Trine.

[stjernestøv]

Ville bare si at jeg ikke hadde noe valg ang sønnen min, der var det BV, BUP, koordinator, skolen...ja hele ansvarsgruppa som bestemte. Jeg var sterkt imot det og gråt mye på den tiden, leste om bivirkninger. Jeg mente det var feil,til slutt var psykiateren enig med meg. Da ble jeg uglesett av de andre, for det var jo jeg som styrte medisineringen? Hva har en mor som sliter psykisk hun skulle sagt? De visste jo best! 

[stjernestøv]

Ble bare irritert. Plutselig var tråden min låst og jeg kunne ikke svare og forsvare meg. 

[Trine]

Samboeren din da? Hadde ikke han noe han skulle ha sagt? Du var jo ikke alene om ansvaret. Jeg forstår at det er vanskelig når man selv sliter psykisk, man kan miste litt "stemmeretten" da. På mange måter er det forståelig, det er ikke sikkert man er i stand til å ta en avgjørelse. Men det finnes mange eksempler på skilte foreldre hvor den ene ønsker å sette barnet på medisiner, mens den andre nekter. Da har faktisk ikke den som vil sette barnet på medisiner lov til det. Så det er på ingen måte slik at man blir tvunget til å sette barnet sitt på medisiner. Mener man selv at barnet ikke har nytte av medisinene så slutter man å gi dem. Om barnet ikke fungerer bedre hverken på skolen eller hjemme, eller om barnet selv mener å ha det værre med medisiner, så tar man barnet av medisinene.

[stjernestøv]

1 minutt siden, Trine skrev:

Samboeren din da? Hadde ikke han noe han skulle ha sagt? Du var jo ikke alene om ansvaret. Jeg forstår at det er vanskelig når man selv sliter psykisk, man kan miste litt "stemmeretten" da. På mange måter er det forståelig, det er ikke sikkert man er i stand til å ta en avgjørelse. Men det finnes mange eksempler på skilte foreldre hvor den ene ønsker å sette barnet på medisiner, mens den andre nekter. Da har faktisk ikke den som vil sette barnet på medisiner lov til det. Så det er på ingen måte slik at man blir tvunget til å sette barnet sitt på medisiner. Mener man selv at barnet ikke har nytte av medisinene så slutter man å gi dem. Om barnet ikke fungerer bedre hverken på skolen eller hjemme, eller om barnet selv mener å ha det værre med medisiner, så tar man barnet av medisinene.

Ok, det var ikke så enkelt den gangen, å bare slutte å gi han medisiner mener jeg. De blandet seg til og med opp i min medisinering! Samboeren min ja...du jeg har ofte følt jeg var alenemor. Han var ikke så tilstede for å si det sånn, jeg var ikke den eneste som mente det. Jeg har alltid vært engasjert i ungene, det var ikke han. Var bare sint og irritert på oss alle. Men han var flink å ta dem med på turer, det skal han ha. 

[Trine]

16 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ble bare irritert. Plutselig var tråden min låst og jeg kunne ikke svare og forsvare meg. 

Det hadde jeg blitt også

[stjernestøv]

1 minutt siden, Trine skrev:

Det hadde jeg blitt også

Hehe ja  

[Trine]

13 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok, det var ikke så enkelt den gangen, å bare slutte å gi han medisiner mener jeg. De blandet seg til og med opp i min medisinering! Samboeren min ja...du jeg har ofte følt jeg var alenemor. Han var ikke så tilstede for å si det sånn, jeg var ikke den eneste som mente det. Jeg har alltid vært engasjert i ungene, det var ikke han. Var bare sint og irritert på oss alle. Men han var flink å ta dem med på turer, det skal han ha. 

Nei, hvordan det var den gangen vet jeg ikke. Men nå hører jeg stadig om folk som er oppgitte fordi skolen nekter for at barnet har adhd og trenger tilrettelegging og foreldre som er frustrerte fordi den andre i forholdet nekter å se at ungen sliter. Det ekstreme, uansett retning, blir feil.

Og bare så det ikke er noen tvil, jeg forstår godt frustrasjonen din oppi dette. Å selv være psyk og føle at man sitter med alt ansvar alene. Du har da virkelig vært sterk, tross alt.

[stjernestøv]

1 minutt siden, Trine skrev:

Nei, hvordan det var den gangen vet jeg ikke. Men nå hører jeg stadig om folk som er oppgitte fordi skolen nekter for at barnet har adhd og trenger tilrettelegging og foreldre som er frustrerte fordi den andre i forholdet nekter å se at ungen sliter. Det ekstreme, uansett retning, blir feil.

Og bare så det ikke er noen tvil, jeg forstår godt frustrasjonen din oppi dette. Å selv være psyk og føle at man sitter med alt ansvar alene. Du har da virkelig vært sterk, tross alt.

Ja det blir vel feil både i den ene og den andre retningen,men jeg mener man må være forsiktig med å medisinere barn. Prøvde jo eye.Q jeg først på han, men han var ikke rolig nok for dem. Det var dyrt, husker BV betalte det. 

Ja det var en veldig tung tid, det er godt de er voksne nå. Men uansett hvor dårlig jeg var møtte jeg opp på møter, og tok telefoner daglig. Det var faktisk når jeg gikk på trilafon de reagerte mest, da sluttet jeg å snakke...sa ingenting jeg for jeg hadde ikke tanker. Da trodde de jeg var veldig syk,mens psykologen sa jeg var frisk. Jeg var nok sterk midt oppi alt ja, takk  

 

[AnonymBruker]

Hva tenker denne personen det gjelder om å bli utlevert på denne måten? Er det greit for ham at barndommen og atferden hans er tema for diskusjon på Internett? 

Anonymkode: a8d41...b2d

[stjernestøv]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva tenker denne personen det gjelder om å bli utlevert på denne måten? Er det greit for ham at barndommen og atferden hans er tema for diskusjon på Internett? 

Anonymkode: a8d41...b2d

Det vet jeg ikke. Burde vel tenkt på det før nå...

Men han leste om asperger for noen år siden, da fant han ting om seg selv her som jeg hadde skrevet. Han ringte til meg for å få det bekreftet. 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker denne personen det gjelder om å bli utlevert på denne måten? Er det greit for ham at barndommen og atferden hans er tema for diskusjon på Internett? 

Anonymkode: a8d41...b2d

Vet du hvem denne personen er?

Anonymkode: e8833...61a