Barn som har blitt ertet/mobbet. Hva funker?? Trenger råd

[AnonymBruker]

Datteren min går i første klasse, eller dvs første klasse har flydd avgårde og snart starter hun i 2. I klassen hennes går det ei jente. Hun jenta har fra første start skapt problemer for blant annet min datter. Lærerne sier de har nulltoleranse for mobbing og erting. De vil ha beskjed med EN gang så fort noe blir sagt eller gjort. Og det har jeg fulgt opp. Noe har blitt bedre, men hun jenta er fremdeles fæl mot andre. Jeg vet at hun til og med har ertet ei jente som går i 5. klasse. Det kan gå på høyde, utseende eller på utfrysing eller bare slemme kommentarer. Hun mobberen har hatt slik oppførsel helt siden tidlig i barnehagen. 

Dere med erfaring. Hva har faktisk FUNKET når det kommer til å stoppe mobbere? Hun jenta jeg snakker om er ikke spesielt skvetten og har ikke respekt for voksne. Tviler på hun har spesielt mye respekt for lærerne. Har dere noen gang tatt opp noe direkte med den som mobber hvis dere ser noe? Egentlig har jeg lyst til å fike til hele ungen, siden hun oser av selvgodhet og nyter å plage andre. Så klart hadde jeg aldri fiket til et barn, men jeg blir rimelig forbanna. Hvor lenge må slikt pågå før lærerne gjør noe mer enn bare snakke til ungen? Hvor mye må til for å få mobberen til å BYTTE skole. Er så lei av den pusingen rundt unger som mobber andre. De må få som det smeller hvis dette er noe som gjentar seg over lang tid. 

Anonymkode: 103f1...93c

[frosken]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Datteren min går i første klasse, eller dvs første klasse har flydd avgårde og snart starter hun i 2. I klassen hennes går det ei jente. Hun jenta har fra første start skapt problemer for blant annet min datter. Lærerne sier de har nulltoleranse for mobbing og erting. De vil ha beskjed med EN gang så fort noe blir sagt eller gjort. Og det har jeg fulgt opp. Noe har blitt bedre, men hun jenta er fremdeles fæl mot andre. Jeg vet at hun til og med har ertet ei jente som går i 5. klasse. Det kan gå på høyde, utseende eller på utfrysing eller bare slemme kommentarer. Hun mobberen har hatt slik oppførsel helt siden tidlig i barnehagen. 

Dere med erfaring. Hva har faktisk FUNKET når det kommer til å stoppe mobbere? Hun jenta jeg snakker om er ikke spesielt skvetten og har ikke respekt for voksne. Tviler på hun har spesielt mye respekt for lærerne. Har dere noen gang tatt opp noe direkte med den som mobber hvis dere ser noe? Egentlig har jeg lyst til å fike til hele ungen, siden hun oser av selvgodhet og nyter å plage andre. Så klart hadde jeg aldri fiket til et barn, men jeg blir rimelig forbanna. Hvor lenge må slikt pågå før lærerne gjør noe mer enn bare snakke til ungen? Hvor mye må til for å få mobberen til å BYTTE skole. Er så lei av den pusingen rundt unger som mobber andre. De må få som det smeller hvis dette er noe som gjentar seg over lang tid. 

Anonymkode: 103f1...93c

Hvilken hjelp skal det være i å flytte en 7åring med dårlig atferd til en annen skole? Tror du hun lærer noe av det?

Det høres ut som om skolen trenger å ta tak i situasjonen, både av hensyn til de som føler seg plaget og jenta med dårlig oppførsel.

Jeg synes for øvrig det er problematisk når voksne reagerer så negativt på et barn som du gjør her. "Oser av selvgodhet og nyter å plage andre"? Hva vil det si å ose av selvgodhet? Dersom voksne primært kommer på ulike former for sanksjoner ("få som det smeller", "lyst til å fike til hele ungen",) i forhold til slike barn, så er det lite som tyder på at bedring vil oppstå.

 

[AnonymBruker]

Mobbere er et veldig negativt ladet ord. Det er vanskelig for foreldre å ta inn over seg at barnet deres bli kalt en mobber og de går da lett i forsvar. Det er viktig at de voksne er på lag og oppfører seg nettopp voksent. Mobberen her er jo bare et barn. Man burde jo ta tak i hvorfor hun oppfører seg slik. Er det noe hun strever med eller har opplevd som er årsak til dette . Tror neppe at disse straffetiltakene du kommer med er så nyttig. Jenteintriger er ofte kompliserte og krever at man setter seg godt inn i dynamikken i klassen.Det er flere som har skrevet om og undervist i dette.  Alle foreldre må snakke med sine barn og skolen bør snakke med ungene om mobbing. Dessuten bør læreren ta initiativ til et møte der alle foreldre i klassen kan snakke sammen uten å henge ut noen spesiellt. 

Det er viktig at du forsetter å ta dette på alvor. Jeg gav litt opp da min datter ble mobbet. Hun sliter psykis i dag . 

Anonymkode: b3e86...927

[AnonymBruker]

Jeg hadde ingen foresatte som kunne stille opp for meg og mobberne var mange Det er vanskelig å gi noe råd fordi det finnes " snarer" på alle kanter i sånne saker men desto mer saker og ting får eskalere værre blir det for den det berører Lærerne er det merkelig nok minst hjelp og forståelse i De tenker bare på å få avsluttet denne skoledagen

 

Anonymkode: 91a5e...37f

[AnonymBruker]

Trådstarter her. Til "Frosken". Jeg har absolutt intet behov for å være politisk korrekt når det kommer til et barn som har mobbet andre barn siden hun var 4 år gammel. Derfor kan jeg si ting som kan høres "feil" ut. Og hvis du har et barn som blir mobbet så sitter en ikke rolig på hjørnet og tenker ut intrikate pedagogiske løsninger, - nei da blir en FORBANNA. Du lurte på hva jeg mente da jeg skrev at mobberen oste av selvgodhet: Da kan jeg si at hun sitter og smiler med et fornøyd blikk selv om andre voksne hører hva hun sier til barn. Og hun er ikke redd autoriteter, hun mener at hun selv vet best. Og at hun selv _ser_ best ut. 

Dette er en komplisert greie som jeg ikke ser noen umiddelbar løsning på hvis ikke hardere tiltak blir iverksatt. Hvorfor skal en puse rundt de som mobber? Selv om de er 7-8 år gamle?? Barn må skjønne at det ikke er greit. Takk til dere andre som svarte også. Jeg skal stå på for barnet mitt. Ikke pokker om jeg skal gi opp. Jeg selv har traumer enda etter 5 år med mobbing på barneskolen som ikke ble gjort noe med.

Hvis noen har flere råd eller opplevelser setter jeg stor pris på svar!

Anonymkode: 103f1...93c

[laban]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lærerne er det merkelig nok minst hjelp og forståelse i De tenker bare på å få avsluttet denne skoledagen

Er dette dine erfaringer fra vår tid, eller ligger de langt tilbake?  Hvis det handler om din egen skoletid, burde du kanskje skrevet "var" og "tenkte"?

Jeg har ikke inntrykk av at dagens lærere har den holdningen du beskriver.  Ikke dermed sagt at det er enkelt å løse alle mobbesaker. 

[AnonymBruker]

Veldig trist at du har opplevd mobbing og nå må oppleve dette igjen gjennom din datter. Føler kanskje at du reagerer litt som et såret barn. Men du er voksen og barn er barn. Dette må løses på en voksen måte sammen med andre voksne. 
Jeg har opplevd at en mor løste en slik sak med å ringe til alle de andre foreldrene i klassen og fortelle  hvordan dette barnet var. At de ikke måtte la barna deres være med henne ol. Hun fikk alle i mot seg og ble selv utestengt og mobbet resten av skoletiden. Det viste seg senere at hun hadde en veldig vanskelig hjemmesituasjon. 
Dessuten er jenter lure . De kan erte og utestenge uten at voksne ser det. Det er ikke alltid den mest høylytte jenta som er verst. Men det er henne andre legger merke til. Voksne må forstå jentedynamikken. Det er mye usikkerhet og sammenligning. De er feks mer opptatt av utseende og er redd for å ikke være en del av flokken. Hvis de voksne ikke lærer de å takle dette på en god måte blir det gjerne litt barnslige løsninger. Kanskje man kan invitere noen til skolen som kan snakke om dette på en foreldresamling. 
Jeg har to barn som har blitt mobbet men jeg har aldri tillat meg selv å hate andre sine barn . Jeg har snakket mye med barna mine og lært de hvordan bli sterkere i møte med mobberen på en god måte. Bygge opp selvtilliten deres. Senere i livet har de møtt mange situasjoner med mobbere. Feks er det mye stygt  som blir ytret  på nettet. De fleste opplever ting som dette . Det er vanskelig å skjerme barna våre fra alt men det skal være nulltoleranse for mobbing. Vi må ikke gi opp. 
Uansett må lærere og foreldre møtes og snakke. 
Skolen liker ikke å ha ord på seg for å ikke takle mobbing. Vær litt lur. Ta det opp på en saklig måte. 
Et lite eksempel. Min datter er lett psykisk utviklingshemmet og ble utestengt av de andre barna. Lærene sa at det ikke er så lett for andre barn å forstå hennes oppførsel og at man ikke kan forvente at de skulle være venner med henne. Her er det absolutt samfunnet og de voksne sitt ansvar . Det krever jo litt. Man bør kunne forvente at barn lærer å akseptere hverandre slik de er og ha forståelse for de som er annerledes . Vi valgte til slutt å ta henne  over i en spesialskole og alle var fornøyd. 

Anonymkode: b3e86...927

[AnonymBruker]

Anonymbruker: Trådstarter her. 

Hvorfor karakteriserer du meg som at jeg oppfører meg som et såret barn?? Hva er hensikten? Jeg er en såret og fullt oppegående MOR. Hvis du har erfaring fra barn som blir mobbet skjønner jeg ikke hvorfor du har behov for å karakterisere meg som et såret barn. Jeg hadde aldri startet en utfrysingskampanje mot mobberen. Jeg har aldri aldri sagt til jenta mi at hun skal være slem tilbake eller hate denne jenta som mobber. Jeg har blant annet sagt at mobberen må gjøre seg fortjent til hennes vennskap og at hun må være snill mot datteren min i lengre tid før hun skal leke med henne. Det kan ikke være sånn at mobberen er snill i to dager og slem den tredje og slik går ukene. Og så skal datteren min leke med henne de "snille dagene". 

Om du reagerer på at jeg opplever sinne mot denne mobberen, så driter jeg egentlig i det(hat...hvor i alle dager fant du det ordet?). Jeg holder det inne i meg og bruker det som bensin til å ikke gi opp kampen om at klassemiljøet til min datter skal bli bra. For ALLE. For det er ikke bare min datter som får høre stygge ting. Denne mobberen har til og med ertet andre barn som er mange år eldre enn seg selv. Dette barnet er 7 år gammel og datteren min skal gå i klasse med henne i mange år til. Så klart vil jeg ha en slutt på dette. Barns selvfølelse kan være så skjør. 

Hva har du sagt til jentene dine for at de skal være sterk i en mobbesituasjon? Greit å få noen konkrete tips. Jeg også jobber med å bygge opp en god selvfølelse. Greit å høre om noen av de tingene du har sagt er noe jeg har glemt å fokusere på. 

Anonymkode: 103f1...93c

[AnonymBruker]

Trådstarter her. Jeg har forresten også tatt det opp med skolen på en saklig måte. Jeg pøser ikke alt ut slik jeg gjør i full anonymitet på nettet. Her slipper en å ha filter. 

Anonymkode: 103f1...93c

[Gjest Gargamel]

Det som funket den gang jeg gikk på skolen for mange, mange år siden er at en tøf lærer konfronterte mobberne foran hele klassen. Han spurte dem hvorfor de mobbet andre og fulgte opp med flere spørsmål hvis de svarte frekt.  Han ydmyket dem i grunnen foran hele klassen. Det fungerte veldig bra den gangen.

Sannsynligvis er ikke sånt lov nå, for man kunne jo såre følelsene til de som mobber. Jeg lurer på hva som er konsekvensen av at barn over flere år opplever voksne som maktesløse mehe, uten noen sanksjonsmuligheter. Det er ikke sjelden man ser en voksen snakke, snakke, og snakke. Si alt det riktige, forklare og forhandle. Samtidig står er liten smilende brat og styrer hele showet. 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trådstarter her. Jeg har forresten også tatt det opp med skolen på en saklig måte. Jeg pøser ikke alt ut slik jeg gjør i full anonymitet på nettet. Her slipper en å ha filter. 

Anonymkode: 103f1...93c

Da beklager jeg å ha misforstått deg. Godt å få ut frustrasjonen en plass. Kan forstå at det ikke er noe greit at jeg ble mer opptatt av din reaksjon enn å gi deg gode råd. 

Anonymkode: b3e86...927

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Gargamel skrev:

Det som funket den gang jeg gikk på skolen for mange, mange år siden er at en tøf lærer konfronterte mobberne foran hele klassen. Han spurte dem hvorfor de mobbet andre og fulgte opp med flere spørsmål hvis de svarte frekt.  Han ydmyket dem i grunnen foran hele klassen. Det fungerte veldig bra den gangen.

Sannsynligvis er ikke sånt lov nå, for man kunne jo såre følelsene til de som mobber. Jeg lurer på hva som er konsekvensen av at barn over flere år opplever voksne som maktesløse mehe, uten noen sanksjonsmuligheter. Det er ikke sjelden man ser en voksen snakke, snakke, og snakke. Si alt det riktige, forklare og forhandle. Samtidig står er liten smilende brat og styrer hele showet. 

Dette svaret er kanskje det trådstarter vil høre. 

Anonymkode: b3e86...927

[Kayia]

35 minutter siden, Gargamel skrev:

Det som funket den gang jeg gikk på skolen for mange, mange år siden er at en tøf lærer konfronterte mobberne foran hele klassen. Han spurte dem hvorfor de mobbet andre og fulgte opp med flere spørsmål hvis de svarte frekt.  Han ydmyket dem i grunnen foran hele klassen. Det fungerte veldig bra den gangen.

Sannsynligvis er ikke sånt lov nå, for man kunne jo såre følelsene til de som mobber. Jeg lurer på hva som er konsekvensen av at barn over flere år opplever voksne som maktesløse mehe, uten noen sanksjonsmuligheter. Det er ikke sjelden man ser en voksen snakke, snakke, og snakke. Si alt det riktige, forklare og forhandle. Samtidig står er liten smilende brat og styrer hele showet. 

Heldigvis vet man mer om mekanismene med og rundt mobbing i dag. 

[Kayia]

På 24.6.2017 den 19.10, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge må slikt pågå før lærerne gjør noe mer enn bare snakke til ungen? Hvor mye må til for å få mobberen til å BYTTE skole. Er så lei av den pusingen rundt unger som mobber andre. De må få som det smeller hvis dette er noe som gjentar seg over lang tid. 

Anonymkode: 103f1...93c

Det er ikke lærerne du skal snakke med, men rektor (eller fylkesmannen, om rektor ikke gjør jobben sin). Her er lenke til skjemaet du bruker: http://barneombudet.no/dine-rettigheter/mobbing/mobbing-pa-skolen-2/

[Gjest Gargamel]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette svaret er kanskje det trådstarter vil høre. 

Anonymkode: b3e86...927

Kanskje det. Er det et problem? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Gargamel skrev:

Kanskje det. Er det et problem? 

Nei det er ikke noe problem . Har alltid hatt respekt for dine meninger og det er viktig å se en ting fra flere sider. Og i trådstarter sitt tilfelle kan det godt hende at det kunne være riktig løsning. ? 

Ting blir på denne tråen kanskje  fremstilt litt svart -hvitt fra BEGGE sider. Mobberen er en selvgod smilende brat og de andre er uskyldige offer. Eller mobberen er en som sliter med seg selv. 

Eksempel som jeg selv har vært med å se : en overvektig jente hadde ingen venner i klassen. Hun ble sjelden invitert i bursdagsbesøk. De andre kom med små spydige kommentarer når Ingen voksne var til stede. En gang " klikket" det for henne og hun skrek til en av de tynne ,søte jentene i klassen at hun var stygg og at hun skulle slå henne. Læreren hørte dette. Hun fikk kjeft foran hele klassen. Ble nedsatt i oppførsel , det ble møter på rektor sitt kontor. Hun ble mer upopulær . Og nå hadde liksom de andre i klassen rett til å utestenge henne. 
Lærere tar ofte bare opp det de selv ser . Dette vet jeg av egen erfaring. 

På min datter sin skole hadde de en mobbekommite. I denne var mange av de  populære elevene. Det alle i klassen visste var at en av de verste mobberene var i denne komiteen. Ingen turte si fra til læreren. 

Vet jeg setter ting litt på " spissen" nå. Vil bare si at ting mange ganger er så nyansert at det krever ganske mye av de voksne. Noe de ikke alltid tar seg bryet med. 

Anonymkode: b3e86...927

[AnonymBruker]

53 minutter siden, Kayia skrev:

Det er ikke lærerne du skal snakke med, men rektor (eller fylkesmannen, om rektor ikke gjør jobben sin). Her er lenke til skjemaet du bruker: http://barneombudet.no/dine-rettigheter/mobbing/mobbing-pa-skolen-2/

Da jeg gikk til rektor for å snakke om  mobbing av min datter spurte hun lærerene og de andre foreldrene om saken . Da de mente at det min datter opplevde ikke kunne kalles mobbing vendte rektor seg mot meg. Foreldrene hadde da gått i forsvar for sine egne barn og "svartmalte" min datter. Hun har ADHD og var anderledes. Rektor sa rett ut at jeg kunne ikke vente noe annet slik min datter var. Fra den samtalen tok jeg aldri opp saken igjen . Hun har måttet ha mye terapi for å bearbeide mobbingen i etterkant .

Skulle ha visst om dette du skriver her. 

Anonymkode: b3e86...927

[AnonymBruker]

1 time siden, Kayia skrev:

Heldigvis vet man mer om mekanismene med og rundt mobbing i dag. 

Synd det, da dette tydeligvis fungerte bra tidligere.

Anonymkode: 64615...fa8

[Kayia]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg gikk til rektor for å snakke om  mobbing av min datter spurte hun lærerene og de andre foreldrene om saken . Da de mente at det min datter opplevde ikke kunne kalles mobbing vendte rektor seg mot meg. Foreldrene hadde da gått i forsvar for sine egne barn og "svartmalte" min datter. Hun har ADHD og var anderledes. Rektor sa rett ut at jeg kunne ikke vente noe annet slik min datter var. Fra den samtalen tok jeg aldri opp saken igjen . Hun har måttet ha mye terapi for å bearbeide mobbingen i etterkant .

Skulle ha visst om dette du skriver her. 

Anonymkode: b3e86...927

Hvor har hun fått terapi, og hvilken form for terapi er dette? 

[Kayia]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Synd det, da dette tydeligvis fungerte bra tidligere.

Anonymkode: 64615...fa8

Gjorde det? Var det på den tiden noen måtte finne seg i å bli gitt kallenavn ala Halte-Knut, Stinkis, Stivert, Aina med stokken, Fylle-Mo og Feit'n etc det?