Hvordan vil du karakterisere ditt forhold til sport og idrett?

[Gjest Maggie55]

Mitt er helt elendig og dårlig. Jeg får lammende katatrofeangst bare settingen i omgivelsene har med balans og bevegelser å gjøre. Tøffebarndomsopplevelser men gjennomført" svømmeknappen" som barn. Var noe hesteinteressert i tidlig ungdom. Forsøkte noen spede forsøk på å bli med på " joggebølgen" men rant tidligst isanden da dette psykiske gjorde at fokus ble rettet mye innover mer ellermindrebevisst. Heavy sigarettrøyken i alle mulige og umulige sammmenhenger har gjort sitt. Jeg er ikke tilhenger av et sånt sjansespill i noe men dette er mye min utøvende historikk i sport og idrett. Kunne også her fortalt noen morsomme og svært skambelagte historier om  forskjellige misærer og strandede forsøk om å dra meg selv etter håret men depresjon er tunge saker dessverre for meg. Sport og idrett har intet verken tapt eller vunnet på meg så mitt statusforhold til sport og idrett er yderst dårlig og anstrengt og redd det alltid blir sånn.

Er vi bare tuftet på forskjellig i livet?

Hva er det noen av oss bare mangler?

Hvordan vil du karakterisere ditt forhold til sport og idrett?

[Andreaswell]

Liker å holde meg i form, men bryr meg svært lite om sport og idrett. Ser ikke på noe, drar aldri på kamper av noe slag. Mye mas, fjas, og penger for noen som løper etter en ball  

Vet at idrett og sport er mye mer enn det altså.

[yellow ledbetter]

Gymtimene på skolen var et helvete fra første dag. Jeg er klønete, nærsynt, tåler ikke knuffing - i det store og hele helt håpløs, og i min klasse var det å være dårlig i gym skikkelig flaut. Merkelig nok var jeg ganske spretten, så det eneste jeg fiksa var stille lengde, og så var jeg ganske sterk, men vekttrening hadde vi vel ikke før på videregående.

Naturlig nok har jeg aldri drevet med idrett, og jeg er ikke så glad i fysisk aktivitet i det hele tatt, i alle fall sånt som jeg blir sliten og svett av. Men jeg liker å gå tur i ikke altfor ulendt terreng med musikk på øret eller noen å prate med, men det blir ikke prioritert så ofte at det gjør noe, dessverre.

Som tilskuer liker jeg å se fotball på TV, men utover det er sportsinteressen min heller laber.

[Gjest Maggie55]

Jeg er ikke tilskuer på TV engang.Allikevel kan jeg ikke la være å føle at dette er viktig kompetanse tilpasset ens eget manglende nivå i noe selvsagt som man er gått miste av.

[Gjest Mina1]

Jeg bryr meg ikke om sport. Eneste jeg bryr meg om er å trene for helsens skyld og for morro. 

[AnonymBruker]

Det vil jeg karaktisere som ikke eksisterende.

Anonymkode: 7c255...b95

[Gjest Xtra]

Jeg drev konkurranseidrett i barn- og ungdom, og liker fortsatt å følge med på noe sport, men ikke sport generelt.

 

I dag er jeg mest opptatt av å holde meg i form, og trener minst et par ganger i uken, i tillegg til diverse turer og annen aktivitet. Det har jeg intensjoner om å fortsette med så lenge det er fysisk mulig. Det er det vel forsåvidt bestandig, en får bare tilpasse nivået.

[Janus30]

Elsker idrett og har drevet med trening siden 4 års alder. Vil si at jeg er i over gjennomsnittet god form. Regelmessig fysisk aktivitet er en viktig del av livet mitt og hvem jeg er. 

[Gjest Gargamel]

Middels kanskje. Ser sport på tv når det er noe spesielt. Drev litt med sport i tenårene og har trent de siste årene for å holde meg i form. 

[AnonymBruker]

Har alltid vært veldig aktiv og rastløs av meg. Går mye på ski, både langrenn, randonee og rulleski. Løper og går mye på fjellet. Holder også på med hest. På TV ser jeg på langrenn og håndballjentene.

Nå skal det sies at jeg har slitt med utmattelse de siste årene og derfor har vært mindre aktiv enn vanlig. 

Anonymkode: cb8a5...cf4

[Nicklusheletida]

2 timer siden, Maggie55 skrev:

Mitt er helt elendig og dårlig. Jeg får lammende katatrofeangst bare settingen i omgivelsene har med balans og bevegelser å gjøre. Tøffebarndomsopplevelser men gjennomført" svømmeknappen" som barn. Var noe hesteinteressert i tidlig ungdom. Forsøkte noen spede forsøk på å bli med på " joggebølgen" men rant tidligst isanden da dette psykiske gjorde at fokus ble rettet mye innover mer ellermindrebevisst. Heavy sigarettrøyken i alle mulige og umulige sammmenhenger har gjort sitt. Jeg er ikke tilhenger av et sånt sjansespill i noe men dette er mye min utøvende historikk i sport og idrett. Kunne også her fortalt noen morsomme og svært skambelagte historier om  forskjellige misærer og strandede forsøk om å dra meg selv etter håret men depresjon er tunge saker dessverre for meg. Sport og idrett har intet verken tapt eller vunnet på meg så mitt statusforhold til sport og idrett er yderst dårlig og anstrengt og redd det alltid blir sånn.

Er vi bare tuftet på forskjellig i livet?

Hva er det noen av oss bare mangler?

Hvordan vil du karakterisere ditt forhold til sport og idrett?

Jeg gledet meg til gymtimer og svømmetimer på skolen. 

Jeg var en 4 stk fra klassen som alltid deltok i svømmekonkuransene på skolen. 

Jeg var den raskeste jenta i klassen på 60 meter og likte induvidelle konkuranser som sprint, høyde og lengde. En av de svakeste i kulekast .

Ballspill var ikke det jeg likte best med unntak av kanonball. Der var jeg god fordi jeg hadde rask reaksjonsevne og spratt lett unna ballen og ble nesten alltid igjen til sist.  Ikke at jeg misslikte annet ballspill heller, men det var så mye annet som var morsommere.

I fritiden drev jeg med langrenn, friidrett og svømming. Hadde nok gamske stort konkuranseinnstinkt. Var med i langrennsløp. Veldig lokalt altså og lite seriøst,  men for meg var det dønn seriøst og jeg trente mye alene i lysløypa. 

  Ellers syklet jeg mye. Hadde sommerjobb som jordbærpukker fra jeg var 13 år og syklet langt frem og tilbake. Tror ikke mange av dagens tenåringer hadde giddet å sykle så langt grytidlig på morgenen.

Mye selvskryt her nå, men jeg vil si at jeg var et aktivt barn som likte sportslige aktiviteter. Likte bedre å være ute enn inne. Husker jeg følte meg misstilpass når jeg skulle leke med dukker med venninner. Jeg skjønte ikke helt poenget med det.

Det er forsatt glad i sportslige altiviteter, men nå er det mest fordi jeg vil ha god helse og ønsker en god alderdom  Dessuten liker jeg fin natur . 

Når det gjelder å se på tv, så liker jeg best vinteridrett. Spesielt langrenn. Fotball ser jeg aldri på.

 

 

 

 

[Gjest Maggie55]

Jeg har også alltid likt å være ute i fri luft, uten at jeg akkurat har drevet med noe spesielt. Men jeg har tatt en del hensyn til andre mennesker som jeg mye har internalisert i min egen personlighet tror jeg. Noe fordi alternativet ikke var stort å velge og ting blir så fort  vane.

Alltid er det noe liksom.Men sånn er nok situasjonen for så mange spesielt for mange som sliter med sykdom over lang tid. Også Dørstokkmila. Selvfølgelig 😊

 

[AnonymBruker]

Folk har ofte så forskjellige interesser og lommebøker som flere har vært inne på i andre tråder her. For mange sikkert det viktigste eller avgjørende.

Anonymkode: 27a51...3cb

[AnonymBruker]

Mitt forhold til sport og idrett er utmerket. Det er en viktig del av meningen med livet.

Anonymkode: e372d...3a9

[Trine]

Jeg har egentlig ikke noe forhold til sport og idrett. Jeg hatet gymtimene fordi jeg ikke har særlig god kontroll over musklene mine (i senere tid har jeg jo forstått hvorfor, men det visste jeg ikke da). Dette fører jo til at man både blir en tanke klønete og at man blir fortere/mer sliten enn andre. Det jeg hatet mer enn gymtimene var svømmetimene. Heldigvis hadde jeg tryna på sykkelen og hadde store skrubbsår begge de gangene vi skulle svømme 1000meter'n så det har jeg aldri gjort. Jeg hadde seriøst drukna om jeg hadde forsøkt å svømme 1000 m. Men selv om jeg hatet både gym og svømming så herjet jeg mye rundt. Hadde dårlig evne til å bare sitte stille. Enten måtte jeg fikle med noe ellerså måtte jeg fly rundt i skogen, sykle, sparke fotball eller spille hockey. Problemet med gymen var at alt man gjorde ble målt og vurdert og jeg var ikke god i noe. Nå, i voksen alder er jeg heller ikke akkurat redd for å bevege meg. Jeg blir fortsatt fort anpusten, men det må jeg bare leve med. Gikk 15 km i fjellet i sta. Liker å gå i litt vanskelig terreng. Så kan jeg godt sykle litt i skogen. Prøver å få disse hundene mine til å like sykkelturer. Han ene liker forsåvidt det meste, han andre er litt mer opptatt av å spare på energien og ikke bruke den på tull som å løpe ved siden av en sykkel   Men bortsett fra at jeg går et par turer hver dag så er hundesport det nærmeste jeg kommer sport og idrett og det er sjeldent ekstremt fysisk krevende (selv om jeg har lagt spor på steder det viser seg at hunden kommer seg veldig mye lettere fram enn meg og jeg har nærmest hengt på slep etter og blitt veldig svett )
Sport på tv har jeg rett og slett ikke ro nok i kroppen til å følge med på. Ikke at jeg tror det hadde interessert meg uansett. Når jeg tenker meg om så har jeg ikke sett på noe på tven siden mars. Da røyk enten antenna eller dekoderen og jeg har ikke somlet meg til å finne ut hva enda

[AnonymBruker]

Ikke for å skryte men kart og kompass kan jeg bruke. Vi hadde tur på Høvringen i småskolen og lærte dette der. Husker vårt rom ( ei som het Vera og jeg)fikk " Skiløperen" ( en litt rar metallfigur som vi sluttligen ga til læreren på skolen da vi kunne jo ikke dele den i to deler) til odel og eie.

husker i samme småskole vi meldte oss som frivillig å stod å dirigerte fotgjengere på gangfeltet utenfor skolen Læreren forsikret at det ville innebære en ennå ikke bestemt premie. Siste dagen kom han  sa at noe premie var ikke funnet rom for. Så sånn var det.Vi ble jo litt skuffet da selvsagt så frivilligheten fikk jo en knekk.

Husker vi hadde kurs i Røde Kors også men det var ikke slik at de kunne gi noe diplom allikevel siste dag. Voksne er rare ofte.

Og nå er man merkelig nok voksen selv.

Har ofte gått forbi den gamle skolen der vi gikk. Klokka oppe på veggen står på ti over halv ni nå hele tiden. Med andre ord. Ennå tid til å rekke første time ( hvis man skynder seg litt)

Anonymkode: 27a51...3cb