Jeg trenger å forstå Asberger .

[AnonymBruker]

Min søste fant seg en følsom og grei mann i sin ungdom.Etter ti års ekteskap får han en Asberger diagnose. Hennes to barn har også fått denne diagnosen . Vi som familie har levd tett på og klarer ikke å finne så mye galt med disse ungene. Men faren snakker mye om dette og finner hele tiden trekk hos ungene som han mener er Asberger. Han unnskylder all oppførsel pga dette og de får gjøre hva de vil fordi han syns så synd på de. Han fikk jo selv ingen forståelse da han var barn. Ungene fremstår som litt bortskjemt og umoden. De er styrer veldig søskenbarn i lek eller er sårende å måten de møter andre barn på . Min søster er utslitt. Hun forsørger familien og tar seg av absolutt alt i husholdningen . 
Er Asberger så arvelig og kan barna som begge er i barneskolealder få en slik diagnose ?. Jeg trenger å forstå slik at jeg kan hjelpe min søster . 

Anonymkode: 02515...ddd

[Trine]

Ja, asperger er så arvelig og begge barna kan få diagnosen i barneskolealder.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min søste fant seg en følsom og grei mann i sin ungdom.Etter ti års ekteskap får han en Asberger diagnose. Hennes to barn har også fått denne diagnosen . Vi som familie har levd tett på og klarer ikke å finne så mye galt med disse ungene. Men faren snakker mye om dette og finner hele tiden trekk hos ungene som han mener er Asberger. Han unnskylder all oppførsel pga dette og de får gjøre hva de vil fordi han syns så synd på de. Han fikk jo selv ingen forståelse da han var barn. Ungene fremstår som litt bortskjemt og umoden. De er styrer veldig søskenbarn i lek eller er sårende å måten de møter andre barn på . Min søster er utslitt. Hun forsørger familien og tar seg av absolutt alt i husholdningen . 
Er Asberger så arvelig og kan barna som begge er i barneskolealder få en slik diagnose ?. Jeg trenger å forstå slik at jeg kan hjelpe min søster . 

Anonymkode: 02515...ddd

Ja, aspergere bør helst ikke få barn.

Anonymkode: defc0...a77

[AnonymBruker]

Takk for svar. Dette gjør meg veldig trist selv om det også forklarer mye. 

Anonymkode: 02515...ddd

[FGT]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min søste fant seg en følsom og grei mann i sin ungdom.Etter ti års ekteskap får han en Asberger diagnose. Hennes to barn har også fått denne diagnosen . Vi som familie har levd tett på og klarer ikke å finne så mye galt med disse ungene. Men faren snakker mye om dette og finner hele tiden trekk hos ungene som han mener er Asberger. Han unnskylder all oppførsel pga dette og de får gjøre hva de vil fordi han syns så synd på de. Han fikk jo selv ingen forståelse da han var barn. Ungene fremstår som litt bortskjemt og umoden. De er styrer veldig søskenbarn i lek eller er sårende å måten de møter andre barn på . Min søster er utslitt. Hun forsørger familien og tar seg av absolutt alt i husholdningen . 
Er Asberger så arvelig og kan barna som begge er i barneskolealder få en slik diagnose ?. Jeg trenger å forstå slik at jeg kan hjelpe min søster . 

Anonymkode: 02515...ddd

Asperger er svært arvelig. Når en har lite kunnskap om diagnosen, kan det være vanskelig se hvem som en har det i arv fra. Barn er mer ubevisst på sin væremåte, men mist ikke mote, det har som ofte gode prognoser, det gjelder bare å gjøre seg bevisst på at hjernen er skrudd i sammen noe annerledes en vanlige NT Menneske ( det såkalte normale nevro typiske menneske )  As er ingen sykdom, men en nevrobiologisk tilstand, der hjernen virker annerledes. 

[FGT]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, aspergere bør helst ikke få barn.

Anonymkode: defc0...a77

Jeg har 2 voksne fine, en stesønn, og  barn 8 flotte barnebarn, så jeg kan ikke si at jeg angrer på dette i dag. Men når det er sagt, så er det slitsomt med små barn der de ofte krever oppmerksomhet. 

[yellow ledbetter]

18 minutter siden, FGT skrev:

Asperger er svært arvelig. Når en har lite kunnskap om diagnosen, kan det være vanskelig se hvem som en har det i arv fra. Barn er mer ubevisst på sin væremåte, men mist ikke mote, det har som ofte gode prognoser, det gjelder bare å gjøre seg bevisst på at hjernen er skrudd i sammen noe annerledes en vanlige NT Menneske ( det såkalte normale nevro typiske menneske )  As er ingen sykdom, men en nevrobiologisk tilstand, der hjernen virker annerledes. 

Nevrodiversitet.

Nevrodiversitet er tanken om at det finnes et mangfold av forskjellige nevrologiske utviklingsmønstre, og at det ikke nødvendigvis er noe galt i å ha et som er litt annerledes. (forskning.no)

Dette gjelder flere tilstander, som ADHD, dysleksi, bipolaritet m.m. Og alle disse forekommer hyppigere i de samme familiene, selv om ikke alle familiemedlemmene har det samme, eller tilstrekkelig til at det kvalifiserer for én eller flere diagnoser.

Jeg har kjøpt en bok om emnet som visstnok skal være veldig bra. Så gjenstår det jo å se om ADHD-hjernen min takler så mye tekst på engelsk, selv om AS-hjernen min gjerne vil lese den. Hehe. Men jeg har tenkt å prøve, i hvert fall. https://www.tanum.no/_fagboker/helse--og-sosialfag/neurotribes-steve-silberman-9781760113643

[AnonymBruker]

Takk for nyttig informasjon. 😊

Anonymkode: 02515...ddd

[FGT]

På ‎09‎.‎07‎.‎2017 den 18.10, AnonymBruker skrev:

Takk for nyttig informasjon. 😊

Anonymkode: 02515...ddd

ET tips til denne faren. En skal ikke la barna få gjøre som de vil, en må sette grenser for dem også. Ellers risikerer en å sykeliggjøre barna. En skal ta hensyn til begrensinger, men må ha klare grenser. Ellers vil de slite senere enda mer.

[yellow ledbetter]

3 timer siden, FGT skrev:

ET tips til denne faren. En skal ikke la barna få gjøre som de vil, en må sette grenser for dem også. Ellers risikerer en å sykeliggjøre barna. En skal ta hensyn til begrensinger, men må ha klare grenser. Ellers vil de slite senere enda mer.

Nettopp. Ungene må lære seg folkeskikk både for egen og andres del, og for unger med AS er det i særlig viktig å ha rutiner og faste regler å forholde seg til. Oversikt er trygt og godt og noe de fleste trives med. De fleste liker å ha orden på ting, bare de ikke presses til sånt som de ikke har forutsetning for å takle. Det er greit å ha en plan og være forberedt, og vite hvorfor det må være som det er. Det er mye en kan øve seg på å få til. Og ting som de opplever som uutholdelig, og som ikke er strengt tatt nødvendig, bør de faktisk få slippe å være med på.

[Madelenemie]

På 7/9/2017 den 16.30, AnonymBruker skrev:

Min søste fant seg en følsom og grei mann i sin ungdom.Etter ti års ekteskap får han en Asberger diagnose. Hennes to barn har også fått denne diagnosen . Vi som familie har levd tett på og klarer ikke å finne så mye galt med disse ungene. Men faren snakker mye om dette og finner hele tiden trekk hos ungene som han mener er Asberger. Han unnskylder all oppførsel pga dette og de får gjøre hva de vil fordi han syns så synd på de. Han fikk jo selv ingen forståelse da han var barn. Ungene fremstår som litt bortskjemt og umoden. De er styrer veldig søskenbarn i lek eller er sårende å måten de møter andre barn på . Min søster er utslitt. Hun forsørger familien og tar seg av absolutt alt i husholdningen . 
Er Asberger så arvelig og kan barna som begge er i barneskolealder få en slik diagnose ?. Jeg trenger å forstå slik at jeg kan hjelpe min søster . 

Anonymkode: 02515...ddd

Hei!

 

Ja asperger mener jeg er, ekstremt arvelig.

Utfordringene knyttet til diagnosen, er høys variable, jo bedre intelekt og kognitive evner man har, jo bedre lykkes den enkelte på lang sikt, er mitt begrensede inntrykk, og sparsomme erfaring. Men ja, det er mange utfordringer, og mye tilrettelegging som skal til, for at ting skal gå riktig bra, da mener jeg at man greier mer enn arbeidsliv, men også knytte seg relasjonsmessig til andre mennesker.

Ikke minst syns jeg det er vanskelig for familie og de nær mennesker med asperger, å forstå at et barn/ungdom med feks karakterene 6 i alle fag, kan ha noen som helst vansker med å greie hverdag og dagligliv.

Men å være teoretisk av de flinkeste innenfor skolefag eller sine interesser, betyr ikke at man mestrer det sosiale, eller, greier mer enkle hverdagslige gjøremål.

Jeg har erfart dette selv, og mens jeg før tenkte alt ordner seg når man lykkes med utdanning innenfor sitt interesseområde, så ser jeg det heller slik at det er mange andre også viktige arenaer i et menneskeliv som er like viktige, dog minde interessante selvsagt, å mestre.

Videre kan det ofte se ut som man, "syr puter under armene" på barn/unge med asperger. Oftere handler det om at de som ser putene, ikke har kompetanse på asperger, og de utfordringer man har, i dette ekstremt masete og bråkete og krevende samfunnet. Da er det ikke så lett å se at enkel tilrettelegging er helt avgjørende, og ikke handler om å skjemme bort eller unnskylde.

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode svar. Jeg føler jeg forstår mer og håper jeg kan være en bedre støtte for min søster. 

Anonymkode: 02515...ddd