Asperger og negative personlighetstrekk og arbeidsliv

[AnonymBruker]

Bør en omgås mennesker når en har asperger og antisosiale (pf) trekk når det er åpenbart at menneskene rundt får redusert livskvalitet av det?

Er for tiden arbeidsledig men samfunnet vil jo at alle skal ut i jobb, arbeidslinjen og alt det, men hva hvis en bare er en byrde for de rundt og at en hele livet har forsøkt men innsett at det funker bare ikke å omgås mennesker (og det har gått veldig veldig ille tidlligere både for en selv og omgivelser tidligere ), er det da riktig å gå rundt å plage folk og arbeidsgivere som er snille og gir folk en sjangse ? Eller er det mer moralskt riktig å "gi opp" ? 

Ville du likt at en medarbeidstaker virket slem og uhøffelig mot deg og fikk deg til å føle deg dårlig og mistrives på jobben ???

Føler at jeg er veldig fanget, enten er en jo en "naver" som ikke gidder, ellers så går en rundt og plager folk selv om en ikke mener det og gjør livet ille for de rundt og hater livet selv også. Også går en på forum og leser at alle aspegere er friske og leger og advokater og blablabla  

For et liv 

Anonymkode: 0eb4f...36c

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bør en omgås mennesker når en har asperger og antisosiale (pf) trekk når det er åpenbart at menneskene rundt får redusert livskvalitet av det?

Er for tiden arbeidsledig men samfunnet vil jo at alle skal ut i jobb, arbeidslinjen og alt det, men hva hvis en bare er en byrde for de rundt og at en hele livet har forsøkt men innsett at det funker bare ikke å omgås mennesker (og det har gått veldig veldig ille tidlligere både for en selv og omgivelser tidligere ), er det da riktig å gå rundt å plage folk og arbeidsgivere som er snille og gir folk en sjangse ? Eller er det mer moralskt riktig å "gi opp" ? 

Ville du likt at en medarbeidstaker virket slem og uhøffelig mot deg og fikk deg til å føle deg dårlig og mistrives på jobben ???

Føler at jeg er veldig fanget, enten er en jo en "naver" som ikke gidder, ellers så går en rundt og plager folk selv om en ikke mener det og gjør livet ille for de rundt og hater livet selv også. Også går en på forum og leser at alle aspegere er friske og leger og advokater og blablabla  

For et liv 

Anonymkode: 0eb4f...36c

Hvordan er det du "plager" andre i arbeidslivet, hva har skjedd tidligere?

Anonymkode: 306e9...6fb

[yellow ledbetter]

Vet du at andre opplever deg som slem og uhøflig, eller har du heller vært uheldig med hvem du har jobbet sammen med? Visste du at du hadde AS da du var i jobb, og visste de andre det?

Jeg hadde ikke likt å jobbe med folk som oppførte seg dårlig, selvsagt. Jeg har gjort det, og den verste var faktisk en tidligere sjef, og så vidt jeg vet hadde han ingen diagnoser som kunne forklare oppførselen hans.

Hvor godt en fungerer i et arbeidsmiljø med AS er veldig variabelt fra person til person, og ikke minst kommer det an på typen jobb og hvordan arbeidsmiljøet er. NAV bør jo hjelpe deg med å finne ut av dette. Tilrettelagt arbeid, om du føler at du ikke takler miljøet i en vanlig bedrift.

 

 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bør en omgås mennesker når en har asperger og antisosiale (pf) trekk når det er åpenbart at menneskene rundt får redusert livskvalitet av det?

Er for tiden arbeidsledig men samfunnet vil jo at alle skal ut i jobb, arbeidslinjen og alt det, men hva hvis en bare er en byrde for de rundt og at en hele livet har forsøkt men innsett at det funker bare ikke å omgås mennesker (og det har gått veldig veldig ille tidlligere både for en selv og omgivelser tidligere ), er det da riktig å gå rundt å plage folk og arbeidsgivere som er snille og gir folk en sjangse ? Eller er det mer moralskt riktig å "gi opp" ? 

Ville du likt at en medarbeidstaker virket slem og uhøffelig mot deg og fikk deg til å føle deg dårlig og mistrives på jobben ???

Føler at jeg er veldig fanget, enten er en jo en "naver" som ikke gidder, ellers så går en rundt og plager folk selv om en ikke mener det og gjør livet ille for de rundt og hater livet selv også. Også går en på forum og leser at alle aspegere er friske og leger og advokater og blablabla  

For et liv 

Anonymkode: 0eb4f...36c

Vil du ha trygd?

Anonymkode: 2346e...715

[AnonymBruker]

Kan ikke si så mye detaljer fordi da kan jeg bli gjenkjent, men ja jeg har fått klare tilbakemeldinger på mange måter i jobb/ellers på at jeg er uønsket og en byrde ja

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil du ha trygd?

Anonymkode: 2346e...715

Nei vet ikke jeg føler det ikke er noen "gode" valg her, enten "naver/snylter/trygdet" eller "hate livet og få andre til å hate livet" eller "avslutte livet". Uansett hva jeg velger blir jeg en slem og ond person, og det kan godt hende det stemmer også hva vet jeg

Men synes det blir feil å si "vil", blir som å si "vil du ha pest eller kolera", så vet ikke hva du insinuerer men jeg er bare oppgitt over hvordan jeg er og hvordan samfunnet er og hvordan livet er og bare lufter frustrasjonen min  Passer ikke inn i denne verdenen jeg, og det er dumt for meg og dumt for samfunnet, men det er jo bare sånn det er da

Ha en fortsatt fin dag  

Anonymkode: 0eb4f...36c

[Madelenemie]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bør en omgås mennesker når en har asperger og antisosiale (pf) trekk når det er åpenbart at menneskene rundt får redusert livskvalitet av det?

Er for tiden arbeidsledig men samfunnet vil jo at alle skal ut i jobb, arbeidslinjen og alt det, men hva hvis en bare er en byrde for de rundt og at en hele livet har forsøkt men innsett at det funker bare ikke å omgås mennesker (og det har gått veldig veldig ille tidlligere både for en selv og omgivelser tidligere ), er det da riktig å gå rundt å plage folk og arbeidsgivere som er snille og gir folk en sjangse ? Eller er det mer moralskt riktig å "gi opp" ? 

Ville du likt at en medarbeidstaker virket slem og uhøffelig mot deg og fikk deg til å føle deg dårlig og mistrives på jobben ???

Føler at jeg er veldig fanget, enten er en jo en "naver" som ikke gidder, ellers så går en rundt og plager folk selv om en ikke mener det og gjør livet ille for de rundt og hater livet selv også. Også går en på forum og leser at alle aspegere er friske og leger og advokater og blablabla  

For et liv 

Anonymkode: 0eb4f...36c

Hei!

Jeg skjønner hva du mener, jeg har selv; etter hardt arbeide og innsats for å forstå de mellommenneskelige relasjoner, innsett at noen sosiale utfordringer for oss med asperger, er så i vår natur, at selv om vi tilpasser oss, vil vårt egentlige jeg, skinne gjennom iblant.

Og det er ikke enkelt for omgivelsene, enten man er for ærlig, for direkte, har en mikro mimikk som medfører at man blir tatt for overlegen, eller sint, når man bare slapper av og har det utmerket. osv...(gjerne inn til, det som lyn fra klar himmel man får klage om at man er overlegen, sur, sint etc.)

Jeg kunne kommet med utallige eksempler, men jeg tror du skjønner, så jeg gjør ikke det nå.

Men til saken, om vi bør eller ikke, utsette mennesker, for oss selv.... det er et godt spørsmål, det ikke fins et ja eller et nei på, men heller, det kommer an på.

Fordi jeg vet aspergere som fungerer i helt vanlige jobber, enten som forskere i et sosialt fellesskap (noe som er ekstremt utfordrende), eller som mer selvstendig jobbende feks innen IT. Jeg vil si at for de aspergere,der det fungerer å jobbe i en form for team, at det kommer helt an på teamets sammensetning av mennesker, man er avhengig av litt ekstra goodwill, og at kollegaer ikke er av de mest hårsåre typene) En jeg kjenner er sjef på en avdeling, selv for henne ville ikke dette fungert om ikke kollegaene, så hennes faglige dyktighet, fremfor å la seg såre/krenke av en direktehet, som oftest blir for komplisert for andre mennesker. ( særlig intrigemakere og lett krenkbare mennesker)

Jobbe selvstendig kan være et utmerket alternativ, feks jobbe med IT, ta oppdrag, eller jobbe mer skjermet.

Selv ville jeg likt jobbe i Unicus, en ren asperger bedrift innen IT. Vanlig betingelser, men de man jobber med har asperger, så det er dermed luket ut en god del, sosialt press, støy og sosiale problematiske arenaer, krav om å bruke stor nok mimikk for å utrykke seg/overbevise nok andre med mimikk, lettere slappe av å kunne være seg selv med andre ord.

 

 

 

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan ikke si så mye detaljer fordi da kan jeg bli gjenkjent, men ja jeg har fått klare tilbakemeldinger på mange måter i jobb/ellers på at jeg er uønsket og en byrde ja

Nei vet ikke jeg føler det ikke er noen "gode" valg her, enten "naver/snylter/trygdet" eller "hate livet og få andre til å hate livet" eller "avslutte livet". Uansett hva jeg velger blir jeg en slem og ond person, og det kan godt hende det stemmer også hva vet jeg

Men synes det blir feil å si "vil", blir som å si "vil du ha pest eller kolera", så vet ikke hva du insinuerer men jeg er bare oppgitt over hvordan jeg er og hvordan samfunnet er og hvordan livet er og bare lufter frustrasjonen min  Passer ikke inn i denne verdenen jeg, og det er dumt for meg og dumt for samfunnet, men det er jo bare sånn det er da

Ha en fortsatt fin dag  

Anonymkode: 0eb4f...36c

Tror spørsmålet om du vil på trygd ikke nødvendigvis er så ille. Det kan godt hende at du kan gå uføretrygd. Jeg har ikke asbergers men en psykisk lidelse som gjør at jeg er uføretrygdet. Jeg strevde VELDIG i jobb og prøvde ut både det ene og det andre. Jeg opplevde det SÅ belastende å være i NAV-systemet uten å vite hva neste steg ble. Tenkte at om jeg bare ble uføretrygdet så kunne jeg senke skuldrene og få fred. Men det er ikke så greit å være uføretrygdet heller. Man må veie det ene opp mot det andre. Da jeg fikk innvilget uføretrygd var ikke min saksbehandler på NAV bekymret for om jeg var en "snylter" men han var mer opptatt av bakdelene ved å sitte passivt hjemme. At det lett kan føre til isolasjon og depresjon. Derfor er det greit å tenke igjennom om trygd er den beste løsningen for deg. Ikke bry deg om hva andre måtte mene om trygdede. 

Anonymkode: f636c...fd5

[yellow ledbetter]

Det går jo an å kombinere uføretrygd og tilrettelagt arbeid også. Og å jobbe hjemme er fint for de som får det til. Vet ikke hva slags kompetanse du har, men med uføretrygd i bånn kan du også jobbe frilans ved siden av med forskjellige typer jobber der du ikke må ha folk rundt deg hele dagen.

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan ikke si så mye detaljer fordi da kan jeg bli gjenkjent, men ja jeg har fått klare tilbakemeldinger på mange måter i jobb/ellers på at jeg er uønsket og en byrde ja

Nei vet ikke jeg føler det ikke er noen "gode" valg her, enten "naver/snylter/trygdet" eller "hate livet og få andre til å hate livet" eller "avslutte livet". Uansett hva jeg velger blir jeg en slem og ond person, og det kan godt hende det stemmer også hva vet jeg

Men synes det blir feil å si "vil", blir som å si "vil du ha pest eller kolera", så vet ikke hva du insinuerer men jeg er bare oppgitt over hvordan jeg er og hvordan samfunnet er og hvordan livet er og bare lufter frustrasjonen min  Passer ikke inn i denne verdenen jeg, og det er dumt for meg og dumt for samfunnet, men det er jo bare sånn det er da

Ha en fortsatt fin dag  

Anonymkode: 0eb4f...36c

Hva sier NAV, fastlegen og eventuell behandler/utreder?

Anonymkode: 306e9...6fb

[FGT]

På ‎04‎.‎07‎.‎2017 den 17.24, AnonymBruker skrev:

Bør en omgås mennesker når en har asperger og antisosiale (pf) trekk når det er åpenbart at menneskene rundt får redusert livskvalitet av det?

Er for tiden arbeidsledig men samfunnet vil jo at alle skal ut i jobb, arbeidslinjen og alt det, men hva hvis en bare er en byrde for de rundt og at en hele livet har forsøkt men innsett at det funker bare ikke å omgås mennesker (og det har gått veldig veldig ille tidlligere både for en selv og omgivelser tidligere ), er det da riktig å gå rundt å plage folk og arbeidsgivere som er snille og gir folk en sjangse ? Eller er det mer moralskt riktig å "gi opp" ? 

Ville du likt at en medarbeidstaker virket slem og uhøffelig mot deg og fikk deg til å føle deg dårlig og mistrives på jobben ???

Føler at jeg er veldig fanget, enten er en jo en "naver" som ikke gidder, ellers så går en rundt og plager folk selv om en ikke mener det og gjør livet ille for de rundt og hater livet selv også. Også går en på forum og leser at alle aspegere er friske og leger og advokater og blablabla  

For et liv 

Anonymkode: 0eb4f...36c

 

are isolere seg, og være i vår egen boble. Se etter de muligheter du heller har til å bygge andre opp og deg selv. Det har mye med vilje å gjøre, og at du forstår at det er viktig, ikke minst for deg selv. Trening, trening. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, FGT skrev:

 

are isolere seg, og være i vår egen boble. Se etter de muligheter du heller har til å bygge andre opp og deg selv. Det har mye med vilje å gjøre, og at du forstår at det er viktig, ikke minst for deg selv. Trening, trening. 

Mange som ikke har noe interesse av å være sammen med andre.

Anonymkode: 306e9...6fb

[FGT]

På ‎06‎.‎07‎.‎2017 den 14.44, AnonymBruker skrev:

Mange som ikke har noe interesse av å være sammen med andre.

Anonymkode: 306e9...6fb

Beklager, Jeg mistet første del av kommentaren over. Tenkte du på deg selv, da at du ikke har noe interesse  av å være sammen med andre ?  Ja det er sant, i utgangspunktet så kan mange føle det slik,  men en kan utvikle noe interesse av å gjøre noe sammen med andre.  Men hvis det er snakk om en kjedelig jobb du skal gjøre sammen med andre, så skjønner jeg deg godt. Men det har mye med holdninger å gjøre, hvis du tror at du bare er en pest og en plage for andre, som du hentydet i starten. Tror du også har mye  å bidra med , og at andre kan erfare det, da vil du kunne utvikle deg sosialt også. 

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er utdannet sosionom, jobber i NAV og har litt erfaring med dette.

Jeg mener at langt flere personer med Asperger kan jobbe, enn de som faktisk gjør det.
De aller fleste med diagnosen får etter hvert uføretrygd, sjøl om de fleste med diagnosen har gode evner på mange områder. Det er ikke uten grunn at et kaller det "ingeniørsyndromet". Det er mange smarte flinke folk med diagnosen.

Det at mange med asperger blir uføretrygda har antagelig mest med at arbeidsplassene ofte organiserer jobbene slik at man må være fleksibel og kunne gjøre mye forskjellig i tillegg til at det er sosiale krav. Hadde man organisert arbeid på en annen måte så hadde det fungert bedre for for eksempel Aspergere.  
For eksempel deler av min jobb passer utmerket for en som liker å jobbe selvstendig, uten forstyrrelser fra andre mennesker. Det er en del registreringsarbeid og skrivearbeid, blant annet. Da kan jeg sitte på kontoret i fred og ro. Sett at det var en kjent sak for folk på jobb at jeg trengte å sitte i fred så kunne jeg satt opp en lapp på døra på kontoret med "ikke forstyrr" og det hadde blitt respektert. Dette nevnes som eksempel. Jeg tror egentlig at om vi hadde organisert arbeidet litt annerledes i NAV så kunne jeg hatt kollegaer med Asperger, schizofreni, lett psykisk utviklingshemming og mange andre diagnoser...

Du spør om du ikke bør spare andre folk for deg og din atferd. Mitt svar til det er at dersom du er åpen om hvordan du fungerer så vil ikke din væremåte bli noe problem. Folk som er noenlunde oppegående vil forstå at du "bare er sånn" og at det ikke er noe å bry seg om. Det vil da også tas noen hensyn. Husk at på alle arbeidsplasser er det folk som er plagsomme, og disse har ikke nødvendigvis diagnoser. Man må bare lære seg å leve med slik de er. Jeg vil påstå det er lettere å få en kollega som er åpen om at vedkommende har Aspergers syndrom enn hvem som helst av andre typer vanskelige kollegaer.
Jeg er en normalt tolerant person og likevel vil  jeg si at på mitt team er det 3 av 8 som kan være ganske så irriterende. Avdelingslederen  har også en del plagsomme sider. De 3 innebærer 1 som ser ting litt svart/hvitt, mener mye og ikke har utdannelse, en skal ofte snakke nedsettende om kolleger og framheve seg selv samt er overstresset og ofte tolker ting i verste mening. En annen er kvass, bestemt og skulle nok helst vært sjef... Jeg blir nesten nervøs av de to siste og den første sier det vel seg selv at mest er en utfordring for brukerne.
Poenget mitt er at rare, plagsomme folk har ikke nødvendigvis med diagnoser å gjøre. Jeg tror ikke disse folka har diagnoser, selv om de kanskje hadde fått det om de ble undersøkt. 
Sånn er arbeidslivet.. Du kan passe inn du også. Om du er åpen og det legges til rette for det.
 

Anonymkode: 961aa...7ad

[FGT]

En annen ting som er viktig å tenke på er at det ikke er snakk om du og alle de andre. Du er bare en og det er alle de andre også. En som betrakter livet innen fra en boble, eller bak en glassvegg kan nok føle det slik . Men det er noe helt annet når du selv er blant de andre. Hver enkelt har et ansvar for å ha en positiv holdning til de andre.  Du kan selv være en inspirasjonskilde, så legg vekt  på de du er flink til og la ikke dine begrensinger hindre deg til å bruke dine sterke sider. Det står ikke bare på deg på en evt arbeidsplass.  Vis noen skulle hentyde  at du er en plage for andre, så er det nok heller de som må forandre holdning i sin sære holdning til de som er noe annerledes, hvis det skulle komme til utrykk fra deg. 

Endret 8. juli 2017 av FGT

[FGT]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg er utdannet sosionom, jobber i NAV og har litt erfaring med dette.

Jeg mener at langt flere personer med Asperger kan jobbe, enn de som faktisk gjør det.
De aller fleste med diagnosen får etter hvert uføretrygd, sjøl om de fleste med diagnosen har gode evner på mange områder. Det er ikke uten grunn at et kaller det "ingeniørsyndromet". Det er mange smarte flinke folk med diagnosen.

Det at mange med asperger blir uføretrygda har antagelig mest med at arbeidsplassene ofte organiserer jobbene slik at man må være fleksibel og kunne gjøre mye forskjellig i tillegg til at det er sosiale krav. Hadde man organisert arbeid på en annen måte så hadde det fungert bedre for for eksempel Aspergere.  
For eksempel deler av min jobb passer utmerket for en som liker å jobbe selvstendig, uten forstyrrelser fra andre mennesker. Det er en del registreringsarbeid og skrivearbeid, blant annet. Da kan jeg sitte på kontoret i fred og ro. Sett at det var en kjent sak for folk på jobb at jeg trengte å sitte i fred så kunne jeg satt opp en lapp på døra på kontoret med "ikke forstyrr" og det hadde blitt respektert. Dette nevnes som eksempel. Jeg tror egentlig at om vi hadde organisert arbeidet litt annerledes i NAV så kunne jeg hatt kollegaer med Asperger, schizofreni, lett psykisk utviklingshemming og mange andre diagnoser...

Du spør om du ikke bør spare andre folk for deg og din atferd. Mitt svar til det er at dersom du er åpen om hvordan du fungerer så vil ikke din væremåte bli noe problem. Folk som er noenlunde oppegående vil forstå at du "bare er sånn" og at det ikke er noe å bry seg om. Det vil da også tas noen hensyn. Husk at på alle arbeidsplasser er det folk som er plagsomme, og disse har ikke nødvendigvis diagnoser. Man må bare lære seg å leve med slik de er. Jeg vil påstå det er lettere å få en kollega som er åpen om at vedkommende har Aspergers syndrom enn hvem som helst av andre typer vanskelige kollegaer.
Jeg er en normalt tolerant person og likevel vil  jeg si at på mitt team er det 3 av 8 som kan være ganske så irriterende. Avdelingslederen  har også en del plagsomme sider. De 3 innebærer 1 som ser ting litt svart/hvitt, mener mye og ikke har utdannelse, en skal ofte snakke nedsettende om kolleger og framheve seg selv samt er overstresset og ofte tolker ting i verste mening. En annen er kvass, bestemt og skulle nok helst vært sjef... Jeg blir nesten nervøs av de to siste og den første sier det vel seg selv at mest er en utfordring for brukerne.
Poenget mitt er at rare, plagsomme folk har ikke nødvendigvis med diagnoser å gjøre. Jeg tror ikke disse folka har diagnoser, selv om de kanskje hadde fått det om de ble undersøkt. 
Sånn er arbeidslivet.. Du kan passe inn du også. Om du er åpen og det legges til rette for det.
 

Anonymkode: 961aa...7ad

Vet ikke helt du tenkte på når du skrev "bare er sånn " ?  I hvert fall så har ikke diagnosen AS med å ha en dårlig oppførsel, men at en kan ha trekk på linje med andre som en må arbeide med.  Ofte har en med AS tilleggsvansker også, og det er ofte de som kan skape problemer i det sosiale. ikke AS som sådan. Selv om AS ikke kan måles med blodprøver eller andre fysiske prøver eller tester  fra kroppen , så blir den kalt en adferds diagnose. Så en kan jo spørre , hvilket felles synlige trekk er det ? Det er faktisk ingen, for det er først og fremst en usynelig diagnose. De mad AS er mer forskjellige seg i mellom en NT mennesket. Men alder og modenhet spiller jo en rolle her, og ikke mins personligheten uten om diagnosen. 

[AnonymBruker]

56 minutter siden, FGT skrev:

Vet ikke helt du tenkte på når du skrev "bare er sånn " ?  I hvert fall så har ikke diagnosen AS med å ha en dårlig oppførsel, men at en kan ha trekk på linje med andre som en må arbeide med.  Ofte har en med AS tilleggsvansker også, og det er ofte de som kan skape problemer i det sosiale. ikke AS som sådan. Selv om AS ikke kan måles med blodprøver eller andre fysiske prøver eller tester  fra kroppen , så blir den kalt en adferds diagnose. Så en kan jo spørre , hvilket felles synlige trekk er det ? Det er faktisk ingen, for det er først og fremst en usynelig diagnose. De mad AS er mer forskjellige seg i mellom en NT mennesket. Men alder og modenhet spiller jo en rolle her, og ikke mins personligheten uten om diagnosen. 

Da forstår jeg ikke hvorforr en har diagosnen AS når det er tilleggsavnskelige og personligheten som lager problemer. 

Anonymkode: 306e9...6fb

[FGT]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da forstår jeg ikke hvorforr en har diagosnen AS når det er tilleggsavnskelige og personligheten som lager problemer. 

Anonymkode: 306e9...6fb

ikke jeg heller, men poenget var at AS  trenger ikke å lage problemer, men de virker nevrologisk noe annerledes en NT mennesker. Det er jo nok av de som lager problemer uten å ha noen diagnose. Jeg har selv fått diagnosen AS for 8 år siden,  i dag er jeg 67.   

Endret 8. juli 2017 av FGT

[AnonymBruker]

Selvfølgelig lager AS problemer. Ellers hadde det ikke vært en diagnose. 

Anonymkode: 43bf0...32b

[AnonymBruker]

13 minutter siden, FGT skrev:

ikke jeg heller, men poenget var at AS  trenger ikke å lage problemer, men de virker nevrologisk noe annerledes en NT mennesker. Det er jo nok av de som lager problemer uten å ha noen diagnose. Jeg har selv fått diagnosen AS for 8 år siden,  i dag er jeg 67.   

Og du er 100% sikker diagonosen stemmer?

Symptomene som ligger bak AS er så klare så det er rart de ikke vil lage problemer. Bare å se på kjennetegnene som er listet opp på Wikipedia;:

Tilstanden kjennetegnes av begrensede sosiale evner og av stereotype og snevre atferdsmønstre, aktiviteter og interesser.

Manglende evne til å vise empati overfor andre er muligvis det mest dysfunksjonelle aspektet ved Aspergers syndrom.

Personer med Aspergers syndrom har problemer med grunnleggende elementer i sosial interaksjon. Den sosiale svekkelsen kan vise seg i en manglende evne til å utvikle vennskap og i liten interesse for å delta i aktiviteter sammen med andre. 

Personer med Aspergers syndrom har ofte en stereotyp atferd, smale interesser og en preferanse for aktiviteter preget av gjentakelser. De kan være unormalt intense eller fokuserte, ha lite fleksible rutiner, bevege seg på stereotype og repetitive måter, eller være svært opptatt av bestemte deler av objekter.

Både språktilegnelse og bruken av språk ofte være atypisk. Det atypiske kan vise seg i detaljnivået, brå overganger, bokstavelige tolkninger og misforståelser av nyanser, bruk av metaforer som kun er meningsfulle for personen selv, usedvanlig pedantiskinnhold, formell eller særegen tale, eller særegenheter knyttet til hvor mye vedkommende snakker, hvor hurtig, og med hvilken intonasjon, uttale, og rytme.

Anonymkode: 306e9...6fb

[yellow ledbetter]

Det er veldig mange grader og varianter av AS, og alle er ikke like avvikende. Jeg tror den eneste som har klart å "avsløre" meg er psykiateren min, og han er jo proff. At jeg har problem med blikkontakt blir nok vanligvis tolket som sjenerthet eller i verste fall arroganse. Jenter og introverte gutter oppfører seg som regel ganske "normalt" sammen med andre, og siden de som er introverte uansett ikke sier så mye, så er vi ikke frekke og uhøflige heller. Og siden vi liker oss best alene eller sammen med bare et par venner unngår vi mange av de sosiale flausene. I mitt tilfelle har Asperger absolutt vært et større problem for meg enn for omgivelsene mine.

 

Endret 8. juli 2017 av yellow ledbetter