Begravelse for bare de nærmeste

[AnonymBruker]

En i familien er død, og hun ønsket en stille begravelse for kun de nærmeste, og at ikke dødsfallet ble annonsert før etter begravelsen. Dersom ingen naboer eller venner får vite om begravelsen, blir det vel 7-10 personer til stede. Jeg har aldri vært i en slik begravelse før. Hvordan gjøres det med sang og minnetale? Med 6 personer som skal bære, blir det jo bare 1-4 i følget ut til graven. Synes det høres så trist ut at ikke flere skal få være med (hun som døde hadde ingen stor omgangskrets, men noen var det jo).

Har noen av dere vært i en slik begravelse?

Anonymkode: 8e7f3...b14

[Lillemus]

Ettersom dette var avdødes ønsker skal det selvfølgelig foregå slik, men jeg skjønner at det kan føles stusselig. 

[gullfisk]

Begravelser er triste uansett. Tenker det kan være vel få fint, nå vet dere at avdøde ønsket det slik, sammenlignet med når det kommer veldig få og det kunne vært flere. Minnetaler kan være fine i en slik setting, musikk kan dere vel lytte til hvis ikke dere er glade i å synge.

[Kitina]

Jeg vil råde dere til å få en solist til å synge et par sanger. Jeg har vært i begravelser med fullsatt kirke og i begravelser der alle fikk plass på halvannen rad. I "små" begravelser syns jeg det gjør seg godt  med en solist. Koster ikke så mye. 

[Gjest Maggie55]

Jeg var bare en utenom presten som forettet  og organisten som spilte og representanten fra begravelsesbyrået pluss en ukjent som jeg aldri så fordi jeg følte meg så syk og dårlig at jeg orket ikke snu meg. Men noen hadde hengt opp sola på himmelen heldigvis dog det var altfor varm sommerdag.Jeg valgte å komme gående til forettelsen bare med en orkidé men kisten var pent pyntet i rødt hvitt og blått.Presten og organisten ( bak et innelukket)var utrolig støttende og snille. Var så omtåket selv at jeg nesten ikke forstod når det var " over" Min mor var for syk til å være til stede. Fikk klem av begravelsesagenten og alt var høytidelig og fint.Første begravelse jeg selv har vært nærmeste pårørende og nå også helt alene.

Til slutt spilte organisten ut mot havet og sang så vakkert. Jeg er så takknemmelig for hun sang så vakkert.😊

Heldigvis hadde vi god råd ved denne korsvei😊

[AnonymBruker]

23 timer siden, Maggie55 skrev:

Jeg var bare en utenom presten som forettet  og organisten som spilte og representanten fra begravelsesbyrået pluss en ukjent som jeg aldri så fordi jeg følte meg så syk og dårlig at jeg orket ikke snu meg. Men noen hadde hengt opp sola på himmelen heldigvis dog det var altfor varm sommerdag.Jeg valgte å komme gående til forettelsen bare med en orkidé men kisten var pent pyntet i rødt hvitt og blått.Presten og organisten ( bak et innelukket)var utrolig støttende og snille. Var så omtåket selv at jeg nesten ikke forstod når det var " over" Min mor var for syk til å være til stede. Fikk klem av begravelsesagenten og alt var høytidelig og fint.Første begravelse jeg selv har vært nærmeste pårørende og nå også helt alene.

Til slutt spilte organisten ut mot havet og sang så vakkert. Jeg er så takknemmelig for hun sang så vakkert.😊

Heldigvis hadde vi god råd ved denne korsvei😊

Det du skrev i går, gjorde veldig inntrykk på meg. Det har ligget i bakhodet mitt og kommet inn i hjertet mitt, og jeg ble så lei meg for at det finnes noen som faktisk ikke har NOEN sammen med seg i begravelsen til en de har vært glad i... Selv om du var alene, så høres det ut som om begravelsen ble en vakker og verdig seremoni som du kan tenke tilbake på med en viss glede.

Klem

Anonymkode: 8e7f3...b14

[AnonymBruker]

Takk for innspill fra dere andre også. Vi har hverandre, og hun som døde hadde oss.

Begravelsen blir sikkert fin, selv om vi blir få.

Anonymkode: 8e7f3...b14

[AnonymBruker]

Jeg har slitt psykisk noen år og har isolert meg litt. Jeg har lekt mye med dødstanker og har spesielt tenkt på min egen begravelse. Tanken på at det skulle komme mange er veldig ubehagelig. Jeg ville bare hatt mine nærmeste der. De som jeg stoler på og jeg vet elsker meg. 

Anonymkode: 56bc1...baf

[AnonymBruker]

Tusen takk dere også for at dere delte. Ofte er det slik at når man kommer opp i alder spesielt så kan det faktisk være at mange som ellers ville vært personlig til stede ved slutten selv er rammet av alvorlige lidelser som kreft eller psyke. Jeg vet om to eller tre som nok hadde vært der selv ,dersom de ikke akkurat da var inne for kreftoperasjoner selv eller deres nære.( Vi fikk også så skjønne blomster fra naboer og dem etter det stod i avisen. )Derfor valgte vi å avertere først etter begravelsen var funnet sted men når begravelsesagenten spurte om de skulle gi tidspunkt for begravelsen hvis noen ringte dem så sa jeg ja til dette. Selv om jeg var nærmeste pårørende til vedkommende som gikk bort har jo et menneske et liv utenom familien også så det føltes riktig.( Helt symbolsk At døren var åpen for den fremmede liksom.)

Neste gang begravelse blir aktuelt hos oss tror jeg vi vil bare velge helt minimum. Kanskje bare urnenedsettelsen.

Anonymkode: 5637b...503

[AnonymBruker]

Begravelsen ble fin. Vi var bare åtte personer, men det var vi nærmeste som hun hadde vært mest knyttet til.

Presten holdt minnetale og det gikk fint med både salmer og bæring.

Anonymkode: 8e7f3...b14

[AnonymBruker]

Jeg var i en meget spesiell begravelse til et nært familiemedlem. Dødsfallet ble etterforsket som drap, og ektefellen var siktet. Ektefellen satt alene sammen med fengselsspresten. Utgangene var bevoktet av sivil politi. Kun de aller nærmeste fikk komme. Vi fikk heller ikke lov til å fortelle noen om begravelsen før den hadde funnet sted av hensyn til bl.a etterforskningen. Vi var veldig få. Det er min erfaring med få i begravelse. 

Anonymkode: 808e7...04f

[Gjest Kanuttius]

Jeg synes det høres fint ut med en liten begravelse. Jeg har vert i en slik en gang, da var det en baby som ble begravet. Det var ingen taler. Vi møtte i kapellet og når alle var kommet gikk vi ut og listen ble senket. Da så presten det som alltid blir sagt ved graven og vi sang en salme.