Bipolare, skifter dere personlighet med vilje, eller?

[AnonymBruker]

Hei!

Min (vanligvis) bedre halvdel har bipolar 1. Hun fikk diagnosen for 1,5 år siden. Vanligvis er hun søt og snill, empatisk og sympatisk, hjelpsom og setter andre før seg selv... osv. Nå har du vært hypoman i flere måneder, og for  si det rett ut er hun som en skikkelig drittunge i tenårene. Irritabel, frekk og oppfarende. Kjøper alt mulig tull som hun vet vi ikke har råd til. Drar på fest til langt på natt. Flørter med andre menn. Humoren er svært grov, og hun er stygg i munnen og lite hyggelig. Hun er mye overglad i tillegg. 

Jeg vet at hun er syk, men jeg klarer ikke å la være å tenke "kan du ikke faen meg skjærpe deg"! Skjønner ikke at hun ikke kan tenke seg om før hun drar hjem til en annen mann enn meg. Skjønner ikke at samvittigheten hennes er borte. Skjønner ikke hvorfor hun oppfører seg DUMT. Det er som å ha en HELT annen person i huset. Litt som om hun er tenåringsdattera mi i opprør, og ikke den gode, snille, nydelige kona mi. 

Jeg vil bare hjelpe og jeg vil forstå. Er redd forholdet vårt skal bli ødelagt av dette. 

Anonymkode: b3e11...44c

[XbellaX]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Min (vanligvis) bedre halvdel har bipolar 1. Hun fikk diagnosen for 1,5 år siden. Vanligvis er hun søt og snill, empatisk og sympatisk, hjelpsom og setter andre før seg selv... osv. Nå har du vært hypoman i flere måneder, og for  si det rett ut er hun som en skikkelig drittunge i tenårene. Irritabel, frekk og oppfarende. Kjøper alt mulig tull som hun vet vi ikke har råd til. Drar på fest til langt på natt. Flørter med andre menn. Humoren er svært grov, og hun er stygg i munnen og lite hyggelig. Hun er mye overglad i tillegg. 

Jeg vet at hun er syk, men jeg klarer ikke å la være å tenke "kan du ikke faen meg skjærpe deg"! Skjønner ikke at hun ikke kan tenke seg om før hun drar hjem til en annen mann enn meg. Skjønner ikke at samvittigheten hennes er borte. Skjønner ikke hvorfor hun oppfører seg DUMT. Det er som å ha en HELT annen person i huset. Litt som om hun er tenåringsdattera mi i opprør, og ikke den gode, snille, nydelige kona mi. 

Jeg vil bare hjelpe og jeg vil forstå. Er redd forholdet vårt skal bli ødelagt av dette. 

Anonymkode: b3e11...44c

Hun har klassiske symptomer på diagnosen sin: http://bipolar2.no/bipolare_lidelser.html

Er hun tilstrekkelig medisinert?

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, XbellaX skrev:

Hun har klassiske symptomer på diagnosen sin: http://bipolar2.no/bipolare_lidelser.html

Er hun tilstrekkelig medisinert?

 

Ja, du har vel rett. Det er bare så lett å "glemme" at hun er syk, siden hun ser så frisk ut :s Nei, hun er under ny medikamentutprøving. Hun ble manisk på litium, men er fortsatt hypoman selv om manien er roet ned. Fryktelig vanskelig å talke i forhold til ha jeg trodde. 

Anonymkode: b3e11...44c

[AnonymBruker]

Men hvorfor klarer dere ikke å holde igjen eller å skjerpe dere?

Anonymkode: b3e11...44c

[XbellaX]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor klarer dere ikke å holde igjen eller å skjerpe dere?

Anonymkode: b3e11...44c

Fordi det handler om en sykdom og symptomer de ikke har kontroll over. Det blir litt som å si "slutt å ha så høy feber" til en som har influensa. Når man lærer diagnosen mer å kjenne kan man styre den i noe grad ved å kjenne mer til hva som trigger og hva som er med på gjøre hode og kropp godt: holde seg til rutiner og regelmessigheter, få nok søvn, aktivitet, medisiner, osv.

Jeg har forståelse for at dette er vanskelig for deg. Kanskje kan du finne litt hjelp her: http://bipolarforeningen.no/bipolare-lidelser/paaroerende

 

[kovakova]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor klarer dere ikke å holde igjen eller å skjerpe dere?

Anonymkode: b3e11...44c

Man blir ikke beltelagt i psykiatrien fordi man klarer holde igjen og skjerpe seg.

[frosken]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor klarer dere ikke å holde igjen eller å skjerpe dere?

Anonymkode: b3e11...44c

Dersom hun ikke allerede har gått på "bipolarskole" , dvs. et psykoedukativt kurs om hva det er viktig å være klar over når man har bipolar lidelse, så bør hun spørre behandler om muligheter for dette. Sannsynligvis vil du også kunne delta på deler av et slikt kurs.

En del av de som har bipolar lidelse klarer etter hvert å "skjerpe seg" på den måten at de stopper opp- og nedturer raskt ved endring av medisinering i kombinasjon med tilpasset aktivitetsnivå. For en del må det noen runder med oppstemthet til før de innser at det beste er å stoppe dette før de ødelegger for seg selv på flere livsområder. For at en slik positiv utvikling skal finne sted, så trenger kjæresten din både god opplæring og lett tilgang til psykiater ved forverring. De som er opptatt av å stoppe oppturer raskt, kan ofte også ha stor nytte av at omgivelsene gir tydelig tilbakemelding når de begynner å merke endret atferd. Dette forutsetter imidlertid at dette er diskutert på forhånd slik at eventuelle tilbakemeldinger ikke oppfattes som krenkende innblanding.

[AnonymBruker]

33 minutter siden, frosken skrev:

Dersom hun ikke allerede har gått på "bipolarskole" , dvs. et psykoedukativt kurs om hva det er viktig å være klar over når man har bipolar lidelse, så bør hun spørre behandler om muligheter for dette. Sannsynligvis vil du også kunne delta på deler av et slikt kurs.

En del av de som har bipolar lidelse klarer etter hvert å "skjerpe seg" på den måten at de stopper opp- og nedturer raskt ved endring av medisinering i kombinasjon med tilpasset aktivitetsnivå. For en del må det noen runder med oppstemthet til før de innser at det beste er å stoppe dette før de ødelegger for seg selv på flere livsområder. For at en slik positiv utvikling skal finne sted, så trenger kjæresten din både god opplæring og lett tilgang til psykiater ved forverring. De som er opptatt av å stoppe oppturer raskt, kan ofte også ha stor nytte av at omgivelsene gir tydelig tilbakemelding når de begynner å merke endret atferd. Dette forutsetter imidlertid at dette er diskutert på forhånd slik at eventuelle tilbakemeldinger ikke oppfattes som krenkende innblanding.

Jo, hun har gått på bipolarskole. Jeg var også med i blant, men fant "undervisningen" relativt overfladisk, uinspirernde og kjedelig. Vi fikk ordnet en tiltaksplan, da, men den er vanskelig å følge. Hun dro til legen for å få søvnstøtte raskt etter at de første symptomene meldte seg, men ble avvist. Derfra eskalerte det rimelig kjapt, og i løpet av få dager, og egentlig over et par netter var det full mani med psykose. Har inntrykk av at de på DPS ofte vil se an situasjonen, og ikke begynner å medisinere en begynnende hypomani asap. Men det skumle er jo at i løpet av den "se an perioden" så kan sykdommen forverres kjapt. 

Vi har skrevet ned en tiltaksplan, men den vil hun jo ikke følge lenger når hun begynner å bli syk. Da vil hun ikke skjermes, ikke ta det med ro, ikke gi meg alle kortene, ikke låse inn mobil og pc, etc. Jeg blir helt utslitt av det her. Jeg skal holde ut, men jeg klarer ikke lenger være en god støtte for henne fordi jeg er for sliten.

Anonymkode: b3e11...44c

[frosken]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, hun har gått på bipolarskole. Jeg var også med i blant, men fant "undervisningen" relativt overfladisk, uinspirernde og kjedelig. Vi fikk ordnet en tiltaksplan, da, men den er vanskelig å følge. Hun dro til legen for å få søvnstøtte raskt etter at de første symptomene meldte seg, men ble avvist. Derfra eskalerte det rimelig kjapt, og i løpet av få dager, og egentlig over et par netter var det full mani med psykose. Har inntrykk av at de på DPS ofte vil se an situasjonen, og ikke begynner å medisinere en begynnende hypomani asap. Men det skumle er jo at i løpet av den "se an perioden" så kan sykdommen forverres kjapt. 

Vi har skrevet ned en tiltaksplan, men den vil hun jo ikke følge lenger når hun begynner å bli syk. Da vil hun ikke skjermes, ikke ta det med ro, ikke gi meg alle kortene, ikke låse inn mobil og pc, etc. Jeg blir helt utslitt av det her. Jeg skal holde ut, men jeg klarer ikke lenger være en god støtte for henne fordi jeg er for sliten.

Anonymkode: b3e11...44c

Har du prøvd å si tydelig i fra hvordan det er for deg å være en del av dette? Tror jeg hadde valgt å være ganske konfronterende i håp om at noe når inn til henne. Også hadde jeg insistert på enten å være med på neste samtale hos lege (og evt. sørget for å få fremskyndet neste timeavtale dersom den er lenge til).

[AnonymBruker]

Nei jeg har vel ikke turt å være så veldig konfronterende. Bør kanskje det. Har vært mer unnvikende for å unngå for mye bråk :s

Anonymkode: b3e11...44c

[frosken]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei jeg har vel ikke turt å være så veldig konfronterende. Bør kanskje det. Har vært mer unnvikende for å unngå for mye bråk :s

Anonymkode: b3e11...44c

Jeg fungerer som nærmeste pårørende til en med bipolar 1 og har gjort det i mange år. Jeg er ganske insisterende og konfronterende i hypomane perioder. Som regel må både medisinering endres og aktivitetsnivået begrenses.

Lykke til:-)

[Gondor]

Jeg har bipolar 2 og har ikke vært plaget nevneverdig på mange mange år. Dette pga vellykket medisinering. Før det var jeg i sykdommens vold. Det rare er at jeg ikke var plaget da jeg hadde små barn. (Da hadde jeg ikke fått diagnosen og var følgelig ikke medisinert) Jeg måtte fungere som far og mor fordi eksmannen min drakk og isolerte seg inne på et rom. Det sier jo noe om at man kan skjerpe seg hvis man må og har tilstrekkelig press på seg. Men jeg ville absolutt ikke anbefale dere å få barn før hun er blitt stabil og det over en lang periode! For min del gikk det i ti år men da sa det pang og kreftene tok slutt. Selv nå, ti år etter panget har jeg ikke kommet meg.

Det er håp men jeg ser ingen annen utvei enn god medisinering. Fyker hun ned i en depresjon etter hypomanien eller har hun en normal periode imellom? Fortell henne hvordan du har det i klare ordelag når hun har sånn nogen lunde vettet på plass. Har du kamerater eller foreldre du kan snakke med? Det finnes pårørendeforeninger.

Jeg var på et kurs for pårørende til alkoholikere og der var det en ung mann som hadde en kone som både var alkoholiker og bipolar, en ikke uvanlig kombinasjon. Han elsket henne høyt men var sliten og fra seg av fortvilelse fordi hun var som hun var. Han hadde lyst til å forlate henne men så ville han ikke allikevel. Snakk om å ha dobbel belastning! Jeg husker siste kursdag. Da kom han strålende inn og fortalte at nå var alle probelmer over. Lurer på hvor mange ganger han hadde sagt det.

 

[AnonymBruker]

Til TS: Tror du at kvinner med PMS også endrer humør og personlighet med vilje?

Nei, dette er mennesker som er i sin hjernes biokjemi sin vold. Dette lar seg ikke stanse med viljens kraft.

Anonymkode: 1cd6e...3e1