Besatt av en mann jeg ikke kan få

[AnonymBruker]

Hei ...

Jeg har vært og er helt besatt og betatt av en mann jeg aldri kommer til å få. 

Han er 20 år eldre enn meg. Gift. Har barn. Er garantert ikke interessert i meg. 

Og han er også utrolig kjekk og barsk. Intelligent og klok. Morsom og interessant. Varm og inkluderende. I mine øyne en veldig imponerende mann! 

I et og et halvt år har jeg tenkt på han hver dag. Han er den første jeg tenker på om morgenen, og den siste jeg tenker på om kvelden. Jeg dagdrømmer om han litt for ofte. Jeg prater med han i hodet mitt. Det er som om han følger meg hele tiden. Hadde han villet ha meg hadde jeg sluppet alt jeg har i hendene uten å blunke. Det er som om han er min sjelevenn, men jeg skjønner samtidig at det nok bare er jeg som tenker det. Sannsynligheten er størst for at han aldri har tenkt på meg på samme måte (ikke på langt nær). 

Jeg har i det siste unngått situasjoner der jeg kan møte på han, men jeg er like besatt. Jeg klarer ikke la være å stalke han (og familiemedlemmene hans - i know - creepy) på nettet, og jeg håper alltid å møte han tilfeldig ute. Selv om jeg ikke har hatt noen som helst kontakt med han på to måneder, er jeg like besatt. Han er noe jeg ønsker meg så veldig mye. Og jeg ønsker at han innerst inn skal føle det samme som meg. Jeg vil det så inderlig. 

Det gjør også ganske vondt å ha det som dette. En evig lengsel det ikke blir slutt på. Jeg var ikke hva jeg skal gjøre for å komme meg ut av denne "boblen". Er det noen her som har konkrete tips til hva jeg kan gjøre for å slutte å være besatt av han, og sprekke "boblen"? 

Anonymkode: 4f9a9...96e

[Lillemus]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør også ganske vondt å ha det som dette. En evig lengsel det ikke blir slutt på. Jeg var ikke hva jeg skal gjøre for å komme meg ut av denne "boblen". Er det noen her som har konkrete tips til hva jeg kan gjøre for å slutte å være besatt av han, og sprekke "boblen"? 

Anonymkode: 4f9a9...96e

Prøv å tenk deg at også han raper, han fiser, han snorker sikkert om natten, slenger fra seg sure sokker og skitne boksere på badegolvet og han slurper når han spiser bløtkokte egg.  Kanskje nekter han å ta i støvsugeren, kanskje knuller han vaskehjelpen på si? 

Eller les Sissel Gran "Hekta på et håp om kjærlighet". En bok mange i din situasjon har fått hjelp av.

[AnonymBruker]

Akseptere at du ikke får han og slutte å dyrke følelsene (la følelsene passere og ikke henge deg opp i dem). Så enkelt og så vanskelig. 

Anonymkode: 0b071...19a

[laban]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han er 20 år eldre enn meg.

Hvor gammel er du selv?  Spol litt framover - han er (eller blir snart) sikkert en kjedelig, satt type som aldri vil være med på noe morsomt, men sitter / ligger i sofaen og ser gamlis-TV

Om enda noen år er han nok litt fyldig og sykelig.  Finn deg en på din egen alder!

[AnonymBruker]

Tross alt er det viktigere å elske enn å bli elsket :-) 

Anonymkode: 0efec...6a0

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tross alt er det viktigere å elske enn å bli elsket :-) 

Anonymkode: 0efec...6a0

Det var jo veldig fint sagt  

Anonymkode: 4f9a9...96e

[AnonymBruker]

3 timer siden, Lillemus skrev:

Prøv å tenk deg at også han raper, han fiser, han snorker sikkert om natten, slenger fra seg sure sokker og skitne boksere på badegolvet og han slurper når han spiser bløtkokte egg.  Kanskje nekter han å ta i støvsugeren, kanskje knuller han vaskehjelpen på si? 

Eller les Sissel Gran "Hekta på et håp om kjærlighet". En bok mange i din situasjon har fått hjelp av.

Hehe, takk. Huff a meg! Får nesten årlig samvittighet av å tenke sånne stygge ting om han. Men jeg skal prøve!

Anonymkode: 4f9a9...96e

[morsan]

Du må ihvertfall slutte med stalking - både "live" og på sosiale medier. Det bidrar til å holde liv i besettelsen. 

[AnonymBruker]

Behøver langt fra å være tilfelle

men har du tenkt tanken at han kanskje har ønsket at du skulle bli sånn " hekta" på ham? Kanskje er han av disse " kronisk utro typer" som bare ønsker alltid å ha noen " forbindelseslinjer varme" Kanskje er det han som har lagt ut sitt" nett" at du kan være en brikke i hans spill?

Høres ut som dette ikke er slik men hva er det med nettopp ham som gjør at du blir mere " hektet" på ham enn andre du har møtt tidligere i ditt liv? Hvorfor forskjellig fra andre tilfeldige møter?

Anonymkode: 56bdb...c3f

[AnonymBruker]

Kan vi rasjonelt beskrive hvorfor vi faller for noen? Er det ikke "noe" i tillegg som ikke kan beskrives i prosatekst?

Anonymkode: 0efec...6a0

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Behøver langt fra å være tilfelle

men har du tenkt tanken at han kanskje har ønsket at du skulle bli sånn " hekta" på ham? Kanskje er han av disse " kronisk utro typer" som bare ønsker alltid å ha noen " forbindelseslinjer varme" Kanskje er det han som har lagt ut sitt" nett" at du kan være en brikke i hans spill?

Høres ut som dette ikke er slik men hva er det med nettopp ham som gjør at du blir mere " hektet" på ham enn andre du har møtt tidligere i ditt liv? Hvorfor forskjellig fra andre tilfeldige møter?

Anonymkode: 56bdb...c3f

Helt ok at du spør, men jeg tror ikke det. Mitt inntrykk er at han alltid har vært trofast mot kona si, og at han er fornøyd med og stolt av familien sin. Han er en person som får andre til å føle seg bra og sett, men han slår meg ikke som typen som er utro, egentlig. Det virker som om han har veldig sterk rettferdighetssans. "Dessverre" for meg (men jeg vet at det er en fæl tanke).

Anonymkode: 4f9a9...96e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan vi rasjonelt beskrive hvorfor vi faller for noen? Er det ikke "noe" i tillegg som ikke kan beskrives i prosatekst?

Anonymkode: 0efec...6a0

Jeg tenker litt det samme som deg. Opplever det i alle fall som om det er noe mer enn bare det som kan sees og forstås  

Anonymkode: 4f9a9...96e

[AnonymBruker]

OK hvis det er deres erfaring😊

Alle har sitt

Anonymkode: 56bdb...c3f

[Gjest Gargamel]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan vi rasjonelt beskrive hvorfor vi faller for noen? Er det ikke "noe" i tillegg som ikke kan beskrives i prosatekst?

Anonymkode: 0efec...6a0

Jeg tror ikke det bare er rasjonelt nei. Helst klart "noe" i tillegg som ikke kan forklares. 

[yellow ledbetter]

Enkelte velger ubevisst å bli besatt av en håpløs avstandsforelskelse framfor å satse på et forhold som faktisk kan bli noe av. Fordi en kanskje er for lite trygg på seg selv og redd for å bli skuffet. Vet ikke om det er sånn for deg, altså, men det var bare noe jeg kom på. En venninne av meg var sånn hele ungdommen. Og de gangene det viste seg at avstandsforelskelsen faktisk likte henne også, så fikk hun panikk og trakk seg unna. Kanskje noe å tenke på?

[AnonymBruker]

5 timer siden, yellow ledbetter skrev:

Enkelte velger ubevisst å bli besatt av en håpløs avstandsforelskelse framfor å satse på et forhold som faktisk kan bli noe av. Fordi en kanskje er for lite trygg på seg selv og redd for å bli skuffet. Vet ikke om det er sånn for deg, altså, men det var bare noe jeg kom på. En venninne av meg var sånn hele ungdommen. Og de gangene det viste seg at avstandsforelskelsen faktisk likte henne også, så fikk hun panikk og trakk seg unna. Kanskje noe å tenke på?

Interessant forslag, men jeg kjenner meg ikke helt igjen. Jeg er allerede i et langtidsforhold, og vi har det egentlig veldig godt. Han som jeg er så betatt av er en jeg kjenner ganske godt, og jeg pleier ikke falle for menn jeg ikke kjenner. 

Anonymkode: 4f9a9...96e

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en fantasi og en drøm som du mater fordi du ikke takler det virkelige liv. Sliter du med pykiske problemer som du trenger hjelp med? 

Denne mannen og tankene rundt han er en virkelighetsflukt for deg. Du vet ikke hvordan det hadde vært å ha denne mannen. Kanskje du tenker at han representerer trygghet og er en farsfigur siden han er 20 år eldre enn deg. Men du trenger ikke en far. Du trenger en fyr rundt din egen alder å ha deilig og trygg sex med. En du kan elske og som elsker tilbake. Ikke en som allerede har et liv og har etablert seg med kone og familie. Ikke en som innen få år blir gubbe og du fremdeles er ung og spretten. Jeg tror du vet dette innerst inne, men du orker ikke face det virkelige liv av en eller annen grunn. Du har to valg. 1. surre vekk enda mer tid på å dagdrømme og sulle deg inn i en fantasi som garantert ikke hadde blitt som du hadde tenkt i det virkelige liv. Eller... 2: Pense tankene dine inn på andre ting enn denne mannen. Bli med på fritidsaktiviteter og vær med venner. Treff mennesker og menn som er "passende" for deg. 

Livet er kort og i hvert fall de unge årene våres forsvinner fortere enn svint. Ikke bruk dine unge år på å drømme deg vekk i en fantasi som du vet du mater med vilje. Jeg vet ikke hvor gammel du er. Men jeg har venninner som nå er godt opp i 30-årene uten mann og barn fordi de har surra vekk årene med å DRØMME og vente på nisser som aldri vil ha de. En er ikke et øre mindre verdt fordi en ikke har etablert seg med familie, det er ikke det jeg mener. Men det jeg mener er at en ikke skal DRØMME vekk de unge årene sine når en kan ha vært med i det virkelige liv med forhold og kjærester. Ikke bli 40 år eller mer og se tilbake på år du har bare kastet bort. Jeg er 38 selv og ser hvor mye jeg har ROTA bort på å ha angst for eksempel. Ikke tørre å være med på ting jeg egentlig har lyst til. Nå har jeg ikke tenkt å kaste bort et minutt mer. Jeg sier ja og er med på mye mer enn jeg turte før. Og livet mitt har blitt rikere og med mer innhold. LYKKE til kjære deg. 

Anonymkode: 3d1b9...770

[yellow ledbetter]

Kan det bare være tankeflukt og dagdrømming, rett og slett? Fordi hverdagen er kjedelig, men trygg, og du kanskje skulle ønske livet var litt mer spennende og interessant, uten at du tør/vil/kan gjøre noe konkret med det. Som å drømme om å plutselig bli rik, selv om det er veldig lite sannsynlig?

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres ut som en fantasi og en drøm som du mater fordi du ikke takler det virkelige liv. Sliter du med pykiske problemer som du trenger hjelp med? 

Denne mannen og tankene rundt han er en virkelighetsflukt for deg. Du vet ikke hvordan det hadde vært å ha denne mannen. Kanskje du tenker at han representerer trygghet og er en farsfigur siden han er 20 år eldre enn deg. Men du trenger ikke en far. Du trenger en fyr rundt din egen alder å ha deilig og trygg sex med. En du kan elske og som elsker tilbake. Ikke en som allerede har et liv og har etablert seg med kone og familie. Ikke en som innen få år blir gubbe og du fremdeles er ung og spretten. Jeg tror du vet dette innerst inne, men du orker ikke face det virkelige liv av en eller annen grunn. Du har to valg. 1. surre vekk enda mer tid på å dagdrømme og sulle deg inn i en fantasi som garantert ikke hadde blitt som du hadde tenkt i det virkelige liv. Eller... 2: Pense tankene dine inn på andre ting enn denne mannen. Bli med på fritidsaktiviteter og vær med venner. Treff mennesker og menn som er "passende" for deg. 

Livet er kort og i hvert fall de unge årene våres forsvinner fortere enn svint. Ikke bruk dine unge år på å drømme deg vekk i en fantasi som du vet du mater med vilje. Jeg vet ikke hvor gammel du er. Men jeg har venninner som nå er godt opp i 30-årene uten mann og barn fordi de har surra vekk årene med å DRØMME og vente på nisser som aldri vil ha de. En er ikke et øre mindre verdt fordi en ikke har etablert seg med familie, det er ikke det jeg mener. Men det jeg mener er at en ikke skal DRØMME vekk de unge årene sine når en kan ha vært med i det virkelige liv med forhold og kjærester. Ikke bli 40 år eller mer og se tilbake på år du har bare kastet bort. Jeg er 38 selv og ser hvor mye jeg har ROTA bort på å ha angst for eksempel. Ikke tørre å være med på ting jeg egentlig har lyst til. Nå har jeg ikke tenkt å kaste bort et minutt mer. Jeg sier ja og er med på mye mer enn jeg turte før. Og livet mitt har blitt rikere og med mer innhold. LYKKE til kjære deg. 

Anonymkode: 3d1b9...770

Du har noen interessante poenger. Takk for ditt innspill. Samtidig vil jeg bare si at jeg ikke har et kjedelig liv. Jeg er selv gift med en fantastisk mann på min egen alder. Jeg er også med på diverse ting på fritiden, så jeg kjeder meg ikke. Har heller ikke en "greie" for eldre menn og farsfigurer. Sånn jeg ser det, så er det bare denne spesifikke mannen som har blitt så spesiell for meg. Jeg opplever heller ikke at jeg er besatt av han med vilje. Det er mulig det er litt min feil og, men samtidig føles det litt som om han bare popper opp i hjernen min uten at jeg bevisst går inn for å tenke på han. Jeg kan slutte å google han og sånn, det kan jeg. Og burde jeg. Men det er ikke så lett å bare glemme :s

Anonymkode: 4f9a9...96e

[AnonymBruker]

3 timer siden, yellow ledbetter skrev:

Kan det bare være tankeflukt og dagdrømming, rett og slett? Fordi hverdagen er kjedelig, men trygg, og du kanskje skulle ønske livet var litt mer spennende og interessant, uten at du tør/vil/kan gjøre noe konkret med det. Som å drømme om å plutselig bli rik, selv om det er veldig lite sannsynlig?

Jeg tror ikke det, altså. Jeg har ikke en kjedelig hverdag i det hele tatt. Men dagdrømming er det nok mye av, ja

Anonymkode: 4f9a9...96e