverdt
7 timer siden, Gargamel skrev:

Ja, jeg synes du og alle andre bør unngå å tenke sort/hvitt med tanke på vekt.

Det virker som om vekten er altoverskyggende for noen, og særlig for kvinner. Hvis du er passe overvektig, men fysisk aktiv har du ikke et stort problem, eller hva?

Jeg mener ikke man skal gi blaffen og spise alt man ser, men kanskje tenke mer helse og mindre utseende. For eksempel er den ikke bortkastet  å gå noen turer i uka selv om vekten står stille eller øker. Tvert om. Ikke være lei seg for at man ikke har modellkropp (med mindre man jobber som fotomodell) 

Jeg er skikkelig stor og kjenner mer på det fryktelige utseende jeg har enn vekten i seg selv. At jeg tar så stor plass. Jeg jobber med mer fysisk aktivitet, men er fremdeles i skikkelig dårlig form. Men fokuset bør være på helsen, du har rett i det. Takk!

Jeg har fått en rekke eksempler på tankefellene en kan gå i av terapeuten min,  med beskjed om å jobbe med disse. Vi har også pratet en del rundt hver tankefelle som står på lista. Det var interessant og jeg følte at jeg passet i hver enkelt av dem. En av tankefellene var;  Alt eller intet - svart/hvit tenking.   Dvs. Du har en tendens til å vurdere situasjoner , hendelser, deg selv, andre mennesker i enten/eller kategorier. Du bruker ikke en gradert skala i dine vurderinger.  

Selv holder jeg nå på med å jobbe meg ut av tankefellene. Det tar tid, en må ha tålmodighet.

En annen tankefelle er;  Emosjonell resonnering. Dvs. Du mener noe er sant bare fordi du "føler" det. Du overser fornuftige argumenter og konkrete fakta som avkrefter din overbevisning. 

Kjenner du deg litt igjen i noen av disse? Det gjør iallefall jeg. Med den siste her så jobber jeg aktivt med og ikke motsi folk når de sier noe positivt om meg. Om jeg ikke helt skjønner at de mener det så må jeg aksepterer det som blir sagt. På den måten så vil jeg med tid og stunder tro litt på det de sier. Jeg begynner å se at noe faktisk liker meg for den jeg er, så målet mitt er nå at jeg også vil like meg selv slik jeg er. Og i korte øyeblikk så er det greit og være meg. Når dette sitter bedre så tror jeg at vekta sakte men sikkert vil krype nedover.

 

På 16.6.2017 den 15.49, umakenverdt skrev:

Jeg er skikkelig stor og kjenner mer på det fryktelige utseende jeg har enn vekten i seg selv. At jeg tar så stor plass. Jeg jobber med mer fysisk aktivitet, men er fremdeles i skikkelig dårlig form. Men fokuset bør være på helsen, du har rett i det. Takk!

At du tar så enormt stor plass sitter mellom ørene dine umaken, det har lite med vekten å gjøre. 

Begynt ferien enda eller skal du ha senere? :-)

umakenverdt
På 17.6.2017 den 11.55, emilie321 skrev:

Jeg har fått en rekke eksempler på tankefellene en kan gå i av terapeuten min,  med beskjed om å jobbe med disse. Vi har også pratet en del rundt hver tankefelle som står på lista. Det var interessant og jeg følte at jeg passet i hver enkelt av dem. En av tankefellene var;  Alt eller intet - svart/hvit tenking.   Dvs. Du har en tendens til å vurdere situasjoner , hendelser, deg selv, andre mennesker i enten/eller kategorier. Du bruker ikke en gradert skala i dine vurderinger.  

Selv holder jeg nå på med å jobbe meg ut av tankefellene. Det tar tid, en må ha tålmodighet.

En annen tankefelle er;  Emosjonell resonnering. Dvs. Du mener noe er sant bare fordi du "føler" det. Du overser fornuftige argumenter og konkrete fakta som avkrefter din overbevisning. 

Kjenner du deg litt igjen i noen av disse? Det gjør iallefall jeg. Med den siste her så jobber jeg aktivt med og ikke motsi folk når de sier noe positivt om meg. Om jeg ikke helt skjønner at de mener det så må jeg aksepterer det som blir sagt. På den måten så vil jeg med tid og stunder tro litt på det de sier. Jeg begynner å se at noe faktisk liker meg for den jeg er, så målet mitt er nå at jeg også vil like meg selv slik jeg er. Og i korte øyeblikk så er det greit og være meg. Når dette sitter bedre så tror jeg at vekta sakte men sikkert vil krype nedover.

 

Jeg kjenner meg igjen. Jeg kjenner jeg kan argumentere fornuftig når jeg snakker med folk om at det ikke er alt eller ingenting eller svart/hvit på et generelt plan, men likevel er det vanskelig å ikke gå i en slik tankefelle når man vurderer seg selv på det området hvor det er vanskelig for en. Jeg jobber også med dette, men det er vanskelig å få det man forstår rasjonelt til å være noe som gjenspeiles i følelsene en har.

Det er litt det samme på dette med emosjonell tenkning. Jeg klarer å argumentere mot det og vet jo at det ikke er slik at noe er sant bare fordi jeg føler det, likevel blir det slik på de områdene jeg er mest sårbar. 

Det er en fin øvelse å ikke motsi folk når de sier noe positivt. Det er noe også jeg øver på, og jeg tror jeg er blitt litt bedre på det :) Jeg takker dem og prøver å tro at det faktisk er noe de mener selv om jeg ikke skjønner hvorfor overhodet...

umakenverdt
2 timer siden, XbellaX skrev:

At du tar så enormt stor plass sitter mellom ørene dine umaken, det har lite med vekten å gjøre. 

Begynt ferien enda eller skal du ha senere? :-)

Nei, det finnes jo mange andre også som tar like stor plass som meg, må prøve å flytte fokus. Men kjenner absolutt forbedring, jeg tror jeg er flinkere på dette nå enn før. Jeg tar av og til ekstra plass med vilje og folk tolererer det! :) 

Jeg har allerede hatt en del av ferien min, men skal ha et par uker senere i sommer. 

På 16.6.2017 den 7.50, Gargamel skrev:

Ja, jeg synes du og alle andre bør unngå å tenke sort/hvitt med tanke på vekt.

Det virker som om vekten er altoverskyggende for noen, og særlig for kvinner. Hvis du er passe overvektig, men fysisk aktiv har du ikke et stort problem, eller hva?

Jeg mener ikke man skal gi blaffen og spise alt man ser, men kanskje tenke mer helse og mindre utseende. For eksempel er den ikke bortkastet  å gå noen turer i uka selv om vekten står stille eller øker. Tvert om. Ikke være lei seg for at man ikke har modellkropp (med mindre man jobber som fotomodell) 

Ja, det er altoverskyggende. Jeg gruer meg faktisk til å reise bort til et utrolig deilig, varmt sted nå. Ser det som helt bortkastet, da jeg bare kommer til å føle på at jeg har gått opp og ikke har lyst til å sprade rundt i bikinien, sommerkjoler passer ikke osv. Og jeg som elsker denne tiden. Nå klarer jeg ikke nyte det og ønsker meg kaldt vær. (Egoistisk sett - ikke for alle andre da😅) 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...