Kan noen huske

[Gjest Maggie55]

Kan noen huske sin første kontakt med media? Bildet i avisen etter idrettsdag på småskolen? Omtale som del av ulykke? Hundeslagsmål?Klassebilde? (Russeavis eller russealbum med beskrivelse av de enkelte.) Temadag på Høgskolen?

Mitt poeng er at vi snart er ingenting snart uten media eller som medium. Vi er avhengig av at media formidler ressursmangel i skolen. Riktig fremstilling av hendelsesforløp. Eller regner vi instinktivt med at mye kan være galt eller at ting er veldig politisk eller subjektivt vridd?

Mange har kanskje vært" fem på gaten " opptil flere ganger.

Hvilken rolle mener dere at media burde ha?( jeg jobber ikke i media)

Jeg føler ofte at problemer ofte tilsløres mer enn belyses.På den annen side menneskelige hensyn kan vel aldri legges nok vekt på.

[AnonymBruker]

Jeg er født på 60 tallet. Jeg var begynt på skolen da jeg så TV for første gang. Det var sterke inntrykk som jeg enda husker. De første barneårene satt min mor og mine søsken sammen i sofaen hver kveld og hørte på et barneprogram på radioen. Det var tidlig kveld men vi gikk rett til sengs da damen på radioen sa god natt til alle barn. Jeg brukte mye tid til å lese , tenke og filosofere over livet i barne og ungdomsår. Lekte mye ute og var aktiv. Ser at media stjeler mye av mine barn sin tid. Mine meninger var veldig preget av hva foreldre og lærere sa men mine barn er preget av media. 

Anonymkode: 7c9f9...dc2

[laban]

1 time siden, Maggie55 skrev:

Kan noen huske sin første kontakt med media?

Jeg var avbildet i Aftenposten i forbindelse med et kretsturnstevne og en korkonsert mens jeg gikk i barneskolen.  Ikke alene med navn, men på et foto av mange deltakere, likevel slik at jeg kunne kjennes igjen hvis man så godt etter. 

Det var også noen fra et ukeblad og tok bilder (i farger med noen helt spesielle blitzer med blåaktig lys!) i klasserommet vårt da vi gikk i første eller andre klasse.  Bildet skulle brukes som et illustrasjonsfoto til en artikkel om skolepulter.  Den gangen hadde ukebladene åtte ukers trykningstid, så vi ventet og ventet...  Jeg satt på én av de to rekkene som ble tatt bilde av, og de noterte fornavnene våre, så jeg trodde jeg var med på bildet.  Men pga. et eller annet bak i klasserommet (en vask eller noe sånt), kom ikke alle på begge rekkene med på det ferdige bildet, det viste én hel rekke og bare en del av den andre.  Jeg var en av dem som ble "klippet bort".  Jeg husker fremdeles hvem av guttene som fikk beskjed om å sitte med hånden i været, og at navnet til en av de andre guttene var litt unøyaktig (Tor i stedet for Tore) i billedteksten. 
 

2 timer siden, Maggie55 skrev:

Riktig fremstilling av hendelsesforløp. Eller regner vi instinktivt med at mye kan være galt eller at ting er veldig politisk eller subjektivt vridd?

Hvis man noen gang har lest / sett medias framstilling av en sak man kjenner veldig godt, ser man hvor unøyaktig den kan bli, selv når det ikke har noe med vinkling / synsing å gjøre, bare rene fakta.  Det er viktig å ta med seg den skepsisen til andre saker også.

[påskelilje]

Jeg var i avisen sammen med søster og to fettere da min bestefar hadde dyrket en enorm reddik en gang  Han ville ikke selv i avisen, men syntes det var gøy om vi barnebarna viste den frem. Jeg var kanskje ti år da.

Og så ble jeg nevnt ved navn etter et orienteringsløp en gang i femte klasse. Ikke noe bilde.

Da jeg var ungdom, vant jeg en gang en skrivekonkurranse. Da kom journalisten hjem til oss og intervjuet meg ordentlig hjemme i stua. Stort bilde, og veldig stas 

[Gjest Xtra]

Jeg drev aktivt med idrett i ungdommen og hadde i forbindelse med det ofte navnet i avisen og enkelte ganger også bilde.

 

Husker også at ungene i veien arrangerte "basar" til inntekt for gode formål da jeg var liten (8-10 år?), og i denne forbindelse var det flere ganger bilde i lokalavisen.

 

Omtrent på samme tid var bildet av klassen i lokalvisen i forbindelse med flere ting, f.eks. Luciatog på gamlehjemmet.

 

Da jeg var ca. 12 år var jeg på TV i forbindelse med et idrettsarrangement.

 

Litt av en barnekjendis! .

[AnonymBruker]

Jeg var ganske fantasifull som barn. Skrev en stil på barneskolen som kom i avisen. 

Anonymkode: 7c9f9...dc2

[Lillemus]

Da jeg gikk i barnehagen/førskolen var et tv-team der på min 7-årsdag og filmet til et program på tv, så jeg var tv-stjerne i ung alder.  

Har vært med på "5  på gaten" i en lokalavis to ganger.   Har også vært intervjuet i forbindelse med jobben og kommet på trykk med bilde et par ganger.

[emilie321]

Har hatt både navn og bilde i lokalavisen mange ganger i mine barn- og ungdomsår, i forbindelse med idrett. I både ski, svømming og seiling.

Har også vært med på " 5 på gaten" i lokalavisen 2 ganger.

Har en gang som voksen blitt intervjuet og tatt bilde av i Aftenposten. Mine onkler og tanter holdt på å få kaffen i vrangstrupen da de en mandagsmorgen satt å bladde i avisen og så plutselig så meg avbildet på nesten halve siden i Aftenposten. De ante ingenting. Fikk skryt av dem og andre som kjente meg, men nærmeste familie ble skikkelig sure på meg.

[Gjest Maggie55]

Så mye fint og verdifullt dere husker😊

[påskelilje]

På ‎30‎.‎08‎.‎2017 den 9.49, Lillemus skrev:

Da jeg gikk i barnehagen/førskolen var et tv-team der på min 7-årsdag og filmet til et program på tv, så jeg var tv-stjerne i ung alder.  

Har vært med på "5  på gaten" i en lokalavis to ganger.   Har også vært intervjuet i forbindelse med jobben og kommet på trykk med bilde et par ganger.

Jeg har også vært i media flere ganger i forbindelse med jobben - en gang faktisk på Dagsrevyen

[påskelilje]

På ‎30‎.‎08‎.‎2017 den 11.10, emilie321 skrev:

Har hatt både navn og bilde i lokalavisen mange ganger i mine barn- og ungdomsår, i forbindelse med idrett. I både ski, svømming og seiling.

Har også vært med på " 5 på gaten" i lokalavisen 2 ganger.

Har en gang som voksen blitt intervjuet og tatt bilde av i Aftenposten. Mine onkler og tanter holdt på å få kaffen i vrangstrupen da de en mandagsmorgen satt å bladde i avisen og så plutselig så meg avbildet på nesten halve siden i Aftenposten. De ante ingenting. Fikk skryt av dem og andre som kjente meg, men nærmeste familie ble skikkelig sure på meg.

Hvorfor ble de sure på deg???

[emilie321]

22 timer siden, påskelilje skrev:

Hvorfor ble de sure på deg???

Fordi jeg var åpen om min psykiske lidelse. Det var hysj hysj. Min far var en kjent mann i byen og jeg kommer fra en såkalt "fin" familie (iallefall mente de at de var bedre enn veldig mange andre)  Jeg har vært den vanskelige og håpløse som alltid har protestert mot at noen er bedre enn andre.