Psyk i parforhold

[AnonymBruker]

Hei. Har en ille debatt med meg selv. Jeg er bipolar 1, så vet dere det. Har aldri likt svigerfamilien min så veldig godt, men i løpet av siste psykdomsepisode har jeg begynt å hate de så sterkt at jeg vurderer å skille meg fra mannen min. Svigers irriterer meg så voldsomt! Det bygger seg opp et raseri jeg ikke lenger kan kontrollere. Jeg klikker. Vil ikke ha noe med de å gjøre. Det er noen få likhetstrekk mellom svigers og mannen min (naturligvis. De har oppdratt han), og de sidene gjør at jeg tenker at jeg ikke kan få barn med han. Og at jeg ikke burde være sammen med han mer. Hva irriterer meg med dem? Religionen deres. At de er så konservative. At vi er rake motsetninger når det gjelder ALT. Sånn seriøst. I tillegg synes jeg de er mindre intelligente enn de fleste jeg har møtt. Det er som om de kommer fra en annen planet. De skjønner seriøst ikke en dritt. 

Tenkte å breake the news for mannen min nå i helgen. Han kommer nok til å ta det tungt at jeg vil skilles, men hatet, sinnet og irritasjonen er så voldsom at jeg heller dør enn å bli i det her. 

Anonymkode: 008f3...e5f

[XbellaX]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Har en ille debatt med meg selv. Jeg er bipolar 1, så vet dere det. Har aldri likt svigerfamilien min så veldig godt, men i løpet av siste psykdomsepisode har jeg begynt å hate de så sterkt at jeg vurderer å skille meg fra mannen min. Svigers irriterer meg så voldsomt! Det bygger seg opp et raseri jeg ikke lenger kan kontrollere. Jeg klikker. Vil ikke ha noe med de å gjøre. Det er noen få likhetstrekk mellom svigers og mannen min (naturligvis. De har oppdratt han), og de sidene gjør at jeg tenker at jeg ikke kan få barn med han. Og at jeg ikke burde være sammen med han mer. Hva irriterer meg med dem? Religionen deres. At de er så konservative. At vi er rake motsetninger når det gjelder ALT. Sånn seriøst. I tillegg synes jeg de er mindre intelligente enn de fleste jeg har møtt. Det er som om de kommer fra en annen planet. De skjønner seriøst ikke en dritt. 

Tenkte å breake the news for mannen min nå i helgen. Han kommer nok til å ta det tungt at jeg vil skilles, men hatet, sinnet og irritasjonen er så voldsom at jeg heller dør enn å bli i det her. 

Anonymkode: 008f3...e5f

Aldri ta viktige beslutninger midt under eller like etter ustabile perioder. Gi det en periode, reflekter over grunnene til at du faktisk ble sammen med ham i utgangspunktet. Og ikke minst, snakk med ham om det som irriterer deg.

[AnonymBruker]

At andre mener og tenker motsatt av en selv kan bare være bra i relasjoner. Er man så utrygg på sine egne meninger at man ikke tåler at andre tenker og mener annerledes kan det være tegn på at du kanskje i bunnen deler litt av deres syn eller ikke har gode nok argumenter for din overbevisning. Spørsmålet bør mere være hva vil du selv. Vil du heller være uten noe felleskap overhodet eller er det andre grunner? Er du redd de skal ha sider du ikke nå ser? At de lar deg i stikken om du trenger hjelp?

Kanskje du føler du er for ung til så mye forpliktelser og vil bruke tid på annet enn hva de legger opp til?

Kommunikasjon er ikke lett. Kanskje du tror de mener og tenker noe om deg som de faktisk ikke gjør.

Man ser vel ofte ikke så mye til svigerforeldre og må kanskje ikke ha et nært personlig forhold til dem

Veldig enig at det  tenke gjennom ting er veldig viktig ellers virker man kanskje bare som hun håpløst vinglete. Samtidig viktig å ikke leke med andres følelser og tid eller føre noen bak lyset som jeg tenker.

Men følelser og intuisjon er bare kjempeviktig å lytte til.

Det er ikke bare å være helt "Alene"  om alt hvis det er hva du føler du blir i det mulige parforholdet.

 

Anonymkode: e0045...af4

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Har en ille debatt med meg selv. Jeg er bipolar 1, så vet dere det. Har aldri likt svigerfamilien min så veldig godt, men i løpet av siste psykdomsepisode har jeg begynt å hate de så sterkt at jeg vurderer å skille meg fra mannen min. Svigers irriterer meg så voldsomt! Det bygger seg opp et raseri jeg ikke lenger kan kontrollere. Jeg klikker. Vil ikke ha noe med de å gjøre. Det er noen få likhetstrekk mellom svigers og mannen min (naturligvis. De har oppdratt han), og de sidene gjør at jeg tenker at jeg ikke kan få barn med han. Og at jeg ikke burde være sammen med han mer. Hva irriterer meg med dem? Religionen deres. At de er så konservative. At vi er rake motsetninger når det gjelder ALT. Sånn seriøst. I tillegg synes jeg de er mindre intelligente enn de fleste jeg har møtt. Det er som om de kommer fra en annen planet. De skjønner seriøst ikke en dritt. 

Tenkte å breake the news for mannen min nå i helgen. Han kommer nok til å ta det tungt at jeg vil skilles, men hatet, sinnet og irritasjonen er så voldsom at jeg heller dør enn å bli i det her. 

Anonymkode: 008f3...e5f

Sterke følelser oppstått under en sykdomsperiode, bør du neppe handle som følge av. Vent til du har vært frisk for eksempel et halvt år før du tar en slik avgjørelse.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At andre mener og tenker motsatt av en selv kan bare være bra i relasjoner. Er man så utrygg på sine egne meninger at man ikke tåler at andre tenker og mener annerledes kan det være tegn på at du kanskje i bunnen deler litt av deres syn eller ikke har gode nok argumenter for din overbevisning. Spørsmålet bør mere være hva vil du selv. Vil du heller være uten noe felleskap overhodet eller er det andre grunner? Er du redd de skal ha sider du ikke nå ser? At de lar deg i stikken om du trenger hjelp?

Kanskje du føler du er for ung til så mye forpliktelser og vil bruke tid på annet enn hva de legger opp til?

Kommunikasjon er ikke lett. Kanskje du tror de mener og tenker noe om deg som de faktisk ikke gjør.

Man ser vel ofte ikke så mye til svigerforeldre og må kanskje ikke ha et nært personlig forhold til dem

Veldig enig at det  tenke gjennom ting er veldig viktig ellers virker man kanskje bare som hun håpløst vinglete. Samtidig viktig å ikke leke med andres følelser og tid eller føre noen bak lyset som jeg tenker.

Men følelser og intuisjon er bare kjempeviktig å lytte til.

Det er ikke bare å være helt "Alene"  om alt hvis det er hva du føler du blir i det mulige parforholdet.

 

Anonymkode: e0045...af4

Svar på avsnitt 1: Jeg er ikke utrygg på mine egne meninger. Likevel irriterer deres meninger meg. Jeg gjør min greie. De gjør deres. Deres greie er kristen musikk, kristen-tv, kristen-venner, kristenjobber, kristenfritidsaktiviteter, kristensamtaler. Ingenting annet interesserer dem. Grunnen til at jeg ikke tåler det, er ikke at jeg er usikker på meg selv, men heller at jeg synes det er sykt. Jeg har fortsatt mange folk rundt meg om jeg skiller meg, så jeg blir ikke uten noe fellesskap overhodet. Jeg er ikke redd for sjulte sider. Rimelig sikker på at jeg har sett det som er å se. Jeg trenger ikke deres hjelp til noe. 1: jeg trenger ikke hjelp. 2: Hvis jeg trenger hjelp, har jeg mange andre rundt meg.

2: Jeg har vært gift i 10 år. Er ikke SÅ ung. Synes ikke jeg har for mye forpliktelser. Har ikke sagt noe om det.

3: Der har du kanskje rett. Ikke godt å si. Jeg tror de ser på meg som en bortkommen datter. Altså bortkommen fra Gud. Derfor synes de synd på meg. Og samtidig synes de det er litt dumt at sønnen deres ikke valgte en kristen kone.

4: Vi kommer ikke nært og personlig. Likevel vil de komme på besøk til stadighet. 

5: Hæ?
Jeg er ikke håpløst vinglete. Har faket "normal kone" i 10 år. Nå orker jeg ikke mer. 

6: Kanskje. -Men her kommer også tanker og fornuft inn som viktige variabler. 

7: Nei, det går ikke mer. Som sagt.
 

Anonymkode: 008f3...e5f

[Fortsatthåp]

Hvis du lar kristenfolket føle seg trygge i kristenbobla si så går dem ikke helt "Wild" med kristen galskapet sitt. Men så fort dem er på utrygg grunn eller prøver utvide kristenbobla si så skrur dem på kristen kranen. Og da flyter det fra alle mulige kilder.

 

basert på min erfaring.