Gamle mennesker og sparsommelighet

[cathlin]

I det siste har jeg støtt på noen i den eldre generasjonen (70+) som skinner igjennom at er nokså velstående med tanke på økonomi, men som utviser en usedvanlig gjerrighet. For eksempel tar ikke vare på seg selv, kjøper ikke nok mat/spiser lite, snur og vender på hver eneste krone og har som hobby og flytte ganske masse av egne penger mellom fond, eier og leier ut leiligheter etc. 

Da lurer jeg på hva greia er. Hvorfor ikke unne seg, i det minste greie måltider med mat fremfor å bli enda litt rikere sånn på slutten av livet? Skjønner ikke dette.  

Hvis de til og med har barn som klarer seg bra. Er det noe status med å etterlate seg arv? Hva er mekanismen bak dette fenomenet. 

[AnonymBruker]

Det er vel slik de ble oppdratt den generasjonen, de var vant til å ha lite. Og de var nøysomme livet igjennom.Det blir jo gjerne en livsstil. Unge mennesker kan også være slik. Feks min søster.

Anonymkode: 94b77...1a7

[AnonymBruker]

Er vel sånn de har blitt.

Anonymkode: 136bb...c31

[AnonymBruker]

De har opplevd Krigen.

Anonymkode: 2e99c...356

[frosken]

40 minutter siden, cathlin skrev:

I det siste har jeg støtt på noen i den eldre generasjonen (70+) som skinner igjennom at er nokså velstående med tanke på økonomi, men som utviser en usedvanlig gjerrighet. For eksempel tar ikke vare på seg selv, kjøper ikke nok mat/spiser lite, snur og vender på hver eneste krone og har som hobby og flytte ganske masse av egne penger mellom fond, eier og leier ut leiligheter etc. 

Da lurer jeg på hva greia er. Hvorfor ikke unne seg, i det minste greie måltider med mat fremfor å bli enda litt rikere sånn på slutten av livet? Skjønner ikke dette.  

Hvis de til og med har barn som klarer seg bra. Er det noe status med å etterlate seg arv? Hva er mekanismen bak dette fenomenet. 

Kanskje sånn de har blitt velstående. Mulig at det har blitt en livsstil;-)

[AnonymBruker]

1 time siden, cathlin skrev:

I det siste har jeg støtt på noen i den eldre generasjonen (70+) som skinner igjennom at er nokså velstående med tanke på økonomi, men som utviser en usedvanlig gjerrighet. For eksempel tar ikke vare på seg selv, kjøper ikke nok mat/spiser lite, snur og vender på hver eneste krone og har som hobby og flytte ganske masse av egne penger mellom fond, eier og leier ut leiligheter etc. 

Da lurer jeg på hva greia er. Hvorfor ikke unne seg, i det minste greie måltider med mat fremfor å bli enda litt rikere sånn på slutten av livet? Skjønner ikke dette.  

Hvis de til og med har barn som klarer seg bra. Er det noe status med å etterlate seg arv? Hva er mekanismen bak dette fenomenet. 

Et ørlite apropos: Moren min spiser av komposten til søsteren min. Alt skal utnyttes...

Anonymkode: 28e83...fec

[AnonymBruker]

Det er nok ikke bare for det rent økonomiske som å etterlate seg arv og lignende som er hovedårsaken. Det er et prinsipp som kan bli en "hang up". Min onkel og tante trekker ikke ut etter seg på toalettet hver gang de er der for å spare på vannet. Festlig! Alt skal spares på. Det blir en fiks idé!

Anonymkode: 28e83...fec

[AnonymBruker]

Bra for arvingene da.

Anonymkode: 2e99c...356

[AnonymBruker]

Eksemplene som jeg har tett innpå livet er ikke opptatt av status overhodet. De går dårlig kledd, henter mat hos oss barna som er blitt gammelt og tidvis dårlig (rydder i kjøleskapet) og unngår alt som heter håndtverkere. Min far har knyttet utlagsslangen til vaskemaskinen til vasken med en hyssing, en slik tynn en man kjøper på Rema. En lekkasje i taket reparerte han med en avklippet Farrisflaske (1 1/2 liter) og tape. De har sluppet å bruke penger på håndtverkere da han har ordnet alt selv. Har spart en masse på det, og huset har falt så drastisk i verdi at det i hverfall ikke er snakk om arv på den fronten. 

Anonymkode: 28e83...fec

[Gjest Xtra]

Min far er så sparsommelig at han plukker mistede isbiter opp fra gulvet og hiver i drinken .

 

Men gamle gjenbruker alt og sparer på alt. Mye grunnet oppvekst og opplevelse av mangler i forbindelse med krig og annet.

[AnonymBruker]

Det rare er at begge mine foreldre er vokst opp ikke bare med én sølvskje i munnen men med 10 hver. Uforståelig...!

Anonymkode: 28e83...fec

[cathlin]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok ikke bare for det rent økonomiske som å etterlate seg arv og lignende som er hovedårsaken. Det er et prinsipp som kan bli en "hang up". Min onkel og tante trekker ikke ut etter seg på toalettet hver gang de er der for å spare på vannet. Festlig! Alt skal spares på. Det blir en fiks idé!

Anonymkode: 28e83...fec

Ja, kanskje det er en form for hang-up. Litt synd at de ikke kan unne seg i allefall ordentlig mat. Penger kan ikke spises. 

[cathlin]

2 timer siden, frosken skrev:

Kanskje sånn de har blitt velstående. Mulig at det har blitt en livsstil;-)

Mja. Var nettopp med et nesten skjelett av en gamling som sa han ikke spiste på grunn av dårlig matlyst og at alt var så dyrt (men har likevel masse penger). Men da jeg lagde mat og gav han, så spiste han av hjertens lyst. Så,, noe henger ikke sammen her. 

[cathlin]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det rare er at begge mine foreldre er vokst opp ikke bare med én sølvskje i munnen men med 10 hver. Uforståelig...!

Anonymkode: 28e83...fec

Kan noen spørre dem direkte om hvorfor? Jeg tør ikke. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, cathlin skrev:

Ja, kanskje det er en form for hang-up. Litt synd at de ikke kan unne seg i allefall ordentlig mat. Penger kan ikke spises. 

Mine foreldre nyter sparsommeligheten. De trives med å spise av skitne tallerkner og skåler (spare på oppvaksen), og liker å bruke klærne til alt er slitt i stykker. Lapper er flott og ærverdig i deres øyne.

Jeg har helt sluttet å spise noe i det huset. Har alltid med meg alt jeg skal spise og drikke.

De reagerer ikke negativt når jeg sier at det lukter stramt av dårlig mat. De synes det er flott å finne mat i kassene bak Rema med mat som skal kasseres. 

Jeg synes det er fint at man er nøysom og ikke henger seg fullstendig opp i utløpsdatoer og den slags, men når det blir realt ekkelt, slik du også antyder i ditt innledende innlegg, så er det gått over streken synes jeg.

Innlegget ditt vekket noe i meg; en dyp frustrasjon over denne ekstreme sparsommeligheten som tidvis gjør dem dårlige, syke og reduserer verdien på omgivelsene deres.

Anonymkode: 28e83...fec

[XbellaX]

3 timer siden, cathlin skrev:

I det siste har jeg støtt på noen i den eldre generasjonen (70+) som skinner igjennom at er nokså velstående med tanke på økonomi, men som utviser en usedvanlig gjerrighet. For eksempel tar ikke vare på seg selv, kjøper ikke nok mat/spiser lite, snur og vender på hver eneste krone og har som hobby og flytte ganske masse av egne penger mellom fond, eier og leier ut leiligheter etc. 

Da lurer jeg på hva greia er. Hvorfor ikke unne seg, i det minste greie måltider med mat fremfor å bli enda litt rikere sånn på slutten av livet? Skjønner ikke dette.  

Hvis de til og med har barn som klarer seg bra. Er det noe status med å etterlate seg arv? Hva er mekanismen bak dette fenomenet. 

Tja, motvekten finner man jo i Luksusfellen sånn sett for "vår" generasjon. Jeg synes egentlig ikke det er så rart å forstå, tiden setter sine preg og vi blir preget av samfunnets epoker. Jeg synes faktisk det er verdifull og fin egenskap i å bruke opp/spare -fremfor den ekstreme bruk og kast-mentaliteten som herjer blant resten av oss. Men, så er det et eller annet med den gyldne middelvei.... 

[AnonymBruker]

Hos de mest velhavende i familien får jeg servert rødvin i små sherryglass, og da kun et glass til hele bordsettingen. Flasken spares og resten tas frem ved en senere anledning. Så det er nok mye i det Frosken skriver at det jo er en grunn til at de nettopp er blitt velhavende...noen i alle fall.

Anonymkode: 28e83...fec

[cathlin]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine foreldre nyter sparsommeligheten. De trives med å spise av skitne tallerkner og skåler (spare på oppvaksen), og liker å bruke klærne til alt er slitt i stykker. Lapper er flott og ærverdig i deres øyne.

Jeg har helt sluttet å spise noe i det huset. Har alltid med meg alt jeg skal spise og drikke.

De reagerer ikke negativt når jeg sier at det lukter stramt av dårlig mat. De synes det er flott å finne mat i kassene bak Rema med mat som skal kasseres. 

Jeg synes det er fint at man er nøysom og ikke henger seg fullstendig opp i utløpsdatoer og den slags, men når det blir realt ekkelt, slik du også antyder i ditt innledende innlegg, så er det gått over streken synes jeg.

Innlegget ditt vekket noe i meg; en dyp frustrasjon over denne ekstreme sparsommeligheten som tidvis gjør dem dårlige, syke og reduserer verdien på omgivelsene deres.

Anonymkode: 28e83...fec

Ja, det er det jeg mener. Når det blir så sparsommelig at det går utover vilje til å ta vare på seg selv. 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, cathlin skrev:

Mja. Var nettopp med et nesten skjelett av en gamling som sa han ikke spiste på grunn av dårlig matlyst og at alt var så dyrt (men har likevel masse penger). Men da jeg lagde mat og gav han, så spiste han av hjertens lyst. Så,, noe henger ikke sammen her. 

Hva er egentlig poenget? De kan ikke ta med seg pengene i "pennalet" uansett...

Anonymkode: 2e99c...356

[AnonymBruker]

Ingen fare så lenge moralens voktere lever.😊

Anonymkode: 796c0...a02