Gå til innhold

Jeg savner Gud.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hvorfor er det så mye motstand mot å snakke om Gud i psykiatrien og på DOL ? Nå har jeg prøvd både terapi og medisiner i åresvis og fremdeles er denne tomheten og uroen der. Jeg kjente Gud en gang. Jeg hadde fred i tankene, håp for fremtiden og jeg visste at jeg var elsket. Jeg opplevde et traume og ropte til Gud. Det var en enorm trøst i en krise men jeg forstod også at jeg trengte hjelp av psykiatrien. Jeg er overbevist om Guds eksistens men årene i psykiatrien og medisinene har gjort meg likegyldig og følelsesløs. De ble nedlatende og litt ironisk de få gangene jeg nevnte dette som var en så viktig del av meg . Jeg skulle ønske at jeg fikk lov å ta med Gud også her. 

Anonymkode: f90b3...00e

Gjest Maggie55
Skrevet

Jeg kjenner ofte på det samme savnet men man må også ta tak i realitetene i livet føler jeg. Man må ta vare på seg sjøl så godt man kan om det innbefatter en bestemt levemåte å tro på Gud det er da det blir veldig vanskelig for mange tror jeg. På en rar måte tror jeg Gud henger sammen med oss uansett. Men her er vi over på overbevisningsland.Mange sier jo at alt ikke itråd med " Gud" av handlemåte er stygg utroskap selv om ikke kriminelt i vårt land sin lovverk.Uendelig mange muligheter for å gjøre feil med andre ord eller hva som er feil er bestemt av andre rammeverk enn landets lovverk. Alt blir jo veldig teoretisk og det er jo ikke lenge siden for eksempel statskirkesystemet opphørte så man bør kanskje konsultere en prest man føler tillit og samhørighet til hvis man lurer på noe .

I malerkunsten( dette har jeg ikke peiling på i særlig grad) bruker man oppstillinger av noen plastkopper, et eple eller en figur som motiv. Dette er en gjenganger med litt forskjellige oppstillinger av ting. Det omtales i kunstbøker tror jeg for" natur mitt" eller noe sånt. 

Det man ikke ser i det bildet er Gud tror jeg noen kunstbøker hevder. Dette føles rett for meg personlig.

Jeg føler svært vanskelig for å folde hender som barn. Føler som hode og hender har så veldig mye forskjellig på hjertet. Men det er så mye rart i våre dager føler jeg så det er kanskje ikke så rart allikevel.

Vet bare at vi alle gjør feil og vil ikke forkaste noen Gud

Jeg vedkjenner meg alt.

Håper dette gir mening om ikke mål.

AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det så mye motstand mot å snakke om Gud i psykiatrien og på DOL ? Nå har jeg prøvd både terapi og medisiner i åresvis og fremdeles er denne tomheten og uroen der. Jeg kjente Gud en gang. Jeg hadde fred i tankene, håp for fremtiden og jeg visste at jeg var elsket. Jeg opplevde et traume og ropte til Gud. Det var en enorm trøst i en krise men jeg forstod også at jeg trengte hjelp av psykiatrien. Jeg er overbevist om Guds eksistens men årene i psykiatrien og medisinene har gjort meg likegyldig og følelsesløs. De ble nedlatende og litt ironisk de få gangene jeg nevnte dette som var en så viktig del av meg . Jeg skulle ønske at jeg fikk lov å ta med Gud også her. 

Anonymkode: f90b3...00e

Helt enig med deg. Gud og åndelige ting kan man ikke snakke om i psykiatrien. Du vet, det er så "in" i vår sekulære verden å ikke tro på noen gud og skaper. Gjør du likevel det, er du både dum, lite opplyst, og rar. Sånn er det.

Kristendommen og andre religioner mener at mennesket består av ånd, sjel og legeme. Naturvitenskapen definerer mennesket bare som sjel og legeme. 

Jeg synes motstanden mot tanken om at det finnes en skaper/gud er påfallende. Lurer på hvorfor. 

Da jeg gikk på dps hadde jeg åndelige problemer, såvel som sjelelige. Men ble avfeid med at slike ting ikke hørte hjemme i psykiatrien, men hos prestene.

Problemet mitt er at jeg føler at jeg ikke lenger kan stole på prestene i den norske kirke, siden de ikke lenger står rakrygget bak Guds Ord, men heller lar seg styre av verden. Sekulære menneskers meninger og holdninger blir viktigere enn Guds. Jeg har meldt meg ut av kirken pga det. 

Du sier du er overbevist om Guds eksistens. Hold fast på det inni deg, og prøv å få snakket med noen kristne du har tillit til. Husk at veien til Gud går gjennom Jesus, for Jesus selv sier: "Jeg er Veien, Sannheten, og Livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg". 

Og videre: "Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, eier livet, men den som ikke har Guds Sønn, eier ikke livet". 

Håper du rekker å lese dette før det slettes. Alt godt.

 

Anonymkode: 89ea5...d39

yellow ledbetter
Skrevet

Jeg er født ateist, tror jeg, så jeg klarer ikke å sette meg i din situasjon, men har du mulighet til å snakke med en prest om dette? Det er vel en del av jobben deres.

AnonymBruker
Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig med deg. Gud og åndelige ting kan man ikke snakke om i psykiatrien. Du vet, det er så "in" i vår sekulære verden å ikke tro på noen gud og skaper. Gjør du likevel det, er du både dum, lite opplyst, og rar. Sånn er det.

Kristendommen og andre religioner mener at mennesket består av ånd, sjel og legeme. Naturvitenskapen definerer mennesket bare som sjel og legeme. 

Jeg synes motstanden mot tanken om at det finnes en skaper/gud er påfallende. Lurer på hvorfor. 

Da jeg gikk på dps hadde jeg åndelige problemer, såvel som sjelelige. Men ble avfeid med at slike ting ikke hørte hjemme i psykiatrien, men hos prestene.

Problemet mitt er at jeg føler at jeg ikke lenger kan stole på prestene i den norske kirke, siden de ikke lenger står rakrygget bak Guds Ord, men heller lar seg styre av verden.

Hvordan kan du være så sikker på at bibelen er guds ord? Hvorfor ikke koranen eller en annen hellig bok?

Anonymkode: e773c...8de

AnonymBruker
Skrevet
18 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Jeg er født ateist, tror jeg, så jeg klarer ikke å sette meg i din situasjon, men har du mulighet til å snakke med en prest om dette? Det er vel en del av jobben deres.

Jeg tror ikke at noen er født ateister, men at man kan bli det av miljøpåvirkning. 

2. Kor. 4. 4: "For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde". 

Anonymkode: 89ea5...d39

AnonymBruker
Skrevet
18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan du være så sikker på at bibelen er guds ord? Hvorfor ikke koranen eller en annen hellig bok?

Anonymkode: e773c...8de

Blant annet fordi Bibelen er den eneste boken som inneholder profetier som en ser er blitt oppfyllt. F.eks. ble det profetert i GT at Messias skulle komme for å frelse jødene og verden. Det ble profetert hvordan han skulle komme og hva som skulle skje med ham. Og han kom og oppfylte skriftstedene.

Og så har det jo selvsagt med egen tro og eget valg å gjøre.

Anonymkode: 89ea5...d39

AnonymBruker
Skrevet

Moren min mener at det er et dårlig tegn når jeg blir så åndelig som dette. Tegn på at jeg er syk. Men jeg er ikke enig. Det er når jeg er slik som dette at jeg virkelig ser og forstår. 

Anonymkode: 89ea5...d39

AnonymBruker
Skrevet

Skal til og med tatovere meg nå. En tatovering som skal vise for allverden at jeg tilhører Ham. Fantastisk! :)

Anonymkode: 89ea5...d39

yellow ledbetter
Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke at noen er født ateister, men at man kan bli det av miljøpåvirkning. 

2. Kor. 4. 4: "For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde". 

Anonymkode: 89ea5...d39

Jeg er veldig uening, basert på både egen erfaring og det jeg har hørt fra andre. Jeg er overbevist om at noen av oss har et medfødt anlegg for å tro, andre har det ikke. I min familie var det ganske tydelig. Ingen var praktiserende kristne (bortsett fra mormor), men min mor og søster gikk i kirken i jula og var vel sånne norske kulturelt hverdagskristne. Min far, min bror og jeg har aldri trodd på noen form for høyere makt eller åndelige ting, men vi "gikk stille i dørene" og religion var aldri et diskusjonstema i mitt hjem. Jeg har det bare ikke i meg. Men jeg har respekt for at andre tror, samme hvilken religion de tilhører, eller om de er mer sånne som tror på ånder og usynlige vesen i naturen. Spiller ingen rolle. Sånt er en privatsak, og jeg liker ikke misjonering verken for eller imot religion.

AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Jeg er veldig uening, basert på både egen erfaring og det jeg har hørt fra andre. Jeg er overbevist om at noen av oss har et medfødt anlegg for å tro, andre har det ikke. I min familie var det ganske tydelig. Ingen var praktiserende kristne (bortsett fra mormor), men min mor og søster gikk i kirken i jula og var vel sånne norske kulturelt hverdagskristne. Min far, min bror og jeg har aldri trodd på noen form for høyere makt eller åndelige ting, men vi "gikk stille i dørene" og religion var aldri et diskusjonstema i mitt hjem. Jeg har det bare ikke i meg. Men jeg har respekt for at andre tror, samme hvilken religion de tilhører, eller om de er mer sånne som tror på ånder og usynlige vesen i naturen. Spiller ingen rolle. Sånt er en privatsak, og jeg liker ikke misjonering verken for eller imot religion.

Interessant det du sier i siste setning her. Religiøs misjonering er så og si bannlyst her i vår "opplyste, kloke," vestlige verden. Mens sekulær misjonering er helt legitimt. Humanetikere bl.a. driver jo med "misjonering" på høgt plan, men det er det ingen som hever på øyebrynet av engang. 

Anonymkode: 89ea5...d39

yellow ledbetter
Skrevet
30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Interessant det du sier i siste setning her. Religiøs misjonering er så og si bannlyst her i vår "opplyste, kloke," vestlige verden. Mens sekulær misjonering er helt legitimt. Humanetikere bl.a. driver jo med "misjonering" på høgt plan, men det er det ingen som hever på øyebrynet av engang. 

Anonymkode: 89ea5...d39

Ja og nei. Human-Etisk Forbund er ikke misjonerende. Det viktigste for dem er at tilbud som er for alle skal være trosnøytrale, og at ingen skal bli påtvunget andres tro og lære. Men de aggressive nyateistene kan være like ille som de verste svovelpredikantene (både kristne og muslimer, og dem finner du en del av på gata hvis du går en tur i Oslo sentrum på dagtid), og jeg har nøyaktig like lite sans for dem som for religiøse fanatikere.

Vi må snart innse at vi er forskjellige, og skal vi sameksistere på en måte som er bra for alle, må vi ha et sekulært samfunn som er åpent for alle typer tro og ikke-tro, så lenge folk ser på dette som en privatsak og lar det offentlige rom være åpent for alle. Ingen kan forvente å få aksept for sitt eget livssyn så lenge de ikke aksepterer andres. Skal du få respekt, må du gi respekt. Og toleranse er det viktigste. Jeg respekterer mine troende medmennesker, men jeg tolererer troen deres. Jeg kan ikke respektere en lære jeg selv synest er både feil og til tider lite menneskevennlig, men jeg aksepterer at den er viktig for mange, og tolererer at den finnes og praktiseres, så lenge den ikke er til ulempe for andre.

yellow ledbetter
Skrevet

Og for så vidt, det er greit at både religiøse og ikke religiøse misjonerer på gata, så lenge de lar folk være i fred. Om noen vil stoppe opp og høre på dem, så er det greit nok. Sånn sett er gateselgere (enten det er kommersielt salg eller sånne som vil ha et bidrag til såkalte "gode formål") langt mer pågående og plagsomme enn både predikanter og tiggere.

AnonymBruker
Skrevet
48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Interessant det du sier i siste setning her. Religiøs misjonering er så og si bannlyst her i vår "opplyste, kloke," vestlige verden. Mens sekulær misjonering er helt legitimt. Humanetikere bl.a. driver jo med "misjonering" på høgt plan, men det er det ingen som hever på øyebrynet av engang. 

Anonymkode: 89ea5...d39

Fordi det ikke er misjonering.

Anonymkode: e773c...8de

AnonymBruker
Skrevet

Som trådstarter er jeg ikke ute etter å dømme noen. Jeg syns det er mye flotte folk både i psykiatrien og på DOL. Det har vært sunnt for meg å lytte til og ta i mot råd også fra mennesker som ser verden og livet på en annen måte. Deler bare min erfaring av det å ha en tro , at for meg er det viktig og godt. At det er mer en relasjon og trygghet i forhold til en god Gud enn regler og bud. Det faller meg så naturlig å tro at jeg klarer ikke å la være selv om jeg har prøvd. Jeg har også vært litt fornærmet og i opprør mot Gud fordi han ikke fridde meg ut fra min lidelse da jeg var som sykest. Men nå savner jeg freden og tryggheten. Det å snakke med han som en god far, slik jeg gjorde før. Uansett hvor dummt noen synes dette er så er det et dypt savn i meg etter Gud.

Anonymkode: f90b3...00e

AnonymBruker
Skrevet
23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som trådstarter er jeg ikke ute etter å dømme noen. Jeg syns det er mye flotte folk både i psykiatrien og på DOL. Det har vært sunnt for meg å lytte til og ta i mot råd også fra mennesker som ser verden og livet på en annen måte. Deler bare min erfaring av det å ha en tro , at for meg er det viktig og godt. At det er mer en relasjon og trygghet i forhold til en god Gud enn regler og bud. Det faller meg så naturlig å tro at jeg klarer ikke å la være selv om jeg har prøvd. Jeg har også vært litt fornærmet og i opprør mot Gud fordi han ikke fridde meg ut fra min lidelse da jeg var som sykest. Men nå savner jeg freden og tryggheten. Det å snakke med han som en god far, slik jeg gjorde før. Uansett hvor dummt noen synes dette er så er det et dypt savn i meg etter Gud.

Anonymkode: f90b3...00e

Jammen, hvis du savner ham så fælt, hvorfor tar du ikke kontakt med ham igjen, da? Ennå er det nådetid...

Anonymkode: 89ea5...d39

AnonymBruker
Skrevet
25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det ikke er misjonering.

Anonymkode: e773c...8de

På en måte er det "misjonering". De er vel nærmest for antikristelige å regne og spyr ut av seg slike ting som at kristendommen skal og bør ut av landet, gudstjenester skal og bør ut av radio og tv, osv. Og de påstår at de er tålerante og for at mennesker selv skal få bestemme over seg og sitt eget liv? Synes ikke fanesakene deres mot kristendommen vitner om det. 

Men egentlig er de verdier de hevder å være aleine om egentlig tuftet på kristne verdier. 

Anonymkode: 89ea5...d39

AnonymBruker
Skrevet

Mange av dem iallefall, ikke alle.

Anonymkode: 89ea5...d39

AnonymBruker
Skrevet

Husker jeg var i en humanetisk konfirmasjon hvor hovedbudskapet til konfirmantene var: "Slapp av, dere kommer til å få sex..". Snakk om idiotiske verdier. 

Anonymkode: 89ea5...d39

Worrisome Plenty
Skrevet

Psykiatrien har erfaringer om mennesker som har blitt psykotiske pga religion. Eller iallefall har religiøse psykoser. Derfor er ikke gud en del av psykiatrien. man får ikke lese bibelen på psyk avd heller. Iallefall fikk ikke jeg det. Like greit. Jeg har sett den andre siden av religionen.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...