Å presentere seg, når man ikke har tilknytning til arbeidslivet

[AnonymBruker]

Vi flytter om en tid. I den forbindelse følger jo nye naboer med. Jeg har vært psyk siste årene, og går i retning av uføretrygd. Angst/depresjon/utbrent. Har begynt å tenke på hvordan jeg skal introdusere meg for nye naboer (og for øvrig andre nye bekjentskap fremover). Er i yrkesaktiv alder, så det er naturlig at spørsmålet om hva man jobber med kommer opp. Kjenner at dette er vanskelig. Både fordi det er et sårt og skamfullt tema, og fordi det blir veldig privat. Jeg tenker jeg kan si noe i retning av at jeg for tiden ikke jobber, grunnet helseutfordringer. Kanskje endre fokus ved å si noe om hva jeg har jobbet med tidligere, for å unngå oppfølgende spørsmål om sykdom.  Samtidig lurer jeg på om dette blir for avgrenset? Om jeg lager for høye murer rundt meg selv med å være så pass kort om tema? Kan jo si noe om at jeg "møtte veggen for noen år siden og ikke helt har kommet meg". Da får jeg sagt noe om hvor landet ligger, uten å gå i detaljer. 

Hvordan presenterer du deg, dersom du er uføretrygdet?

Om du spør hva en ny bekjent eller nabo jobber med, hvilket type svar ville du foretrukket? Er noe med å ikke skape klein stemning også, oppi dette. 

Anonymkode: 155d0...dc6

[yellow ledbetter]

Jeg spør aldri om sånt, og jeg følte på det samme som du gjør da jeg var arbeidsledig for noen år siden. Jeg hadde neppe gått i detaljer om jeg var deg, men jeg liker uansett ikke nærgående spørsmål/informasjon om private ting i samtale med folk jeg ikke kjenner godt.

[AnonymBruker]

Hadde dette vært et like stort problem for deg om du var ufør grunnet fysisk sykdom?

 

Anonymkode: 11069...432

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde dette vært et like stort problem for deg om du var ufør grunnet fysisk sykdom?

 

Anonymkode: 11069...432

Sannsynligvis ikke. Man kan si hva man vil, men det er fremdeles mye stigma og skam knyttet til å være psyk. 

Anonymkode: 155d0...dc6

[Gjest Gargamel]

Du kan godt si at du møtte veggen, og ikke er helt klar for å jobbe enda. Like greit å hoppe i det.

Jeg er usikker på om fysisk er mindre stigmatiserende. Mange som sykemeldes pga  fysiske sykdommene har diffuse muskelsmerter etc. Ikke fritt for mistenkeliggjøring av det heller 

[slabbedask]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi flytter om en tid. I den forbindelse følger jo nye naboer med. Jeg har vært psyk siste årene, og går i retning av uføretrygd. Angst/depresjon/utbrent. Har begynt å tenke på hvordan jeg skal introdusere meg for nye naboer (og for øvrig andre nye bekjentskap fremover). Er i yrkesaktiv alder, så det er naturlig at spørsmålet om hva man jobber med kommer opp. Kjenner at dette er vanskelig. Både fordi det er et sårt og skamfullt tema, og fordi det blir veldig privat. Jeg tenker jeg kan si noe i retning av at jeg for tiden ikke jobber, grunnet helseutfordringer. Kanskje endre fokus ved å si noe om hva jeg har jobbet med tidligere, for å unngå oppfølgende spørsmål om sykdom.  Samtidig lurer jeg på om dette blir for avgrenset? Om jeg lager for høye murer rundt meg selv med å være så pass kort om tema? Kan jo si noe om at jeg "møtte veggen for noen år siden og ikke helt har kommet meg". Da får jeg sagt noe om hvor landet ligger, uten å gå i detaljer. 

Hvordan presenterer du deg, dersom du er uføretrygdet?

Om du spør hva en ny bekjent eller nabo jobber med, hvilket type svar ville du foretrukket? Er noe med å ikke skape klein stemning også, oppi dette. 

Anonymkode: 155d0...dc6

Best å holde seg unna folk.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sannsynligvis ikke. Man kan si hva man vil, men det er fremdeles mye stigma og skam knyttet til å være psyk. 

Anonymkode: 155d0...dc6

Enig i den, men samtidig må oss psyke tørre å åpne oss opp litt, nemlig for å fjerne stigma og tabu. 

Anonymkode: 11069...432

[Dorthe]

Jeg synes fremdeles at det er en uting at folk spør om hva man jobber med.  Dårlig oppførsel har jeg lært av mora mi som hadde en veldig bra jobb.  Det sier nemlig ikke en eneste ting om personligheten til folk og om de er til å stole på, er greie å om omgås osv.

[AnonymBruker]

1 time siden, Dorthe skrev:

Jeg synes fremdeles at det er en uting at folk spør om hva man jobber med.  Dårlig oppførsel har jeg lært av mora mi som hadde en veldig bra jobb.  Det sier nemlig ikke en eneste ting om personligheten til folk og om de er til å stole på, er greie å om omgås osv.

Nja... Det er vel en måte å forsøke å plassere folk på, og det kan også være inngangsport til felles knutepunkter etc., rent overflatisk sett. Jeg synes ikke det er uhøflig å pense samtalen inn på jobbrelaterte spørsmål i innledende samtaler med nye mennesker, men samtidig går det an å være litt fintfølende. Fordelen, om man kan kalle det dét, er at arbeidsledigheten er høyere nå enn tidligere, spesielt her jeg bor. Det gjør muligens at folk er litt mer sensitive i forhold til jobbrelaterte spørsmål. 

Anonymkode: 155d0...dc6

[AnonymBruker]

Jeg pleier å si at jeg ikke er i arbeid grunnet angst problemer.

Hadde vært fristende å gjøre som George i en Seinfeld episode og bare stolt si "jeg er 40, uten jobb og bor hjemme hos foreldeene, hva med deg?"

Anonymkode: 11697...0d3