Behandler bryr seg ikke om mine selvmordstanker

[AnonymBruker]

Jeg ble for en stund siden innlagt på psykiatrisk grunnet selvmordstanker og jeg var innlagt der noen dager. Det var min behandler fra DPS som ønsket at jeg skulle bli innlagt og jeg gikk med på det da jeg ikke lenger orket å ha det sånn. Jeg har vært innlagt på denne avdelingen tidligere også, men da på grunn av noe annet. Da jeg var innlagt denne gangen fokuserte de nesten bare på det som jeg var innlagt for før og mente at jeg hadde tilbakefall, noe jeg ikke var enig i. Jeg følte dermed at jeg fikk ingen hjelp til å håndtere selvmordstankene og det ble nesten ikke snakket om under samtalene jeg hadde med psykiaterne på avdelingen heller. En stund etter at jeg jeg ble skrevet ut tok jeg dette opp med min behandler fra DPS og sa at jeg følte at jeg ikke ble noe bedre av å være innlagt der og at tankene ennå var like ille, til dette svarte hun bare "Åja, ok". Hva gjør jeg nå? 

Anonymkode: 78019...143

[ISW]

Hvordan behandling skal du få mot selvmordstanker?

De er bare et symptom på en annen tilstand. Det er grunnlidelsen du trenger behandling mot. 

[AnonymBruker]

37 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Hvordan behandling skal du få mot selvmordstanker?

De er bare et symptom på en annen tilstand. Det er grunnlidelsen du trenger behandling mot. 

Jeg vet ikke helt hvilken behandling jeg hadde tenkt meg mot selvmordstanker, men tenker kanskje det hadde hjulpet å snakke om det.

Anonymkode: 78019...143

[ISW]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke helt hvilken behandling jeg hadde tenkt meg mot selvmordstanker, men tenker kanskje det hadde hjulpet å snakke om det.

Anonymkode: 78019...143

Skjønner det.

Men det er jo lite en behandler kan gjøre med det foruten å si at det er dumt for alle involverte å ta livet sitt.

Hvis jeg får en tanke om at livet er kjipt, så tenker jeg det vil hjelpe meg mer å jobbe med hvorfor livet er kjipt, enn tanken som sådan. En tanke er jo bare en tanke.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Skjønner det.

Men det er jo lite en behandler kan gjøre med det foruten å si at det er dumt for alle involverte å ta livet sitt.

Hvis jeg får en tanke om at livet er kjipt, så tenker jeg det vil hjelpe meg mer å jobbe med hvorfor livet er kjipt, enn tanken som sådan. En tanke er jo bare en tanke.

Jeg ser hva du mener, takk for at du har tatt deg tid til å svare. 

Anonymkode: 78019...143

[s e b r a]

Enig med issomethingwrong.

Min erfaring tilsier at mange behandlere er forsiktige om å snakke om selvmordstanker fordi man lett blir "hengt opp i det". At det blir en evig runddans å skulle snakke om leve/dø hele tiden. Det kan fort bli altomfattende og lite produktivt.

[aa-k-j]

Jeg var selv mye plaget med selvmordstanker tidligere. Løsningen for meg var å gi litt blaffen i tankene og å gjøre ting jeg selv følte jeg trengte. Prøv å ta det opp med behandleren og om du selv vil snakke om det så sier du ifra om det. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, s e b r a skrev:

Enig med issomethingwrong.

Min erfaring tilsier at mange behandlere er forsiktige om å snakke om selvmordstanker fordi man lett blir "hengt opp i det". At det blir en evig runddans å skulle snakke om leve/dø hele tiden. Det kan fort bli altomfattende og lite produktivt.

Du har vel et poeng, kanskje like greit å ikke snakke så mye om det.

1 time siden, aa-k-j skrev:

Jeg var selv mye plaget med selvmordstanker tidligere. Løsningen for meg var å gi litt blaffen i tankene og å gjøre ting jeg selv følte jeg trengte. Prøv å ta det opp med behandleren og om du selv vil snakke om det så sier du ifra om det. 

Takk for tipset, skal prøve det.

Anonymkode: 78019...143

[s e b r a]

Vil presisere at det likevel er viktig at du informerer om selvmordstankene dine. Det jeg mente var at man ikke kan bli for opphengt i det, det kan "blokkere" terapien.

[Fionys]

Man må huske at det er forskjell på selvmordstanker og selvmordsplaner. Selvmordstanker er ikke farlige før de går over fra tanker til planer.

[AnonymBruker]

Du må handle ut i fra hva du føler er det rette for deg akkurat nå og be om hjelp til nettopp det. Om det krever å ta dette opp med lege/behandler igjen så gjør du det. 

Anonymkode: fa77b...4cd