Jeg var en "slem pike" som ung, sliter

[AnonymBruker]

Som liten jente,tenåring - ja helt til 19-års alder, fant jeg på mye tull. Alt fra skoleskulk, småstjeling og litt hærverk. (stjeling og hærverk i 13-16 alder).Pga. av denne dårlige atferden, sliter jeg enormt i voksen alder. Jeg skammer meg så fælt over hvor dum jeg har vært, alt det jeg fant på, uten å tenke over konsekvensene. Min selvfølelse er på bunn og jeg føler meg mindreverdig. 

Jeg er i voksen alder blitt veldig perfeksjonist og selvkritisk. Livredd for å gjøre noe galt-igjen. Jeg har brukt opp tabbekvoten for lengst, og kan ikke gjøre mer feil nå. I møte med venner, kolleger og mennesker generelt, tenker jeg på hva de hadde synes om meg om de visste om fortiden.

Nå har jeg blitt kjent med en fyr, som jeg er blitt veldig betatt av, og han virker veldig interessert i meg. Har spurt meg flere ganger om vi skal treffets.Har veldig lyst, men kjenner samtidig enda mer på skammen nå. Tenker at jeg ikke fortjener han, at han er altfor god for meg. Og at han fortjener at jeg er ærlig med han, noe som innebærer å fortelle om den grusomme personen jeg har vært. Dette vil sannsynligvis drepe interessen for meg. så jeg har valgt å avvise han.

Vet bare ikke hvordan jeg skal få til et normalt liv? Det er jo bare min skyld, men jeg kan liksom ikke gjøre noe med fortiden. Føler at alle andre har vært så snille og fornuftige i sine yngre dager, og at jeg er den eneste jenta  som har holdt på slik. 

Måtte bare få ut litt frustrasjon her, tør ikke få det ut andre steder.

Anonymkode: 73835...7da

[AnonymBruker]

De aller fleste har vel gjort dumme ting i livet. Det viktigste er at du har sluttet med det, og det har du jo. Ikke tenk mere på dette, legg det bak deg og gå videre  

Anonymkode: 545c3...fec

[laban]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skammer meg så fælt over hvor dum jeg har vært, alt det jeg fant på, uten å tenke over konsekvensene.

Det er mange som går gjennom en slik periode i tenårene.

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og at han fortjener at jeg er ærlig med han, noe som innebærer å fortelle om den grusomme personen jeg har vært. Dette vil sannsynligvis drepe interessen for meg, så jeg har valgt å avvise han.

Det er ikke naturlig å fortelle om sine største svakheter eller de flaueste episodene fra fortiden, i starten av et forhold.  Det kan du vente med til dere evt. har blitt godt kjent og trygge på hverandre.  Han har sikkert selv vært med på enkelte ting som han ikke er spesielt stolt av, det har nemlig de aller fleste av oss, selv om det varierer om det var kriminelt eller bare dumt.    

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet bare ikke hvordan jeg skal få til et normalt liv? Det er jo bare min skyld, men jeg kan liksom ikke gjøre noe med fortiden.

Du må legge det bak deg og se framover, med eller uten hjelp fra en fagperson.  Dette er jo ting som de du treffer som voksne, ikke vet noe om hvis du ikke bretter det ut.  Ingen grunn til å la en litt for vill tenåringstid styre livet, nå er du voksen og kan gjøre fornuftige valg.  Lykke til!

[AnonymBruker]

Tusen takk, Laban:-))

Anonymkode: 73835...7da

[Worrisome Plenty]

Er du deprimert? Som deprimert kan man føle skyldfølelse for ting som man gjorde i ungdommen. Jeg var heller ikke noen engel, og når jeg var deprimert så fikk jeg skyldfølelse og følte meg som "verdens verste menneske", selv om mange nok ikke var englebarn som ungdom.

 

Det viktigste er jo hvordan du er nå?

[aa-k-j]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som liten jente,tenåring - ja helt til 19-års alder, fant jeg på mye tull. Alt fra skoleskulk, småstjeling og litt hærverk. (stjeling og hærverk i 13-16 alder).Pga. av denne dårlige atferden, sliter jeg enormt i voksen alder. Jeg skammer meg så fælt over hvor dum jeg har vært, alt det jeg fant på, uten å tenke over konsekvensene. Min selvfølelse er på bunn og jeg føler meg mindreverdig. 

Jeg er i voksen alder blitt veldig perfeksjonist og selvkritisk. Livredd for å gjøre noe galt-igjen. Jeg har brukt opp tabbekvoten for lengst, og kan ikke gjøre mer feil nå. I møte med venner, kolleger og mennesker generelt, tenker jeg på hva de hadde synes om meg om de visste om fortiden.

Nå har jeg blitt kjent med en fyr, som jeg er blitt veldig betatt av, og han virker veldig interessert i meg. Har spurt meg flere ganger om vi skal treffets.Har veldig lyst, men kjenner samtidig enda mer på skammen nå. Tenker at jeg ikke fortjener han, at han er altfor god for meg. Og at han fortjener at jeg er ærlig med han, noe som innebærer å fortelle om den grusomme personen jeg har vært. Dette vil sannsynligvis drepe interessen for meg. så jeg har valgt å avvise han.

Vet bare ikke hvordan jeg skal få til et normalt liv? Det er jo bare min skyld, men jeg kan liksom ikke gjøre noe med fortiden. Føler at alle andre har vært så snille og fornuftige i sine yngre dager, og at jeg er den eneste jenta  som har holdt på slik. 

Måtte bare få ut litt frustrasjon her, tør ikke få det ut andre steder.

Anonymkode: 73835...7da

Kjenner meg litt igjen i dette. Bare jeg var flink pike fram til videregående da startet jeg med hærverk og noen tilfeller var ganske store. Kjenner selv skammen for det jeg har gjort, men fortiden kan ikke endres. Må bare gjøre det beste ut av det. Min fortid så langt tilbake i tid ser jeg ingen hensikt å fortelle andre om. Er ille nok at jeg selv vet det. En skal jo fokusere på her og nå sies det. En vokser med slik "erfaring" og man lærer jo av sine feil. Fokuser heller på hva du kan gjøre framover og ikke hva du har gjort. 

[Kalevaala]

Jeg gjorde også en del ting da jeg var ungdom, som jeg har angret på i ettertid.

Da jeg selv ble mor, skjønte jeg at barn og ungdom ikke er helt ferdige ennå, og må få ha en ekstra stor tabbekvote. Det å få egne barn som nå er tenåringer, hjalp meg med å tilgi meg selv.  Jeg har også blitt mye mer romslig overfor andres barn og tenåringer.

Jeg håper du klarer å se at det du gjorde som ungdom ikke definerer deg som person. Du er åpenbart et godt menneske, og det har du blitt gjennom dine erfaringer. 

Det er veldig mange som har lignende opplevelser som deg og meg i ungdommen. De fleste snakker ikke noe særlig om det, enten fordi vi skammer oss litt, eller fordi vi ikke tenker så mye på det lengre. Så det at du tror de fleste har vært helt uskyldige, er nok bare fordi vi er flinke til å skjule det. Det er jo du også. 

Kast deg ut i livet! Du har bare ett, og nå har du gitt deg selv mer enn nok juling over fortiden. Den er over, og det er nåtid og fremtid som gjelder.

[yellow ledbetter]

Jeg syns det er lettere å forholde meg til dumme ting jeg har gjort når jeg har fått en slags forklaring på hvorfor jeg gjorde det. Men uansett grunn, vi må jo bare leve med det og legge det bak oss så godt vi kan.

[AnonymBruker]

Tusen takk! Setter stor pris på omtanken-det hjelper så mye!

Anonymkode: 73835...7da

[stjernestøv]

På 1.7.2017 den 21.38, AnonymBruker skrev:

Som liten jente,tenåring - ja helt til 19-års alder, fant jeg på mye tull. Alt fra skoleskulk, småstjeling og litt hærverk. (stjeling og hærverk i 13-16 alder).Pga. av denne dårlige atferden, sliter jeg enormt i voksen alder. Jeg skammer meg så fælt over hvor dum jeg har vært, alt det jeg fant på, uten å tenke over konsekvensene. Min selvfølelse er på bunn og jeg føler meg mindreverdig. 

Jeg er i voksen alder blitt veldig perfeksjonist og selvkritisk. Livredd for å gjøre noe galt-igjen. Jeg har brukt opp tabbekvoten for lengst, og kan ikke gjøre mer feil nå. I møte med venner, kolleger og mennesker generelt, tenker jeg på hva de hadde synes om meg om de visste om fortiden.

Nå har jeg blitt kjent med en fyr, som jeg er blitt veldig betatt av, og han virker veldig interessert i meg. Har spurt meg flere ganger om vi skal treffets.Har veldig lyst, men kjenner samtidig enda mer på skammen nå. Tenker at jeg ikke fortjener han, at han er altfor god for meg. Og at han fortjener at jeg er ærlig med han, noe som innebærer å fortelle om den grusomme personen jeg har vært. Dette vil sannsynligvis drepe interessen for meg. så jeg har valgt å avvise han.

Vet bare ikke hvordan jeg skal få til et normalt liv? Det er jo bare min skyld, men jeg kan liksom ikke gjøre noe med fortiden. Føler at alle andre har vært så snille og fornuftige i sine yngre dager, og at jeg er den eneste jenta  som har holdt på slik. 

Måtte bare få ut litt frustrasjon her, tør ikke få det ut andre steder.

Anonymkode: 73835...7da

Har tenkt mye på ungdommen jeg også, var også slem pike. Men tenk på at i dag er du en annen, når du vet bedre gjør du bedre. 

[yellow ledbetter]

Jeg var nok mer dum enn slem, men det er ikke alt som er like morsomt å se tilbake på.