Når folk ikke forstår!!!!

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hva gjør man da?Man prøver å forklare hvordan,hvorfor,hva som skjer,hva man er redd for,hva som skaper problemer,men.....til ingen nytte.

Hva gjør man når selv ikke kjæresten forstår?Vet han prøver,men det er ikke godt nok(stygt å si det).Han gjør angsten min verre,ved å ikke ta frykten min på alvor.Kan jeg be psykologen om en time til ham der hun kan forklare ham hvordan det føles og at han må ta meg på alvor?

Tungt dette her,gitt......

Trist hilsen fra

[Gjest miss]

Det kan være greit å arrangere et møte hvor også kjæresten din er med. Kanskje lettere å få forklart hvordan ting er når psykologen kan hjelpe til med å forklare. Tror ikke psykologen din vil ha noe i mot et slikt møte. Spør psykologen din neste gang du er der om dere ikke kan invitere kjæresten din på en samtale.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det kan være greit å arrangere et møte hvor også kjæresten din er med. Kanskje lettere å få forklart hvordan ting er når psykologen kan hjelpe til med å forklare. Tror ikke psykologen din vil ha noe i mot et slikt møte. Spør psykologen din neste gang du er der om dere ikke kan invitere kjæresten din på en samtale.

Hva er å forstå?

Vi i psykiatrien hører ofte klager om at en ikke blir forstått. Svært få kan si hva den/de andre skal gjøre for at en skal føle seg forstått.

Konkret - hva skulle kjæresten din gjøre for at du skulle føle at han forsto deg?

[thinkerbell]

Hva er å forstå?

Vi i psykiatrien hører ofte klager om at en ikke blir forstått. Svært få kan si hva den/de andre skal gjøre for at en skal føle seg forstått.

Konkret - hva skulle kjæresten din gjøre for at du skulle føle at han forsto deg?

Det er merkelig at det skal være så vanskelig... for.. det hele er da ganske enkelt.. Det handler nemlig om de små tingene... de er små..men gud så viktige..

En varsom klem, en telefon, et blikk som sier at.. jeg ser at du har det vondt.. er det noe jeg kan gjøre, en hånd som aldri slipper taket i deg, et menneske som tar kontakt/initiativ ..selv om du vil være alene, en venn som takler at du sparker og gråter, en terapeut som tar deg på alvor i samtalen og hvor du får følelsen av å være beydningsfull... akkurat der og da, en terapeut som ikke gir deg opp.. men som vil deg frisk.. og minner deg gjenntatte ganger på akkurat det..

Vi er alle forskjellige... men akkurat dette drister jeg meg til å si at er ganske lik for de aller fleste.

[thinkerbell]

det er så uendelig vondt det der.... og jeg skjønner godt at du er sliten.. Vær modig (selv om det er uhorvelig vanskelig..) si ifra.. ta kontakt med terapeuten din...

det er noen dager siden du skrev dette...jeg ville bare si.. at jeg håper det går ok med deg..

*klem*

-bella-